'Second hand Narcisism' ?

[Rapitap]

Jeg har en veninne som jeg nå mener har 'second hand narcisism'. (Så Dr.Phil program på TV3 forleden). Så med det mener jeg at hun ikke finner egenverd ved seg selv. Hun må ha andres aksept to feel good. For å leve. Om hun krangler med typen, så trøster jeg henne på telefonen i det uendelige, og hun er så langt nede at jeg nesten blir bekyrmret for om hun kommer til å gjøre noe skade på seg selv. Men så blir alt bra igjen om de har det bra i sitt forhold.

Hvordan skal jeg hjelpe henne? Er det noen som har noen erfaringer eller kunnskap om denne psykologiske betegnelsen: 'second hand narcisism'? Hvordan kan jeg hjelpe henne med dette uten å faktisk si til henne at jeg tror hun har dette syndromet eller hva jeg skal kalle det.

Har ikke lyst til å gjøre henne redd...

[Rapitap]

Ingenting å hente her under dette temaet? Merkelig.

[Gjest pace]

Kanskje hun bare føler seg generelt deprimert? :-(

[Hu i Svingen]

Det er vel ikke egentlig så nøye hva tilstanden heter?

Hvis venninnen din er deprimert så spiller det ingen rolle hva Dr. Phil måtte mene (hvem er det, forresten?)...

Synes forresten det er ganske naturlig hvis vanskeligheter i forholdet gir henne "lavere livskvalitet" mens det står på - er ikke det vanlig da?

[Rapitap]

Hm, jo, men slik har hun vært siden *tenke etter* 80 årene! Tenkte mer på at i dag så har mange symptomer og de fleste er glad når de får ett navn på det de sliter med. Det var jo derfor jeg postet dette da, i håp om det er noen som har vært til eller hørt om dette som en medisinsk-psykologisk betegnelse på hennes symptomer.

Det er og lettere og finne løsning på ting - når man vet hva det er det heter... Hun sliter generelt, det er ikke noe spesielt som har skjedd nå, det er ett resultat mange ting som har skjedd, men hun kommer seg aldri ut av det - ei heller opp.

*stille fortvilet*

Nå om dagen ringer hun 2-3 ganger og vi prater i flere timer. Jeg er den eneste hun betror seg til, men jeg føler at hun ikke vil hjelpe seg selv. Hun ser det ikke selv!! Kjempefrustrerende! Det er jo ikke andres ansvar å ta hånd om hennes ved og vel? Dette har de fleste innabords i seg selv, være sin egen venn, støttespiller og etc... Jeg vil jo være der for henne, men hvordan få henne til å bry seg om seg selv?

:klø:

[Gjest Anonymous]

Det er skummelt å stille diagnose selv, og så prøve å "behandle". Hva med å anbefale henne å gå til en lege eller psykolog? Det er da bedre med profesjonell hjelp enn at du sliter deg ut, siden det ikke ser ut som det hjelper likevel...

[Gjest Valhalla]

Jeg unngår slike folk,de er en byrde.