Noen tanker om bursdagsinvitasjoner

[AnonymBruker]

Er klassen på så mye som 25 stykker kan jeg gå med på at man dropper alle-eller-ingen-regelen - HVIS man da inviterer kun svært få, typ 3-4 stykker (og da med ytterligere forutsetning at de som blir invitert ikke utgjør de fleste jentene eller de fleste guttene). Men å invitere nesten alle blir alltid galt. Skal man ha overnattingsbursdag eller dra på kino eller noe så skjønner jeg at det kan være hyggelig å kun invitere de beste vennene, fordi det blir for dyrt/for mye styr å invitere 25 stykker vs. å invitere bare 3-4.

Men man skal vokte seg vel for å havne på en mellomting, der man plutselig har invitert alle jentene unntatt én eller to...

Anonymous poster hash: 36d96...35d

[FrkHumle]

Jeg har en datter som går i 6. klasse på barneskolen. Hun er en glad og aktiv jente og lett og være sammen med. MEN....... hun har ingen bestevenner, er ikke blant de kule og populære, er ikke med i fotballaget (som nærmest alle andre jentene klassen og parallellklassen er). Det er nå nærmest 1,5 år siden hun har blitt invitert i en jentebursdag. Det er fryktelig sårt.

I hennes bursdag inviterte vi alle jentene i hennes klasse og i hennes paralellklasse; totalt 12 jenter. Dette i hååååååp om at noen skulle invitere henne tilbake. Men nei, ingen respons. Det er leit. Heldigvis er det noen gutteforeldre som forstår poenget med å invitere hele klassen, så guttebursdager har hun fått vært i.

Anonymous poster hash: b0963...cd6

Jeg skjønner poenget, men her kommer jeg til å nekte bursdagsselskap etter 10 år. Etter denne alderen får hun be med seg 2-3 venninner (av 20), og ha en rolig pizzakveld. Å styre med store bursdagsselskap etter denne alderen ser jeg ikke noe poeng i.

At din datter mangler bestevenninner ville jeg tatt opp utenom bursdager, og heller jobbet med den biten. For meg er det naturlig at store bursdager med hele eller halve klassen stopper ved tiårs-alder.

[Sola de]

Da jeg var liten, så hadde en jente i klassen bursdag noen uker før meg og jeg ble ikke invitert. Når jeg hadde bursdag, så inviterte jeg alle bortsett fra henne. Hun spurte hvorfor ikke hun var bedt og jeg sa som sant var at siden jeg ikke fikk komme i hennes bursdag, så fikk ikke hun komme i min.

Endret 23. oktober 2014 av Sola de

[AnonymBruker]

Jeg skjønner poenget, men her kommer jeg til å nekte bursdagsselskap etter 10 år. Etter denne alderen får hun be med seg 2-3 venninner (av 20), og ha en rolig pizzakveld. Å styre med store bursdagsselskap etter denne alderen ser jeg ikke noe poeng i.

At din datter mangler bestevenninner ville jeg tatt opp utenom bursdager, og heller jobbet med den biten. For meg er det naturlig at store bursdager med hele eller halve klassen stopper ved tiårs-alder.

Jeg har ingen problemer med å forstå at dere velger å feire slik, og jeg forstår at det er et slit å invitere mange.

Mitt poeng er at uansett hva vi som foreldre gjør og uansett hvordan vi ønsker at det skal være kan vi ikke "konstruere" hvem som skal være bestevenner eller hvem som er de kule og populære.

Dersom bare "noen" skal inviteres i bursdager blir det gjerne slik at noen er med på alt, noen er med litt og noen blir aldri invitert.

Anonymous poster hash: b0963...cd6

[FrkHumle]

Jeg har ingen problemer med å forstå at dere velger å feire slik, og jeg forstår at det er et slit å invitere mange.

Mitt poeng er at uansett hva vi som foreldre gjør og uansett hvordan vi ønsker at det skal være kan vi ikke "konstruere" hvem som skal være bestevenner eller hvem som er de kule og populære.

Dersom bare "noen" skal inviteres i bursdager blir det gjerne slik at noen er med på alt, noen er med litt og noen blir aldri invitert.

Anonymous poster hash: b0963...cd6

Ja, det blir dessverre slik. Man kan styre det godt i tidlige barndomsår, men hvordan løse det når de blir større? Jeg har ingen svar på det, har sett min datter både bli holdt utenfor og å bli inkludert over andre, og det er utrolig vanskelig å presse noen til vennskap de ikke vil ha.

