AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2014 #1 Skrevet 26. oktober 2014 Jeg jobber innenfor finans, er 40 år så mulig jeg gjennomgår en krise av noen slag.. Jeg tjener bra, og har alt på stell ellers i livet, men det store spørsmålet har dukket opp- hva vil jeg egentlig gjøre resten av min karriere? Ganske så overraskende vil jeg ut, jeg vil inn på noe annet, noe yrkesfaglig- kanskje akupunktur, healing og relasjon. Jeg har ikke turt å si noe om dette til noen, min krets er det kun mennesker som higer etter grader, høye stillinger og materialistiske goder, for meg blir dette mer og mer meningsløst.. Pokker, jeg har jo ikke noe LIV, ingen tid til mann og barn, ingen tid til venner- jeg jobber masse og tar noen studiepoeng på kvelden og jeg innser at både jeg og barna lider under dette- jeg vil jo ikke, det bare forventes liksom og jeg har vært dum nok til å sette meg på karusellen. Jeg vet at jeg ikke kommer til å overbevise alle i min krets, de vil antagelig si at jeg har mistet vettet... Men selv mener jeg at jeg har tatt til vettet! Jeg trenger ikke å tjene så mye, nok til tak og mat på bordet.. Hvordan er det med omskolering til feks akupunktur ? Er dette innunder Lånekassen ?Anonymous poster hash: 24520...3c9 1
Hypnotica Skrevet 26. oktober 2014 #2 Skrevet 26. oktober 2014 Kanskje du f.eks kunne oppsøkt en privat psykolog og diskutert hva du vil videre med livet ditt, tanker, følelser. Rett og slett litt selvutvikling? 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2014 #3 Skrevet 26. oktober 2014 Hvis du ikke er lykkelig med det du gjør nå, synes jeg du skal omskolere deg. Du har såpass mange år igjen i arbeidslivet, at det er viktig at du gjør noe du trives med. Anonymous poster hash: dc58a...a55 5
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2014 #4 Skrevet 26. oktober 2014 TS her.. Ja det er en god ide, men jeg er redd jeg også skal møte motstand her, bli klassifisert innunder en krise- sykemeldt og utbrent istedenfor å bare satse på noe annet.. Anonymous poster hash: 24520...3c9
Gjest Ive Lina Skrevet 26. oktober 2014 #5 Skrevet 26. oktober 2014 Sats på noe annet. Ikke bry deg om hva andre mener. Følg hjertet og interessene dine - du har mange år igjen i arbeidslivet og det er ingen vits å fortsette en galopp som du gjør nå dersom du føler at det er feil for deg. 2
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2014 #6 Skrevet 26. oktober 2014 Jeg er 33 og min plan er å hoppe av karusellen når jeg er 40 og dyrke gulerøtter elns Tjener gode penger nå da, så må bare være litt smart, så håper jeg det skal gå Anonymous poster hash: 7f8a3...478
Gjest Badabing Skrevet 26. oktober 2014 #7 Skrevet 26. oktober 2014 Jeg har en i familien som opprinnelig hadde en toppjobb i et stort konsern, før han på din alder hoppet av og begynte med coaching og en type alternativ greie (husker ikke hva det heter i farten). Siden han i tillegg hadde en bra utdanning og gode referanser, har han fortsatt å tjene greit med penger samtidig som han gjør noe han ikke blir helt utmattet av. Har også en venn som hadde en god stilling som advokat men som begynte å skrive bøker og dyrke frukt i stedet. Tror ikke det er så unormalt at noen får nok 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2014 #8 Skrevet 26. oktober 2014 Jeg jobber innenfor finans, er 40 år så mulig jeg gjennomgår en krise av noen slag.. Jeg tjener bra, og har alt på stell ellers i livet, men det store spørsmålet har dukket opp- hva vil jeg egentlig gjøre resten av min karriere? Ganske så overraskende vil jeg ut, jeg vil inn på noe annet, noe yrkesfaglig- kanskje akupunktur, healing og relasjon. Anonymous poster hash: 24520...3c9 Så fantastisk flott at du tar deg tid til å kjenne etter og har lyst til å legge om kursen. Det er så mange som ikke lytter til seg selv og hva de egentlig ønsker av livet. Har ikke så mye annet å bidra med. Vil bare si Gratulerer, og lykke til videre! Dette blir så bra! Anonymous poster hash: 8624f...2f4
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2014 #9 Skrevet 26. oktober 2014 TS her... Trodde jeg skulle bli pepret om hvor teit jeg er, så dette var oppløftende svar😊jeg gruer meg fryktelig til å lansere planene mine for mannen min, jeg er så redd han blir skuffet over meg! Han er på jobbreise og kommer hjem i morgen .. Jeg har allerede sendt Mail til skolen, at jeg ikke kommer noe mer og har takket for meg. Dette er fryktelig ensomt kjenner jeg, hjertet dundrer og klumpen i magen er forferdelig! Anonymous poster hash: 24520...3c9 1
