Flytte tidlig hjemmefra

[dreamy]

En jente i nærmeste familie vil flytte for seg selv og resten av familien protesterer. Men jeg mener hun bare må få prøve seg (16 år)

Jeg tror at når de selv skal betale regninger og for ikke å snakke om husvask/klesvask, at de først da skjønner alvoret.

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 15 år og har ikke bodd hjemme siden da. Men det var litt sjokk husker jeg ..

Har dere erfaringer med å flytte ut tidlig?

[Gjest Danielle 73]

Vet ikke om det er så veldig tidlig da, men jeg flyttet ut da jeg var 17 år gammel, og har aldri bodd hjemme siden. Jeg stortrivdes og hadde bare meg selv å tenke på.

Jeg har alltid vært voksen av meg og ville ta ansvar.

- Jeg lærte å ta enda større ansvar og bli selvstendig

- Ikke ta noe forgitt

- Å få bedre innsikt over meg selv som person

- Fikk større trygghet og frihet til selv å ta valg

- Ved å ta rette og gale valg, hjalp det meg LÆRE Å ta konsekvenser.

- Jeg ble tryggere på meg selv som person og har etterhvert fått større troen på meg selv også.

(man må feile for å lære).

- Livet og hverdagen er ingen selvfølge, men tvert imot, jeg lærte å sette pris på det jeg hadde, og klarte utfra det å få bedre innsikt og ble mer engasjert i det som skjedde rundt meg.

For min del hadde jeg bare positiver erfaringer selv om det til tider var tøft. Men sånn er realiteten. Alle har det tøft innimellom, og når ungene er blitt såpass stor, så er det grenser for hvor mye man bør og kan skåne dem for. Desto tidligere de lærer å ta ansvar, jo sbedre utgansgspunkt har dem for å takle problemer når dem kommer.

[Gjest Lea]

Jeg flyttet også hjemmefra da jeg var 16 år.

Var nok ikke helt selvstendig de første 2 årene, da jeg gikk på skole noen mil hjemmefra og bodde på en hybel. Stipendet dekket hybelen og litt til, men foreldrene mine ga meg "ukelønn" som skulle dekke mat og aktiviteter.

Jeg ser nå uendelig mange fordeler med å flytte ut ganske tidlig.

Men alt kommer jo litt an på 16-åringen og miljøet rundt.

[Gjest Gjesta]

Jeg flyttet også ut når jeg var 16, noe jeg aldri har angret på. For det meste bare positive ting. Spiste litt lite en tid, fordi jeg ikke gadd å lage mat, men alt i alt så klarte jeg meg fint...

Clea

[Gjest Anonymous]

Var og 16 da jeg flyttet hjemmefra, og som jeg ser det nå så lærte jeg utrolig mye på det. Har aldri angret.

Var riktignok en periode der jeg sikkert ikke hadde det sunneste kostholdet, og hygienen i leiligheten min var ikke alltid på topp... Men man lærer av nettopp det, samt at man lærer seg økonomi og selvstendighet.

[Thomasine]

Jeg var blitt 22 da jeg omsider kom meg ut av redet... :-)

Håper for... skyld at mine ikke flytter noe tidligere... :o

...gruer meg bare ved tanken på at det kan skje... :-( :o

[Isabel]

Prøvde å flytte som 16-åring til en skole i nabobyen, men det gikk et par dager så var jeg hjemme igjen! Plutselig var jeg helt alene i en ukoselig hybel på 15 kvadrat i en mørk kjeller, jeg som var vant til å ha folk rundt meg hele tia i et stort og koselig hus..Ble et slags "sjokk" for meg tror jeg..

[Fakse]

Jeg flyttet ut da jeg startet på videregående, og det gikk veldig fint. Foreldrene fulgte opp, og jeg bodde sammen med en veninne. Desverre gikk det ikke like bra for alle mine jevnaldrende. Mange av de som må flytte hjemmefra for å gå på skole klarer ikke ansvaret. De dropper ut av skolen og noen havner på skråplanet. Skolen bemerket en langt større tendens hos borteboende elever enn hos hjemmeboende. Noen er rett og slett ikke modne nok når de er 15-16.

Vi hadde ikke noe valg, men måtte flytte hjemmefra etter ungdomsskolen. Jeg synes det er uehldig tidlig for mange, et par år til i heimen gjør en mye mer selvstendig og ansvarsbevist. Selvfølgelig finnes det også noen som takler ansvaret fint. Hver enkelt situasjon er forskjellig, og hva som er best kommer både an på hvordan forholdene i heimen er, og hvor ansvarsbevist den unge er.

I den aktuelle sidtuasjonen her vil jeg tro jenta må flytte til et annet sted for å gå på skole om hun skal få borteboerstipend hos lånekassen. Det får man ikke dersom man har mulighet til å bo hos foreldrene ( i alle fall var det sånn før). Om hun har tenkt å jobbe er jo saken en litt annen.

Hva er årsaken til at jenta vil flytte? Hvor ansvarsbevist virker hun på deg? Hvordan er forholdene hjemme hos henne?

[dreamy]

Hva er årsaken til at jenta vil flytte? Hvor ansvarsbevist virker hun på deg? Hvordan er forholdene hjemme hos henne?

Hun vil flytte for å gå på skole, videregående. Poenget er at hun kan gå videregående der hvor hun bor, men hun vil bort fra familien. Hun har en grei familie, med foreldre som bryr seg, men hun vil stå på egne ben og bo nærmere storby.

Jeg vet ikke hvor ansvarsbevisst jeg kan si at hun er. Hun tror selvfølgelig hun er voksen. Når man akkurat har fylt 16 år så vil jeg våge å påstå at man ikke er voksen.

