Noen tanker om bursdagsinvitasjoner

[AnonymBruker]

Etter å ha lest mange tråder både her og andre steder ang. invitasjoner til barnebursdag, kommer nå noen tanker fra meg.

Hvor kommer denne galskapen med at man MÅ invitere enten hele klassen eller alle guttene/jentene??

Hvorfor kan ikke barne få invitere de barna de faktsik leker med??

Hvis ett barn har både gutte og jentevenner, er man jo nesten forpliktet til å invitere hele klassen. Noe som fort kan dreie seg om 18-25 unger.

Hvorfor skal ett barn som blir mobbet på skolen, bli tvunget til å invitere de som mobber? og måtte grue seg til sin egen bursdag?

Og hvorfor tror alle at de er snille når de "pliktinviterer" en som er utenfor??

Som oftest vet disse barna at de egentlig ikke er ønsket, og blir gjerne holdt utenfor leken i bursdagen alikevel, og har egentlig ikke lyst til å være der....

Så hva med å jekke ned dette bursdagshysteriet en smule, og la barna invitere de vennene de faktisk leker med og droppe resten? Da blir faktisk bursdagene mer koselige for alle:)

Og ja jeg var mobbeoffer hele oppveksten, så jeg vet hvor kjipt det er å bli pliktinvitert, mobbet blir man uansett, og det er ødeleggende å måtte invitere de som mobber selv, fordi noen har bestemt at "alle eller ingen" er regelen.

Jeg har to små barn nå, og jeg håper av hele mitt hjerte at de slipper å bli mobbeoffere, men jeg kommer aldri til å invitere fler enn de vennene de faktisk leker med, og selv ønsker å ha i bursdagen!

Anonymous poster hash: 74fae...9de

[AnonymBruker]

I så fall bidrar du til at noen kanskje aldri blir bedt i en eneste bursdag. Har du tenkt på det? Hva om det var ditt barn?

Anonymous poster hash: fdadd...e48

[AnonymBruker]

Du har ikke tenkt på at det sannsynligvis er en grunn til at slike regler innføres på skolene? Noen går gjennom hele barndommen uten å være i en eneste bursdag.

Anonymous poster hash: 20385...166

[Wonderbitch]

Det er vel bedre at noen blir "pliktinvitert" enn at de ikke blir invitert i det hele tatt? Jeg hadde ihvertfall syntes det var veldig sårt om jeg ikke ble invitert om alle andre ble det.

Dessuten går det ann å takke nei. Man MÅ jo ikke gå selvom man er invitert.

[AnonymBruker]

Jo selvfølgelig har jeg tenkt på det.

Men de barna som evt. ikke blir invitert, har nok en grunn for det i utgangspuktet. Enten at de er utagerende, mobber selv, eller desverre er ett uskyldig mobbeoffer selv.

Jeg har vært der selv, og som en som alltid har blitt mobbet må jeg si det var bedre å ikke bli invitert, enn å bli pliktinvitert til noen som helt tydelig ikke ville ha meg der.

Selfølgelig er det trist med mobbing, men denne hemningsløse tvangsinviteringen er ikke løningen på problemet.

TS

Anonymous poster hash: 74fae...9de

[Gjest GetOverIt]

Etter å ha lest mange tråder både her og andre steder ang. invitasjoner til barnebursdag, kommer nå noen tanker fra meg.

Hvor kommer denne galskapen med at man MÅ invitere enten hele klassen eller alle guttene/jentene??

Hvorfor kan ikke barne få invitere de barna de faktsik leker med??

Hvis ett barn har både gutte og jentevenner, er man jo nesten forpliktet til å invitere hele klassen. Noe som fort kan dreie seg om 18-25 unger.

Hvorfor skal ett barn som blir mobbet på skolen, bli tvunget til å invitere de som mobber? og måtte grue seg til sin egen bursdag?

Og hvorfor tror alle at de er snille når de "pliktinviterer" en som er utenfor??

Som oftest vet disse barna at de egentlig ikke er ønsket, og blir gjerne holdt utenfor leken i bursdagen alikevel, og har egentlig ikke lyst til å være der....

Så hva med å jekke ned dette bursdagshysteriet en smule, og la barna invitere de vennene de faktisk leker med og droppe resten? Da blir faktisk bursdagene mer koselige for alle:)

Og ja jeg var mobbeoffer hele oppveksten, så jeg vet hvor kjipt det er å bli pliktinvitert, mobbet blir man uansett, og det er ødeleggende å måtte invitere de som mobber selv, fordi noen har bestemt at "alle eller ingen" er regelen.

Jeg har to små barn nå, og jeg håper av hele mitt hjerte at de slipper å bli mobbeoffere, men jeg kommer aldri til å invitere fler enn de vennene de faktisk leker med, og selv ønsker å ha i bursdagen!

Anonymous poster hash: 74fae...9de

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det må være greit å bare invitere noen, men det er ikke greit at 12 blir invitert og 3 blir ikke..

Anonymous poster hash: d4615...2ac

[AnonymBruker]

Nå ber vi hele klassen da han leker med både jenter og gutter. Noen leker han mer med enn andre men det er helt naturlig. En mobber hadde derimot ikke blitt bedt i bursdagen. Om det betydde at personen sto igjen som eneste som ikke blir bedt hadde brydd meg lite. Det fins andre arenaer og ordne opp i enn et selskap som varer to timer.

Anonymous poster hash: 6e90c...20e

[Mafalda]

Så hva med å jekke ned dette bursdagshysteriet en smule, og la barna invitere de vennene de faktisk leker med og droppe resten? Da blir faktisk bursdagene mer koselige for alle:)

Anonymous poster hash: 74fae...9de

Jepp, bortsett fra de som aldri blir invitert.

Hadde du syntes det var greit hvis det var ditt barn det gjaldt? Det kan være utfrysning- som også er en form for mobbing- eller det kan være sløvhet, fordi barn ikke tenker fullt så nøye over ting som vi voksne gjør. Hvis det er noen i en klasse som er litt stille og forsiktig og ikke har noen "bestevenner", risikerer dette barnet å bli forbigått i mange bursdager.

Synes det er helt på sin plass at man ber en hel gruppe av ett eller annet slag: alle fireåringene i barnehagen, alle jentene i klassen, så lenge det ikke er en mobbeproblematikk eller andre store konflikter som ligger til grunn. Da får man vurdere hva som er best å gjøre i akkurat det tilfellet, kanskje ved hjelp av lærere eller foreldrene til vedkommende. Men som hovedregel synes jeg alle eller ingen er helt til å leve med, selv om det betyr at vi inviterer litt for mange for stua vår, og selv om barnet vårt ikke leker like mye med alle inviterte. De får lære seg å være høflige mot alle likevel, selv om de ikke er bestiser.

[AnonymBruker]

Til trådstarter:

Jeg ber deg se for deg følgende scenario.

Du jobber i en bedrift med 15 ansatte, inkludert sjefen.

Du gjør jobben din, er pliktoppfyllende og dyktig. Dine kolleger snakker med deg, du opplever at du har en god tone med dem, men at samtalene begrenser seg til det daglige og nødvendige.

Ut over dette er du en observatør, en "ikke-person". Du ser at du ikke er fullt inkludert, men opplever heller ikke at du er skjøvet på utsiden.

Dette går an å leve med, ikke sant? Du blir ikke mobbet, opplever ikke utfrysning eller andre negativitet. Det er ikke en optimal arbeidssituasjon, men den er akseptabel.

Så inviterer sjefen alle ansatte, unntatt deg, på julebord.

På julebordet blir det spist god mat, delt ut gaver, diplomer, og gode ord. Når de andre ansatte kommer tilbake på jobb er dette den store snakkisen i lang tid etterpå.

Synet på deg som en "ikke-person" blir synliggjort.

Ville du fremdeles opplevd dette som en akseptabel situasjon?

Er dette en arbeidsplass du ville trivdes i? Ville du fortsatt å jobbe der? Ville du hatt en god tone med sjefen og resten av de ansatte etter dette?

Slik er situasjonen for mange av de som ikke blir inkludert.

Men der du har mulighet til å bytte jobb, har ikke en skoleelev samme mulighet.

Det å ikke invitere noen i bursdager blir brukt som en mobbeteknikk, og du ikke bare forsvarer mobbing, men du tilrettelegger for det også.

Skammelig!

Anonymous poster hash: 04b39...ebd

[AnonymBruker]

Jeg har en datter som går i 6. klasse på barneskolen. Hun er en glad og aktiv jente og lett og være sammen med. MEN....... hun har ingen bestevenner, er ikke blant de kule og populære, er ikke med i fotballaget (som nærmest alle andre jentene klassen og parallellklassen er). Det er nå nærmest 1,5 år siden hun har blitt invitert i en jentebursdag. Det er fryktelig sårt.

I hennes bursdag inviterte vi alle jentene i hennes klasse og i hennes paralellklasse; totalt 12 jenter. Dette i hååååååp om at noen skulle invitere henne tilbake. Men nei, ingen respons. Det er leit. Heldigvis er det noen gutteforeldre som forstår poenget med å invitere hele klassen, så guttebursdager har hun fått vært i.

Anonymous poster hash: b0963...cd6

[Gjest Cel]

Jeg har en datter som går i 6. klasse på barneskolen. Hun er en glad og aktiv jente og lett og være sammen med. MEN....... hun har ingen bestevenner, er ikke blant de kule og populære, er ikke med i fotballaget (som nærmest alle andre jentene klassen og parallellklassen er). Det er nå nærmest 1,5 år siden hun har blitt invitert i en jentebursdag. Det er fryktelig sårt.

I hennes bursdag inviterte vi alle jentene i hennes klasse og i hennes paralellklasse; totalt 12 jenter. Dette i hååååååp om at noen skulle invitere henne tilbake. Men nei, ingen respons. Det er leit. Heldigvis er det noen gutteforeldre som forstår poenget med å invitere hele klassen, så guttebursdager har hun fått vært i.

Anonymous poster hash: b0963...cd6

Dette er fryktelig sårt, og nettopp grunnen til at det er så viktig å inkludere alle!!

Jeg mener at man kanskje må senke kravene til selve gjennomføringen - man trenger ikke ørtogførti hjemmebakte kaker og fantastiske middagskreasjoner... lag eller kjøp pizza og sett på en film, eller legg til rette for litt spill og lek! Men inkluder alle!! Har man barn i en veldig stor klasse/barnegruppe bør det tas opp på foreldremøte, slik at man vet at alle blir inkludert.

Og en ting til... dersom man VET at en av klassekameratene kan være svært krevende/utagerende/vanskelig og man gruer seg for å invitere av den grunn - ta en telefon til foreldrene og spør om de vil være med og hjelpe til i selskapet eller ta en kaffe på kjøkkenet mens selskapet pågår. Eventuelt være tilgjengelig på telefon dersom det skulle være noe.

Vi må ikke være så redde for å bry oss!! Men vi må være veldig på vakt mot å ekskludere!! I neste omgang kan det være våre som ikke blir tatt med!

[AnonymBruker]

Jeg tror også at det er viktig å invitere alle (eller alle jentene, eller alle guttene). Nettopp for å forebygge mobbing og utestenging. Det er på en måte en investering i det sosiale til barnet.

Men såklart, om det er en som mobber mitt barn, ville jeg ikke bedt denne i bursdag. Evt som noen over sier, ta en telefon til foreldrene og forklare at situasjonen mellom disse to barna ikke er så god, men om han/hun vil komme i bursdag, er de hjertelig velkomne, men da vil du gjerne at en av foreldrene er med og hjelper til og passer på at det blir koselig. Kanskje blir det vanskeligere for mobberen å fortsette mobbingen når han faktisk har vært på fest hjemme hos mobbeofferet.

Anonymous poster hash: 0d411...2ce

[yxnyx]

Nå har jeg hatt barn i barneskolen totalt i over 10 år, og følgelig arrangert veldig mange bursdager. Vi har stort sett invitert alle av samme kjønn, og noen få ganger alle i klassen (det er TRANGT og SLITSOMT! Men tror barna koser seg likevel). Som regel har vi i tillegg invitert noen få fra andre klasser, som barnet også leker mye med.

I alle mine år som barnebursdagarrangør har jeg ALDRI opplevd at noen mobber i disse bursdagene. Ingen som har mobbet noen av mine barn, og heller ikke en gjest som har mobbet en annen gjest. Det kan være småkonflikter, men ikke noe jeg vil kalle mobbing.

Og vi har da hatt litt av hvert av gjester, for å si det sånn. En gutt med ADHD, som helst ville klatre inne på kjøkkenet i stedet for å sitte til bords under maten...et fremmedspråklig barn som kom da bursdagen egentlig var slutt, fordi foreldrene ikke hadde forstått hva som sto i invitasjonen... en gutt som lå på gulvet utenfor do, for å prøve om han klarte å kikke gjennnom sprekken mellom døra og terskelen for å se på et par jenter som var der inne... et barn jeg VET har slitt med å bli sosialt akseptert i klassen, og som har tatt det ut med utagerende oppførsel på skolen var eksemplarisk hjemme hos oss.

Jeg synes det virker som foreldre bruker dette med mobbeproblematikk som en unnskyldning for å skyve sitt eget barn oppover i det sosiale rangssystemet. Inviterer de kule og populære, i et forsøk på å få innpass hos dem. Hvis man ikke en gang klarer å skape god steming et par timer, med alle de triks man har for hånden i en bursdag, og som læreren ikke har mulighet i SIN hverdag, da er man ENTEN en elendig vert, ELLER klassen har gigantiske problemer, som man virkelig ikke bør spytte på ved å skape enda tydeligere klikker.

[AnonymBruker]

Jeg kan kanskje skjønne tankegangen med å ikke invitere en som mobber bursdagsbarnet, men det du sier angående å la være å invitere en som allerede blir holdt utenfor for å ta hensyn til vedkommende, det fatter jeg ikke. Jeg tror nesten det må være den mest idiotiske tankegangen jeg noen gang har hørt. Det må da gå an å invitere, så får barnet selv bestemme om det vil dra eller ikke.

Anonymous poster hash: ae5b7...771

[AnonymBruker]

Barnet mitt skal lære å ta hensyn til andre. Dermed må jeg som voksen gå foran og forklare hvorfor det er viktig å invitere "alle" og ikke holde enkeltpersoner utenfor. Barnet får velge om det vil ha alle i klassen eller kun sitt kjønn.

Mobbing skal ikke skje i mitt hus. Er jeg usikker på miljøet i gruppen ber jeg i såfall om flere voksne kan være tilstede, og hjelper samme foreldere tilbake når de skal arrangere sitt selskap. For barna er det godt å se at de voksne klarer å samarbeide.

Anonymous poster hash: 4eb25...c13

[Alice123]

Sutrehistorie: da jeg gikk på barneskolen var vi 22 stykker i klassen. Fra 5 til 7klasse ble alle i klassen med unntak av meg invitert i bursdager. Altså: 1 elev i en gruppe på 22 barn ble ekskludert i samtlige bursdager over en periode på tre år.

Ensomheten blir veldig SYNLIG i slike settinger.

I år var det gjennforeninfsfest. Gjett hvem som ikke fikk noen invitasjon til den heller?

[AnonymBruker]

Sutrehistorie: da jeg gikk på barneskolen var vi 22 stykker i klassen. Fra 5 til 7klasse ble alle i klassen med unntak av meg invitert i bursdager. Altså: 1 elev i en gruppe på 22 barn ble ekskludert i samtlige bursdager over en periode på tre år.

Ensomheten blir veldig SYNLIG i slike settinger.

I år var det gjennforeninfsfest. Gjett hvem som ikke fikk noen invitasjon til den heller?

+1

Legg til at i løpet av bursdagene ble det delt ut små gaver (bruksgjenstander) til gjestene som virkelig markerte at du var en "ikke-person" i lange tider etterpå, så har du meg.

Typen bruksgjestander jeg snakker om var blant annet matchende hårbånd, hårspenner, skjerf, blyanter/viskelær, matbokser osv.

Ikke bare ble jeg utelatt fra selskapet, men hver eneste dag i etterkant når alle jentene gikk med like hårbånd, skrev med like blyanter, spiste mat fra like matbokser osv. så fikk jeg en påminnelse om at jeg var en utenforstående.

Og hvis jeg prøve å passe inn ved å kjøpe det samme som de andre hadde, sluttet de å bruke tingene.

En ting er at barna gjorde dette, men at foreldrene tillot det er langt over min fatteevne.

Og at trådstarter, som selv hevder å være mobbeoffer, forsvarer slike handlinger.... jeg forstår det ikke!

Jeg har heller ikke blitt invitert på gjenforenigsfester i etterkant, men det er like greit, for jeg hadde ikke kommet til å gått uansett.

Anonymous poster hash: 04b39...ebd

[AnonymBruker]

Det er utrolig sårt å ikke bli invitert når alle andre i klassen blir det. Først går alle de andre i klassen der og gleder seg til eventet, og i uken som følger er det det eneste som snakkes om.

Jeg ble mobbet hele grunnskolen, og selv om jeg var i en del bursdager de første fire årene av barneskolen ble jeg aldri invitert etter dette. Mye pga. "mobberne" ikke skulle vite at de hadde invitert meg, for da kom de til å få høre det/bli plaget selv.

Anonymous poster hash: 735e3...2f9

[yxnyx]

En ting er at barna gjorde dette, men at foreldrene tillot det er langt over min fatteevne.

Og at trådstarter, som selv hevder å være mobbeoffer, forsvarer slike handlinger.... jeg forstår det ikke!

Anonymous poster hash: 04b39...ebd

Ikke sant?

Det er utrolig hvor dumme noen foreldre gjør seg.

Jeg kan egentlig ikke se for meg noen tilfeller av mobbing hvor det vil hjelpe å ekskludere noen. Man kan tenke seg:

1. Et utagerende barn, som selv ikke er godt likt, men mobber og plager x antall barn i klassen, inkludert bursdagsbarnet. Det vil jo ikke hjelpe at dette barnet føler seg enda mer ekskludert, da vil h*n bare oppføre seg enda dårligere.

2. Bursdagsbarnet er en "utstøtt" i klassen, og inviterer noen få, i håp om å bli mer akseptert. "Hahaha, Kine har invitert meg, Lise og Lotte i bursdag! Tror hun at vi er venner, eller?"

3. Det er en gjeng som bestemmer i klassen, og som har plukket seg ut bursdagsbarnet og evt et par til som sine hakkekyllinger. Lederen for denne gjengen blir ikke invitert. "Har du hørt at Kine ikke har invitert Lise i bursdagen sin, eller? Da gidder så klart ikke jeg eller Lotte å komme heller, vi går ikke uten Lise! Du kommer vel ikke du heller?", osv.