Gjest Ive Lina Skrevet 26. oktober 2014 #10 Skrevet 26. oktober 2014 TS her... Trodde jeg skulle bli pepret om hvor teit jeg er, så dette var oppløftende svarjeg gruer meg fryktelig til å lansere planene mine for mannen min, jeg er så redd han blir skuffet over meg! Han er på jobbreise og kommer hjem i morgen .. Jeg har allerede sendt Mail til skolen, at jeg ikke kommer noe mer og har takket for meg. Dette er fryktelig ensomt kjenner jeg, hjertet dundrer og klumpen i magen er forferdelig!Anonymous poster hash: 24520...3c9 Lykke til - jeg er faktisk litt misunnelig. Er nesten ti år eldre enn deg og har tenkt samme tanken lenge. Hadde jeg vært ti år yngre så hadde jeg hoppet av og tatt sykepleierutdannelse. Kommer også til å hoppe av stress-karusellen snart - og finne meg en kosejobb resten av mitt yrkesaktive liv. 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2014 #11 Skrevet 26. oktober 2014 TS her... Trodde jeg skulle bli pepret om hvor teit jeg er, så dette var oppløftende svarjeg gruer meg fryktelig til å lansere planene mine for mannen min, jeg er så redd han blir skuffet over meg! Han er på jobbreise og kommer hjem i morgen .. Jeg har allerede sendt Mail til skolen, at jeg ikke kommer noe mer og har takket for meg. Dette er fryktelig ensomt kjenner jeg, hjertet dundrer og klumpen i magen er forferdelig! Å endre kurs innenfor arbeidslivet blir en aldri for gammel til. Min mormor (82 år) tok sin siste eksamen for seks år siden. Hun har arbeidet privat i flere år, når hun tok ny utdannelse i en alder av 60. Hun sluttet for øvrig å jobbe for tre år siden... Synes du er utrolig tøff! Kjenner flere som tenker i samme baner, men er for redd for å hoppe ut i det. Så lenge du er lykkelig, burde din mann støtte deg i valgene. Om du ikke har snakket med han om ønske over endringer, vil jeg anbefale deg å forklare han det ordentlig, slik at han forstår hvorfor dette er viktig for deg. Masse lykke til, du er BRA! Anonymous poster hash: 18b30...d4f
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2014 #12 Skrevet 26. oktober 2014 Å endre kurs innenfor arbeidslivet blir en aldri for gammel til. Min mormor (82 år) tok sin siste eksamen for seks år siden. Hun har arbeidet privat i flere år, når hun tok ny utdannelse i en alder av 60. Hun sluttet for øvrig å jobbe for tre år siden... Synes du er utrolig tøff! Kjenner flere som tenker i samme baner, men er for redd for å hoppe ut i det. Så lenge du er lykkelig, burde din mann støtte deg i valgene. Om du ikke har snakket med han om ønske over endringer, vil jeg anbefale deg å forklare han det ordentlig, slik at han forstår hvorfor dette er viktig for deg. Masse lykke til, du er BRA! Anonymous poster hash: 18b30...d4f Wow! For en inspirerende mormor!😊😊 Jeg får stålsette meg til morgendagen, min mann er fornuftig, men et glødende engasjement rundt dette vil jeg nok ikke få! Derfor sa jeg opp skoleplassen nå før han kommer hjem og overbeviser meg om at hard jobbing og samfunnsnyttighet er det som gjelder! Det vil bli maaaange samtaler nå, og jeg er faktisk redd at han vil se på meg som om jeg har mistet fotfeste og går fra meg innenfor få år! Vet ikke om jeg undervurderer han nå, jeg håper det- jeg håper han vil vise seg som en mann som elsker meg uansett tittel! Anonymous poster hash: 24520...3c9
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2014 #13 Skrevet 26. oktober 2014 Jeg har akkurat sagt opp min jobb som daglig leder. Jeg følte jeg var på jobb døgnet rundt, året rundt. Alltid noen som MÅ ha tak i meg. Nå skal jeg begynne i en mellomlederstilling, med arbeidstid fra 8-15.30. Jeg gleder meg virkelig til dette! Jeg tror at jeg skal utnytte tiden i den nye jobben til å finne ut hva jeg skal gjøre med livet mitt. Om høy lønn virkelig er verdt så mye av tiden min. Lykke til! Anonymous poster hash: 3cfcd...296