[dreamy]

Jeg mener likevel at hun bør prøve det ut. Tror ikke hun kommer til å gi seg med det første.. Hun er ihvertfall skoleflink ..

[Gjest Lotte89]

Man vil ikke bli underernært på kjærlighet og oppsøke dette på andre vis? Omsorg fra mor, far og søsken kan være viktig for å føle seg versatt. Å være alene i en slik alder kan føre til mange tidlige valg, som man kansje ikke har tenkt så nøye igjennom?

[AnonymBruker]

Jeg ventet selv til jeg nærmet meg 19, men har noen venner som bodde på internatskole på vgs.

De har klart seg fint, men det er noen ting jeg ville vært ekstra oppmerksom på om jeg var foreldrene til disse barna og visste hvordan de levde for seg selv.

Kostholdet var mildt sagt elendig, de droppet å spise maten på skolen fordi den ikke var god, og levde heller på annenhver dag med frossenpizza og spagetthi ala capri.. Senere gikk de over til å erstatte måltider med babymat for å spare penger, og da kunne bruke mer på godteri, is, dessert osv.

Det andre er at det sosiale gikk veldig i bølgedaler, og antagelig kunne hatt bruk for mer voksent nærvær i enkelte perioder der "alle andre er slemme og skjønner ingenting, og ingen tar hensyn til meg" for å få tilbake litt virkelighetsoppfatning, men også å få litt støtte og trøst.

Jobber i dag i nærheten av den samme skolen, og vet at elevene fortsatt lever på rett i koppen, babymat og nudler, og bruker minst det dobbelte på godteri, så det er nok mange unge utflyttere som lever sånn, spesielt der mange samles i større grupper.

MEN jeg tror ikke de tar skade av selve flyttingen og å lære å klare seg selv, de får mange gode erfaringer og står godt rustet når de "må" flytte hjemmefra.

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg flyttet ut da jeg begynte på siste året på ungdomsskolen, gikk helt fint og har aldri angret:)

[AnonymBruker]

Med tanke på at denne jenta nå er 23 år, så vil jeg anta hun har funnet ut av det. :gjeiper:

Hint: tråden er fra sommeren 2004...

[Chiyo]

Jeg flyttet ut da jeg var 20. Jeg bor i et annet land og er helt uavhengig av mine foreldre, men jeg får bo hos dem om sommeren og det er vi alle fornøyd med. Foreldrene mine får bare sett meg i ferier, så de liker at jeg er hos dem når jeg er i hjemlandet.

Jeg har ikke noe problem å bo i samme hus som mine foreldre når jeg har ferie. Jeg har egne penger og jeg kommer og går som jeg vil.

Tanken om å bo for seg selv, fristet når jeg var 16, men jeg tror ikke ville likt det noe særlig. Den gangen var jeg veldig avhengig av foreldrene mine, og jeg ser ikke noe gale i at en 16 åring trenger foreldrene sine. Jeg kunne ikke levd uten mamma og pappa da jeg var 16 i alle fall.

[Gjest Lykke]

Med tanke på at denne jenta nå er 23 år, så vil jeg anta hun har funnet ut av det. :gjeiper:

Hint: tråden er fra sommeren 2004...

Tror nok folk som svarer har googlet rundt samme spørsmålet, og lurer på ting rundt debaten selv. Googler man div, kommer slike tråder opp. Med andre ord er temaet fortsatt aktuelt, selv om den påstarta saken var i 2004

[Gjest Mahareth]

Jeg flytta hjemmefra omtrent 1 mnd etter at denne tråden ble startet jo Jeg var 17, og flyttet for å gå på skole. Ja, jeg kunne gått på en nærmere skole og bodd hjemme, men jeg ville ikke. Moren min protesterte ikke akkurat heller, hun var nok glad til at jeg flyttet da jeg gjorde. Vi kranglet konstant hjemme.

Om det gikk bra? Ja. Jeg gikk på skole en stund, fikk meg jobb og har stått på egne ben hele veien. Om jeg vil anbefale andre å gjøre det samme? Ikke om de har det greit hjemme. Jeg tror de fleste som kan bør bo sammen med foreldrene sine frem til de er ferdige med vgs. Det er helt utrolig hvor stor forskjell det er på en 16-åring og en 19-åring. Konsekvensforståelse er et stikkord her.

Jeg har aldri flyttet hjem igjen heller, ikke engang for ferier etter jul og påske det første året. Siden har jeg jobbet, og jeg har prioritert å få hjulene til å gå rundt i januar og februar også

[Gjest Solmåne]

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 15, og det gikk helt fint. Om hun virker voksen nok til å takle ansvaret så skal det nok gå helt strålende

[AnonymBruker]

Spørsmålet mitt er hvordan en 16-åring skal finansiere dette?

Ja, jeg har fått med meg at tråden er gammel, men problemstillingen er nok fortsatt aktuell.

[AnonymBruker]

Barnebidrag, barnetrygd, stipend, hjelp fra foreldre og litt jobbing ved siden av?

Vi har en 15-åring som veldig gjerne vil flytte ut, men han viser ingen tendenser til å klare seg selv, verken når det gjelder enkle ting som hygiene eller "kompliserte" ting som å faktisk møte opp på skolen, så det blir nok en stund til. Jeg har dessverre -ingen- tro på at dette ville bedret seg med mer selvstendig ansvar når gutten viser null interesse for å ta det lille ansvaret han har nå. I tillegg er han uovervinnelig, driter i konsekvenser og vet best, uansett. Så han får heller få seg en krasj med det virkelige liv når han blir 18. Tør ikke la ham gjøre det nå :/

- MD