[AnonymBruker]

Da jeg var liten, så hadde en jente i klassen bursdag noen uker før meg og jeg ble ikke invitert. Når jeg hadde bursdag, så inviterte jeg alle bortsett fra henne. Hun spurte hvorfor ikke hun var bedt og jeg sa som sant var at siden jeg ikke fikk komme i hennes bursdag, så fikk ikke hun komme i min.

Det er jo helt håpløst. Man bør jo ikke lære barn å ta hevn men heller vise dem hvordan man kan være inkluderende.

Anonymous poster hash: 4eb25...c13

[Maleficenta]

Jo selvfølgelig har jeg tenkt på det.

Men de barna som evt. ikke blir invitert, har nok en grunn for det i utgangspuktet. Enten at de er utagerende, mobber selv, eller desverre er ett uskyldig mobbeoffer selv.

Jeg har vært der selv, og som en som alltid har blitt mobbet må jeg si det var bedre å ikke bli invitert, enn å bli pliktinvitert til noen som helt tydelig ikke ville ha meg der.

Selfølgelig er det trist med mobbing, men denne hemningsløse tvangsinviteringen er ikke løningen på problemet.

TS

Anonymous poster hash: 74fae...9de

Så for deg var det helt ok å aldri bli invitert?

[Sola de]

Det er jo helt håpløst. Man bør jo ikke lære barn å ta hevn men heller vise dem hvordan man kan være inkluderende.

Anonymous poster hash: 4eb25...c13

Vel akkurat det har jeg ikke dårlig samvittighet for, men det er en annen historie

[Maleficenta]

Det er jo helt håpløst. Man bør jo ikke lære barn å ta hevn men heller vise dem hvordan man kan være inkluderende.

Anonymous poster hash: 4eb25...c13

Denne inkluderingen blir glemt når man blir voksen. Man tebker ikke alle eller ingen lengre da

[AnonymBruker]

Denne inkluderingen blir glemt når man blir voksen. Man tebker ikke alle eller ingen lengre da

Man utelukker da ikke en enkelt person som voksen heller. Inviterer jeg jentene på jobben/avdelingen inviterer jeg alle. Eller såpass få at det er mange som utelukkes, men ikke en enkeltperson.

Anonymous poster hash: 4eb25...c13

[AnonymBruker]

Vel akkurat det har jeg ikke dårlig samvittighet for, men det er en annen historie

Deg om det. Men det er ikke en oppførsel jeg ønsker å lære mine barn.

Anonymous poster hash: 4eb25...c13

[Millimani]

Jeg tenker at det må være greit å bare invitere noen, men det er ikke greit at 12 blir invitert og 3 blir ikke..

Anonymous poster hash: d4615...2ac

Jo det er helt greit! Hvis et mobbe-offer skal invitere til bursdag, og er "pliktet" til å invitere hele klassen, eller alle av samme kjønn i klassen, så er det likevel ingen som kan tvinge offeret til å overholde plikten. Ingen mobbe-offer vil ha mobberne i bursdagen sin. La meg si at ni av tolv blir invitert, og de tre resterende er mobberne. De har da ingen ting i sitt offer sin bursdag å gjøre?! Og antakelig frister det ikke mobberne å komme i bursdagen til offeret sitt heller.

Da jeg var liten, så hadde en jente i klassen bursdag noen uker før meg og jeg ble ikke invitert. Når jeg hadde bursdag, så inviterte jeg alle bortsett fra henne. Hun spurte hvorfor ikke hun var bedt og jeg sa som sant var at siden jeg ikke fikk komme i hennes bursdag, så fikk ikke hun komme i min.

Helt riktig gjort!

Det er jo helt håpløst. Man bør jo ikke lære barn å ta hevn men heller vise dem hvordan man kan være inkluderende.

Anonymous poster hash: 4eb25...c13

Vel akkurat det har jeg ikke dårlig samvittighet for, men det er en annen historie

Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. Da jeg flytta fra en by til en annen i 12 års alderen så opplevde jeg å bli ekskludert av alle jentene i klassen, bortsett fra én av dem. Vel var vi for store til "barneselskaper" den gangen, men det ville aldri falt meg inn å invitere noen jeg aldri var sammen med på skolen eller i fritiden

[AnonymBruker]

Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. Da jeg flytta fra en by til en annen i 12 års alderen så opplevde jeg å bli ekskludert av alle jentene i klassen, bortsett fra én av dem. Vel var vi for store til "barneselskaper" den gangen, men det ville aldri falt meg inn å invitere noen jeg aldri var sammen med på skolen eller i fritiden

Så du opplevde det ikke som dumt å bli ekskludert? De fleste jeg kjenner vil ikke like å bli holdt utenfor, og jeg ønsker som sagt ikke å lære barna mine at det er en grei oppførsel.

Anonymous poster hash: 4eb25...c13

[AnonymBruker]

Som tidligere mobbeoffer har jeg opplevd at ingen kom i bursdagen min, at jeg var den eneste som ikke ble invitert og pliktinvitasjon. Alt var like vondt. Å få en pliktinvitasjon betyr for veloppdragne barn å gå uansett om man vil eller ikke. Velmenende foreldre tenker at dette er en gylden anledning til å bli inkludert og få venner. Jeg ble like mye frosset ut, like mye hakket på, like mye sett ned på uansett.

Anonymous poster hash: 595ce...4c1

[Millimani]

Så du opplevde det ikke som dumt å bli ekskludert? De fleste jeg kjenner vil ikke like å bli holdt utenfor, og jeg ønsker som sagt ikke å lære barna mine at det er en grei oppførsel.

Anonymous poster hash: 4eb25...c13

Jo. Det var veldig dumt å bli ekskludert. Jeg skrev ikke at jeg ikke syntes det var dumt.

[AnonymBruker]

Jo. Det var veldig dumt å bli ekskludert. Jeg skrev ikke at jeg ikke syntes det var dumt.

Nei men du synes jo det var helt greit at personen du siterte ekskluderte et barn fordi hun ikke var invitert dit selv. Altså "hevn" i stedet for å gå foran med en godt eksempel og vise at alle er like velkomne. Er det ikke bedre å lære barna at selv om andre velger å ekskludere gjør ikke vi det i vår familie?

Anonymous poster hash: 4eb25...c13

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på barnskolen hadde jeg gutter som venner (kom nok av at de var de eneste som bodde i nærheten så vi hadde holdt sammen siden barnehagen), da en av guttene hadde bursdag inviterte de alle guttene i klassen + meg (så 12-14 gutter og 1 jente). Tviler på at noen av de andre jentene da følte seg utenfor, og jeg ble inkludert.

Kanskje du kan gjøre noe lignende? Om barnet ditt har f.eks 2 guttevenner, mens resten er jenter kan du invitere alle jentene og disse 2 ekstra guttene.

Anonymous poster hash: 59397...510

[AnonymBruker]

Jeg ser mange snakker om "alle eller ingen", det har jeg aldri sett bli praktisert, og har heller ikke praktisert det selv.

Det jeg, og alle jeg kjenner, har vært bevisste på, er at de uinviterte aldri skal være i mindretall, så "færre enn halvparten fra en gruppe, eller alle fra gruppen" har vært slik det har vært praktisert her.

Anonymous poster hash: 04b39...ebd

[AnonymBruker]

TS her, takk for mange svar.

Godt å se at noen få i hvertfall skjønner noe av det jeg mener.

Resten er vel indoktrinert...

Altså jeg er jo enig i at så fremt det ikke er en som mobber sitt eget barn, eller på andre måter ikke hører hjemme i bursdag så utelater man jo ikke 1-2 stk.

Men å f.eks invitere 7-8 av 12 jenter mener jeg burde være helt greit. Hvorfor skal man drive å invitere en haug ekstra unger, bare fordi man "må"??

Hvorfor holder det ikke å invitere de som er barnets venner??

Selvfølgelig synes jeg det var trist å bli utelatt, men det var uansett bedre enn å bli tvunget til å gå i en bursdag hvor man ikke var velkommen....

Uansett er ikke bursdager den beste arenaen for å evt. få bukt med ett evt. mobbeproblem.

Jeg har netopp hatt bursdag for 4 åringen, og inviterte de 4 hun leker med til daglig, og lot vær å invitere de 3 andre i sammme gruppen, og det tror jeg de forstod, hvorfor invitere ungen hun ikke leker med uansett?

Anonymous poster hash: 74fae...9de

[Gjest Ive Lina]

Da mine barn gikk på barneskolen fikk vi klar beskjed om at enten inviterer man alle av et kjønn, hele klassen eller ingen. Hvis man skulle invitere bare noen få så hadde ikke barna lov til å ta med invitasjonene på skolen og levere dem der. Det var strengt forbudt og det var jeg kjempeglad for. Dermed skapte vi i alle år skoleklasser med godt miljø og mobbing fantes ikke.

At voksne mennesker velger å holde noen få barn utenfor er for meg helt ubegripelig. Har dere tenkt på hva dere lærer barna deres ved å gjøre det?