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2014 #14 Skrevet 26. oktober 2014 Jeg har akkurat sagt opp min jobb som daglig leder. Jeg følte jeg var på jobb døgnet rundt, året rundt. Alltid noen som MÅ ha tak i meg. Nå skal jeg begynne i en mellomlederstilling, med arbeidstid fra 8-15.30. Jeg gleder meg virkelig til dette! Jeg tror at jeg skal utnytte tiden i den nye jobben til å finne ut hva jeg skal gjøre med livet mitt. Om høy lønn virkelig er verdt så mye av tiden min. Lykke til!Anonymous poster hash: 3cfcd...296 Så spennende! Godt å høre at vi er flere😊masse lykke til i ny jobb og med nye muligheter! TSAnonymous poster hash: 24520...3c9
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2014 #15 Skrevet 26. oktober 2014 Lykke til - jeg er faktisk litt misunnelig. Er nesten ti år eldre enn deg og har tenkt samme tanken lenge. Hadde jeg vært ti år yngre så hadde jeg hoppet av og tatt sykepleierutdannelse. Kommer også til å hoppe av stress-karusellen snart - og finne meg en kosejobb resten av mitt yrkesaktive liv. Dette er litt avsporing, men jeg lurer litt på; hva mener du med kosejobb? Jeg kan love deg at å være sykepleier ikke er noen kosejobb, slik jeg tolker at du mener det. I det hele tatt så lurer jeg litt på om dere er klar over hvor gode arbeidsbetingelser dere har i deres yrker? Nå vet jeg jo ikke detaljer rundt dette, men når dere skriver at dere (ts og Ive Lina) jobber innen finans, så vil jeg tro det innebærer god lønn, arbeidstid og betingelser forøvrig? Jeg skriver ikke dette for å provosere eller være frekk, jeg er genuint nysjerrig.Anonymous poster hash: ad1e4...a5c 1
Gjest Ive Lina Skrevet 26. oktober 2014 #16 Skrevet 26. oktober 2014 Dette er litt avsporing, men jeg lurer litt på; hva mener du med kosejobb? Jeg kan love deg at å være sykepleier ikke er noen kosejobb, slik jeg tolker at du mener det. I det hele tatt så lurer jeg litt på om dere er klar over hvor gode arbeidsbetingelser dere har i deres yrker? Nå vet jeg jo ikke detaljer rundt dette, men når dere skriver at dere (ts og Ive Lina) jobber innen finans, så vil jeg tro det innebærer god lønn, arbeidstid og betingelser forøvrig? Jeg skriver ikke dette for å provosere eller være frekk, jeg er genuint nysjerrig.Anonymous poster hash: ad1e4...a5c Å nei, misforstå meg rett. Jeg mener ikke at sykepleieryrket er en kosejobb. Det er knallhard jobbing, men en jobb med mening i motsetning til å sitte på kontor i 30 år. Når jeg snakker om kosejobb så mener jeg en jobb i en interiørforretning, et galleri, en bokhandel el. aller helst skulle jeg startet noe for meg selv.
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2014 #17 Skrevet 26. oktober 2014 Å nei, misforstå meg rett. Jeg mener ikke at sykepleieryrket er en kosejobb. Det er knallhard jobbing, men en jobb med mening i motsetning til å sitte på kontor i 30 år. Når jeg snakker om kosejobb så mener jeg en jobb i en interiørforretning, et galleri, en bokhandel el. aller helst skulle jeg startet noe for meg selv. Hiver meg på definisjon her jeg også- kosejobb må være en jobb som gir mening som du gleder deg til å gå til! Det er riktig at jeg har gode betingelser, men disse betingelsene blir for meg meningsløse når jeg føler at jobben spiser meg hel- jeg har ikke et sosialt liv, jeg har gått glipp av mange foreldremøter og fotballkamper og disse betingelsene er altså ikke lenger nok for meg! Derfor jeg skriver at både jeg selv og barna lider under dette. Det er rett og slett ikke lenger verdt det! TSAnonymous poster hash: 24520...3c9
kvinneguide Skrevet 30. desember 2014 #18 Skrevet 30. desember 2014 Lykke til - jeg er faktisk litt misunnelig. Er nesten ti år eldre enn deg og har tenkt samme tanken lenge. Hadde jeg vært ti år yngre så hadde jeg hoppet av og tatt sykepleierutdannelse. Kommer også til å hoppe av stress-karusellen snart - og finne meg en kosejobb resten av mitt yrkesaktive liv. Hvis du skal hopp av stress-karusellen og satse på kosejobb så er vel ikke sykepleie det rette?
Gjest Ive Lina Skrevet 30. desember 2014 #20 Skrevet 30. desember 2014 (endret) Hvis du skal hopp av stress-karusellen og satse på kosejobb så er vel ikke sykepleie det rette? Nei, det var ikke det jeg skrev heller. Jeg skulle ønske jeg hadde kommet på dette for mange år siden - da hadde jeg hoppet på sykepleierutdanningen. Ikke for å få en kosejobb - men for å få en mer meningsfylt jobb. Endret 30. desember 2014 av Ive Lina
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå