Hvorfor er det så provoserende?

[Gjest paramount]

Jeg lo Hva sier de når du sier det da?

Da sier de enten: HÆ????...eller * er det et reisebyrå?*....Noen blir provosert og dømmer utifra mitt utseende om at jeg som ser så bra ut..hvordan kan jeg være ufør.....Noen skjønner faktisk hva jeg mener!...slik du gjorde

[ekkoet]

Jeg har prøvd å tenke litt på dette og hadde nok ikke blitt provosert, men jeg lar meg generelt ikke provosere så lett. Hvis det er en mulighet for at folk fleiper antar jeg at det er det de har gjort.

Likevel kan jeg se at folk kan bli provosert.

Jeg synes samfunnsstrukturen hvor man tar vare på de som faller utenfor er god. Det som er dumt er selvsagt, som mange nevner, at det finnes folk som utnytter dette.

Jeg tror de finnes, de koster samfunnet (unødvendig mye), men hvor stort problem dette er har jeg egentlig ingen formening om. Det er synd at få skal ødelegge for de mange og tanken har ikke slått meg at noen jeg kjenner som har mottatt trygdeytelser har gjort dette for å utnytte systemet. (kan være jeg er naiv også, men det funker for meg)

Men det er ikke en menneskerett at de andre som jobber tar vare på deg. Om man ser på hvordan de som faller utenfor behandles i mange andre land skal man være glad for at man faktisk har et system. Når man først har trukket taperloddet og havnet på trygd skal man være glad for at man tidligere har trukket vinnerloddet og bor i et land hvor man har et system, hvor en ikke overlates til seg selv. For de fleste har trukket et taperlodd når man havner på trygd og "ingen" vil gå på trygd. Man vil bidra og føle man er en del av noe.

Samtidig skal man sette pris på at menneskene som jobber faktisk jobber for deg. De gir av sin tid og sin inntekt for at du skal kunne bli tatt vare på innenfor samfunnet. Når man da drar en spøk så drar man den tildels på deres bekostning. Jeg ser at dette kan oppleves som provoserende, spesielt om de i tillegg er uenige i hvordan trygdesystemet fungerer.

(Jeg bruker forresten ikke "du" og "deg" om noen spesifikke her, det var bare slik jeg skrev det).

Endret 28. oktober 2014 av ekkoet

[Gjest paramount]

Jeg har prøvd å tenke litt på dette og hadde nok ikke blitt provosert, men jeg lar meg generelt ikke provosere så lett. Hvis det er en mulighet for at folk fleiper antar jeg at det er det de har gjort.

Likevel kan jeg se at folk kan bli provosert.

Jeg synes samfunnsstrukturen hvor man tar vare på de som faller utenfor er god. Det som er dumt er selvsagt, som mange nevner, at det finnes folk som utnytter dette.

Jeg tror de finnes, de koster samfunnet (unødvendig mye), men hvor stort problem dette er har jeg egentlig ingen formening om. Det er synd at få skal ødelegge for de mange og tanken har ikke slått meg at noen jeg kjenner som har mottatt trygdeytelser har gjort dette for å utnytte systemet. (kan være jeg er naiv også, men det funker for meg)

Men det er ikke en menneskerett at de andre som jobber tar vare på deg. Om man ser på hvordan de som faller utenfor behandles i mange andre land skal man være glad for at man faktisk har et system. Når man først har trukket taperloddet og havnet på trygd skal man være glad for at man tidligere har trukket vinnerloddet og bor i et land hvor man har et system, hvor en ikke overlates til seg selv. For de fleste har trukket et taperlodd når man havner på trygd og "ingen" vil gå på trygd. Man vil bidra og føle man er en del av noe.

Samtidig skal man sette pris på at menneskene som jobber faktisk jobber for deg. De gir av sin tid og sin inntekt for at du skal kunne bli tatt vare på innenfor samfunnet. Når man da drar en spøk så drar man den tildels på deres bekostning. Jeg ser at dette kan oppleves som provoserende, spesielt om de i tillegg er uenige i hvordan trygdesystemet fungerer.

(Jeg bruker forresten ikke "du" og "deg" om noen spesifikke her, det var bare slik jeg skrev det).

Jeg tenker ofte på hvor *heldig* jeg og andre uføre er, som når det engang er sånn, at vi bor i Norge. Tør ikke engang tenke tanken på hvor jeg hadde vært dersom jeg bodde i USA..f.eks....

[AnonymBruker]

Jeg sliter meg også gjennom hverdagene...trust me! Men for meg er det så viktig å kunne ha galgenhumor...Men igjen; jeg skjønner litt mer andres reaksjoner så derfor vil jeg slutte å si det...

Det er provoserende for alle de av oss som går på jobb hver dag selvom vi sliter med angst og andre psykiske problemer.

Og det som provoserer meg mest er at svært mange av de som er syke og uføre aldri hadde vært det om ikke ordningene vi har her til lands muliggjør dette. Er sikker på at flesteparten av dagens uføre hadde klart seg gjennom arbeidslivet om det ikke var andre muligheter.

Anonymous poster hash: 60c86...348

[AnonymBruker]

Jeg tenker ofte på hvor *heldig* jeg og andre uføre er, som når det engang er sånn, at vi bor i Norge. Tør ikke engang tenke tanken på hvor jeg hadde vært dersom jeg bodde i USA..f.eks....

Da måtte du tatt deg selv i nakken og gått på jobb slik som jeg og flere andre som sliter daglig.

Anonymous poster hash: 60c86...348

[Gjest paramount]

Da måtte du tatt deg selv i nakken og gått på jobb slik som jeg og flere andre som sliter daglig.

Anonymous poster hash: 60c86...348

Når man ikke kan jobbe så sier det seg selv at man ikke kan det! Da måtte jeg ha tigget på gaten...det er realiteten for meg...

[AnonymBruker]

Det er jo ikke alltid gøy å måtte si at man er ufør, spesielt når man ser hvor hårsåre folk er i forhold til at han er jovial i forhold til sin egen situasjon. Verre for ham å ikke kunne jobbe enn for dem å høre en spøk om situasjonen hans.

Når det kommer til at folk reagerer, takler du det så er det helt greit hvis ikke burde du la vær for din egen del, for noen kommer til å reagere uansett, det er bare sånn det er.

Anonymous poster hash: 7a8c4...f22

[Gjest Sprettballen]

Det er provoserende for alle de av oss som går på jobb hver dag selvom vi sliter med angst og andre psykiske problemer.

Og det som provoserer meg mest er at svært mange av de som er syke og uføre aldri hadde vært det om ikke ordningene vi har her til lands muliggjør dette. Er sikker på at flesteparten av dagens uføre hadde klart seg gjennom arbeidslivet om det ikke var andre muligheter.

Anonymous poster hash: 60c86...348

Jeg håper av hele mitt hjerte at du aldri får oppleve hvor feil du tar!

[Gjest paramount]

Det er provoserende for alle de av oss som går på jobb hver dag selvom vi sliter med angst og andre psykiske problemer.

Og det som provoserer meg mest er at svært mange av de som er syke og uføre aldri hadde vært det om ikke ordningene vi har her til lands muliggjør dette. Er sikker på at flesteparten av dagens uføre hadde klart seg gjennom arbeidslivet om det ikke var andre muligheter.

Anonymous poster hash: 60c86...348

Jeg jobbet til jeg stupte i en alder av 38...og ble liggende. Hva jeg har vært igjennom fra nyfødt og frem til jeg fylte 42 vet du ingenting om så jeg syns vel du skal være litt mindre bombastisk i dine uttalelser om syke og uføre. Hva du klarer...eller andre syke som klarer å jobbe har jeg full respekt for...Forventer å få respekt tilbake for at jeg ikke klarer det!

[AnonymBruker]

Jeg jobbet til jeg stupte i en alder av 38...og ble liggende. Hva jeg har vært igjennom fra nyfødt og frem til jeg fylte 42 vet du ingenting om så jeg syns vel du skal være litt mindre bombastisk i dine uttalelser om syke og uføre. Hva du klarer...eller andre syke som klarer å jobbe har jeg full respekt for...Forventer å få respekt tilbake for at jeg ikke klarer det!

Det er mange av oss som har vært gjennom svært vanskelige ting i livet. Å komme seg opp og videre er faktisk er valg man må ta dersom man skal leve tilfredsstillende resten av livet.

Å bli ufør er å gi opp og det er ikke tilfredsstillende i mine øyne. Å dvele ved det vanskelige i livet er det samme som å gi det næring slik at det aldri slipper taket. Alle har et valg og man klarer det man vil - stort sett.

Anonymous poster hash: 60c86...348

[Gjest paramount]

Det er mange av oss som har vært gjennom svært vanskelige ting i livet. Å komme seg opp og videre er faktisk er valg man må ta dersom man skal leve tilfredsstillende resten av livet.

Å bli ufør er å gi opp og det er ikke tilfredsstillende i mine øyne. Å dvele ved det vanskelige i livet er det samme som å gi det næring slik at det aldri slipper taket. Alle har et valg og man klarer det man vil - stort sett.

Anonymous poster hash: 60c86...348

Nei ikke alle har muligheten til å foreta det valget! Hvem sier at jeg dveler ved min fortid? Du vet ikke noe om hva jeg har vært igjennom av verken det ene eller det andre. At stat/kommune påførte meg flere psykiske lidelser er noe jeg har akseptert og fått en av norgeshistoriens største erstatninger for...etter 2 rettsaker.....Jeg har lært meg å leve med min fortid og gjør det beste ut av hver eneste dag...uansett hvor jævlig tung den måtte føles. At du kaller det å gi opp å bli ufør.....den uttalelsen sier mye om deg og din holdning.

[AnonymBruker]

Nei ikke alle har muligheten til å foreta det valget! Hvem sier at jeg dveler ved min fortid? Du vet ikke noe om hva jeg har vært igjennom av verken det ene eller det andre. At stat/kommune påførte meg flere psykiske lidelser er noe jeg har akseptert og fått en av norgeshistoriens største erstatninger for...etter 2 rettsaker.....Jeg har lært meg å leve med min fortid og gjør det beste ut av hver eneste dag...uansett hvor jævlig tung den måtte føles. At du kaller det å gi opp å bli ufør.....den uttalelsen sier mye om deg og din holdning.

Vel, du spør og jeg svarer. Du vet sikkert også veldig godt at det er mange i dagens samfunn som sliter, men som aldri søker uførestønad og/eller mottar store erstatninger. Da er det klart du provoserer mange ved dine "morsomme" kommentarer.

Anonymous poster hash: 60c86...348

[Gjest paramount]

Vel, du spør og jeg svarer. Du vet sikkert også veldig godt at det er mange i dagens samfunn som sliter, men som aldri søker uførestønad og/eller mottar store erstatninger. Da er det klart du provoserer mange ved dine "morsomme" kommentarer.

Anonymous poster hash: 60c86...348

Jeg har skrevet flere ganger nå at jeg tar det til meg og slutter å si det. Men hvorfor kommenterer du anonymt? Hvorfor står du ikke for dine meninger siden du fremstår så hellig overbevist om at det du sier er så riktig?

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet flere ganger nå at jeg tar det til meg og slutter å si det. Men hvorfor kommenterer du anonymt? Hvorfor står du ikke for dine meninger siden du fremstår så hellig overbevist om at det du sier er så riktig?

Fordi på KG er det er valg man har - det å være anonym bruker. Og jeg har ikke lyst å bli assosiert med min angst og mine depressive følelser. Jeg har valgt å leve anonymt med mine plager i mitt virkelige liv og da gjør jeg selvsagt det samme her på forumet. Ingen på jobben og ingen i min verden aner at jeg sliter psykisk. Jeg har lært meg å leve med det best mulig på min måte. Hverken mine foreldre, min mann eller mine barn aner at jeg har angst.

Anonymous poster hash: 60c86...348

[Gjest paramount]

Fordi på KG er det er valg man har - det å være anonym bruker. Og jeg har ikke lyst å bli assosiert med min angst og mine depressive følelser. Jeg har valgt å leve anonymt med mine plager i mitt virkelige liv og da gjør jeg selvsagt det samme her på forumet. Ingen på jobben og ingen i min verden aner at jeg sliter psykisk. Jeg har lært meg å leve med det best mulig på min måte. Hverken mine foreldre, min mann eller mine barn aner at jeg har angst.

Anonymous poster hash: 60c86...348

Så mellom linjene sier du at du skammer deg egentlig over dine lidelser....Syns det er trist at folk velger fasade fremfor å ha det godt på innsiden. Det er ditt valg og jeg respekterer det..selv om jeg ikke forstår det.

[ekkoet]

Så mellom linjene sier du at du skammer deg egentlig over dine lidelser....Syns det er trist at folk velger fasade fremfor å ha det godt på innsiden. Det er ditt valg og jeg respekterer det..selv om jeg ikke forstår det.

Her bør man være forsiktig med å tillegge folk meninger. Alle har sine egne måter å håndtere ting på og at man ikke velger å dele disse med andre betyr ikke at man skammer seg. Det kan være man ikke ønsker å belemre andre med sine problemer eller at man er redd at man vil bli behandlet annerledes dersom man "står frem".

Endret 28. oktober 2014 av ekkoet

[Gjest paramount]

Her bør man være forsiktig med å tillegge folk meninger. Alle har sine egne måter å håndtere ting på og at man ikke velger å dele disse med andre betyr ikke at man skammer seg. Det kan være man ikke ønsker å belemre andre med sine problemer eller at man er redd at man vil bli behandlet annerledes dersom man "står frem".

Tar det ad notam....

[AnonymBruker]

Her bør man være forsiktig med å tillegge folk meninger. Alle har sine egne måter å håndtere ting på og at man ikke velger å dele disse med andre betyr ikke at man skammer seg. Det kan være man ikke ønsker å belemre andre med sine problemer eller at man er redd at man vil bli behandlet annerledes dersom man "står frem".

Det er sant det du skriver her.

Når det gjelder meg så er jeg ikke interessert i åpenhet om MIN angst. Så lenge det fungerer for meg å trosse det eller noen ganger unngå det som trigger angsten så er det den absolutte beste måten å leve på. Jeg har ikke behov for at andre skal vite om dette. Er nå en voksen kvinne med barn og barnebarn og folk vil nok beskrive meg som utadvent og glad - det er den siden jeg viser omverden og det er sånn jeg ønsker å bli oppfattet.

Og jeg har det stort sett godt med meg selv også. Og om jeg skulle kjenne angsten komme så har jeg i løpet av et langt liv lært meg å takle det og på min måte .. og angsten kommer sjeldnere og sjeldnere.

Anonymous poster hash: 60c86...348

[AnonymBruker]

Dette. Det viktigste innlegget og det TS valgte å ikke sitere.

Anonymous poster hash: e92f5...0a9

Takk. Jeg er ikke direkte overrasket over at TS besvarte omtrent alle andre innlegg enn mitt, det må jeg si. Tar det ikke ille opp, men det er jo synd at man skal unngå det hvis det er lengre enn tre linjer eller oppleves vanskelig å imøtegå.

Anonymous poster hash: 9f768...bec

[Gjest paramount]

Takk. Jeg er ikke direkte overrasket over at TS besvarte omtrent alle andre innlegg enn mitt, det må jeg si. Tar det ikke ille opp, men det er jo synd at man skal unngå det hvis det er lengre enn tre linjer eller oppleves vanskelig å imøtegå.

Anonymous poster hash: 9f768...bec

Hvorfor sitere noe jeg er enig i og forstår argumentene for? Du tar det ikke ille opp sier du, men hvorfor kommentere det da? Virker litt KG-politi....Statistikk over hvor mange av innleggene som blir sitert???

Endret 28. oktober 2014 av paramount