Noen som kjenner seg igjen?

[AnonymBruker]

Vil bare få ut litt..

Ser andre jenter, spesielt de som er yngre enn meg, de er tynne å fine.. Sånn som jeg var. Ikke bare de som er tynne, men de som er velproposjonert. Fint å ha litt kjøtt på bena, men jeg har stor mage, store håndtak og litt dobbelhake..

Jeg har lyst til å føle meg fin igjen! Jeg begynner å trene igjen og prøver å spise sunt og mindre mengder. Noen ganger klarer jeg det, jeg blir fin igjen, også plutselig så har jeg "ramlet av" frotser i godteri og legger på meg på en måned det jeg har brukt 3 måneder å ta av.

Men for det meste så begynner jeg, også er det noe som får meg nedfor igjen. Da trøster jeg meg selv med godsaker, så blir jeg kanskje enda mer nedfor fordi jeg ikke klarer dette heller.. Føler meg ubrukelig, og trøstespiser godteri.. Bare for å føle meg enda værre når jeg har spist opp alt.

Å få meg nedfor kan være veldig enkelt. Ikke si hei og smil til meg. Jeg vet at jeg sikkert overdriver, men en liten "stemme" sier at du er sur på meg, du liker meg ikke, jeg har gjort noe galt.. Noen ganger klarer jeg å ignorere det, andre ganger ikke.

Ny jobb, opplæring.. Jeg føler meg overveldet, jeg kommer ikke til å klare dette, jeg vet ikke hvor lenge jeg kan klare dette, jeg blir så stresset, usikker.. Jeg har lyst til å slutte. Men jeg kan jo ikke det, jeg har sagt ja til dette, jeg har forplitktet meg.Og hvis jeg slutter nå, kommer jeg aldri til å få en jobb igjen.

Men tenk om jeg ikke takler det, når opplæringen er ferdig....

Jeg er redd jeg er på vei inn i en dårlig periode.. Jeg får dårlige perioder, da blir jeg ekstra lett lei meg, deppa, sint, sliter med dårlig samvittighet, føler ikke for å gjøre noe, føler at ting er håpløst..

Men noen ganger føler jeg meg sånn som jeg burde være hele tiden. Glad, tålmodig, positiv, har ideer som jeg til og med kanskje begynner på.. Men selv da så vet jeg at det ikke kommer til å vare. Noen dager, en uke..

Men mest så er jeg sånn ca normal, men normalen er nærmere de dårlige periodene enn de gode...

Nå er jeg redd for hvordan det vil gå med den nye jobben, hvis jeg får en skikkelig dårlig periode... Da blir jeg lettere stressa, redd, lei meg. Fryktelig selvkritisk, blir min egen verste fiende. Mangler den vanlige rustningen som trengs til å takle andres sure miner, skarpe kommentarer og dårlige dager uten å ta alt så personlig.

Jeg har snakket LITT med legen, men klarer ikke å si alt. Men selv om jeg selv ba om å bli henvist til psykolog så fikk jeg ikke det.

Han mente det er normalt å være litt nedfor av og til..

Takk, til de som evt gadd å lese alt dette.

Anonymous poster hash: fd8b8...389

[AnonymBruker]

Og angst.. Jeg er mest plaget med det i dårlige perioder, litt i normalen og ikke noe i gode.

Anonymous poster hash: fd8b8...389

[heiduderborte]

Jeg syntes du skal starte på nytt. Mandag er en fin dag å starte på nytt.

La oss gjøre det sammen Ting blir enklere hvis du skriver ned og deler med andre

[AnonymBruker]

Nope, kjenner meg på ingen måte igjen.

Anonymous poster hash: e1a29...ade

[AnonymBruker]

Jeg syntes du skal starte på nytt. Mandag er en fin dag å starte på nytt.

La oss gjøre det sammen Ting blir enklere hvis du skriver ned og deler med andre

Hvordan starter man på nytt?

Anonymous poster hash: fd8b8...389

[heiduderborte]

Hvordan starter man på nytt?

Anonymous poster hash: fd8b8...389

Bokstavelig talt gjøre noe mer drastisk for å få en ny start, gjøre noe du aldri har gjort før feks, ta deg en ferie, gjør akkurat det DU føler for. Sett deg ned, pust inn og idet du puster ut legger du alle beskymringer til side.

Rydd huset, kjøp inn ny og spennende mat, kjøp nytt treningstøy, prøv en ny vri på maten du lager, gjør hverdagen annerledes, kjøp/lei en bok om motivasjon, og i kveld så SKAL du ta en joggetur, ikke tenk på det, bare gjør det, okei? (det skal jeg også om jeg gidder.. NEI jeg SKAL) også hver gang en negativ tanke kommer inn i hodet ditt, så skriv nøyaktig den tanken ned på et papir, også skriver du hva du kan (SKAL) gjøre for å få den til å forsvinne. Og sett alltid spørsmål til alle valg du gjør i hverdagen.

En annen teknikk jeg bruker er å gjøre ting jeg ikke vil, vi i norden er bortskjemte og liker å smyge oss unna ting vi syntes er ubehagelig, eller gå for det behagelige. Personlig må jeg spare penger (fattig student) og hadde en dag tenkt til å kjøpe noen myke tøfler på tilbud, de var jo så billige! men vet du hva? jeg kjøpte de ikke. Da kan jeg heller fryse på beina, fordi tøfler trenger jeg jo egentlig ikke, og dessuten ville det vært å skjemme meg bort enda mer. Av en eller annen grunn blir jeg litt gladere av meg selv når jeg faktisk gjør noe uforventet av meg selv.

Hold hodet hevet, skyv frem brystkassen og smil til alle rundt deg. Våkne opp og si til deg selv hvordan du ønsker at dagen idag skal bli, og se deg for deg, hvordan skal maten min se ut, smake og lukte, hvilken person ønsker du skal våkne opp idag? Er det en lat, sur, deprimert og fæl person, eller en sprek, smilende, godluktende person?

-Hold meg oppdatert, TS

Endret 26. oktober 2014 av heiduderborte

[Gjest Terra.]

Vet du, jeg har vært på begge sider. Både det å trøstespise litt og det å ha vært så sliten at jeg nesten ikke har orket mat. Når jeg mistet all matlyst så jeg faktisk opp til alle dem jeg møtte på min vei som veide godt over det som er anbefalt, jeg så på dem som sunne og friske rett og slett! :-) Nå har jeg heldigvis greit å bli sunn og frisk selv med matlyst og bare koser meg med at det er luksus å ha matlyst. (Hadde magekatarr).

Så vær glad i den du er uansett om du er si eller så og tenkt på å gi kroppen nok næring og mosjon og "åndelig/mental" føde etter behov. Det tror jeg er viktig.

Og ja, både opp og nedturer det er helt alminnelig. Den som ikke av og til er litt nede har ikke omløp i hodet og tanker tenker jeg da hehe... ;-)

Endret 26. oktober 2014 av Terra.