Ensom på sykehus

[AnonymBruker]

Ligger her nyoperert og litt lei meg, ble lagt inn på torsdag, og enda har ingen besøkt meg😥

Gubben vil jo gjerne, men ingen kan passe barna så da går det jo ikke....

Resten av familien har prioritert fest og morro, og jeg føler meg ikke mye verdt her jeg ligger!

Andre som også har opplev slik??

Anonymous poster hash: 42c48...7b0

[AnonymBruker]

Kan han ikke ta med barna?

God bedring til deg!

Anonymous poster hash: f06ec...d4b

[AnonymBruker]

Og her ligger jeg, stakkars meg. Prøv heller å være litt takknemlig.

Anonymous poster hash: 7ea90...655

[Rumle]

[AnonymBruker]

Jeg lå også innlagt noen dager etter planlagt inngrep. Ingen som kom å besøkte meg, men jeg tenkte ikke så hardt på dette da det var planlagt og jeg var ikke syk. Jeg hadde internett og telefon til å ha kontakt med venner og familie. Ser virkelig ikke problemet...

Anonymous poster hash: 205c8...478

[Cata]

Har opplevd å ligge nyoperert alene på sykehus ja. Men da har man jo sykehuspersonalet rundt seg. Det som er virkelig kjipt er å ligge nyoperert alene hjemme når man knapt orker stable seg over gulvet for å gå på do.

[skruf]

Har du ikke hamstret inn magasiner, evt bøker før operasjonen som du kan slå ihjel litt tid med da?

Lå selv på sykehus i to uker 4 timer unna hjemstedet mitt. Dørgende kjedelig! Og såklart lite besøk siden det er langt å kjøre, og mannen min var såklart hjemme med barna. I tillegg så var jeg 100% sengeliggende, så var rimelig stucked på rommet for å si det sånn.

Jeg leste masse, så tv (var tv på rommet), hadde med Ipad så jeg fikk kommunisert litt med omverdenen. Også sov jeg masse.

Men, skjønner ikke helt hvorfor ikke mannen din kan ta med seg barna å komme på besøk? Regner med at det er kjekt for ungene å få sett mammaen sin etter så mange dager også?

[AnonymBruker]

Forstår at det er kjedelig å ligge alene på sykehus. Og det er virkelig kjedelig. All sympati fra meg!

Hvorfor kan ikke mannen ta med barna og besøke deg? Orker du å stå opp av senga og gå til fellesarealene og møte dem der?

Får håpe du snart blir utskrevet. God bedring!

Anonymous poster hash: e46fa...c0c

[AnonymBruker]

Ts

Er veldig glad jeg har fått hjelp, det er ikke det det går på.

Ungene er små å vi har ikke bil, så da blir det ikke så greit.

Innleggelsen var ikke planlagt, så har ikke fått med meg stort nei, ikke klarer jeg å gå ned i kiosken heller.

Men det som gjør meg litt lei, er jo at fest og morro er viktigere enn meg, jeg pleier nemlig å slippe alt jeg har i hendene å reise på sykebesøk til andre...

Anonymous poster hash: 42c48...7b0

[Cata]

Kan skjønne det oppleves kjipt ja, men de tenker sikkert at "noen andre går på besøk".

[AnonymBruker]

Ring og si at du vil ha besøk:)

Anonymous poster hash: ccfe6...3c4

[AnonymBruker]

Jeg ble akutt innlagt på Østlandet, og min nærmeste familie bodde 30 og 50 mil unna. Ble heldigvis overført til et annet sykehus etter en uke. Var kjedelig å kun være alene, men også litt godt etter flere runder med operasjoner og antibiotika&smertestillende.

Anonymous poster hash: 17a77...f05

[AnonymBruker]

forstår deg SÅ godt!!! Var selv innlagt MYE i sommer. Tre operasjoner og mye komplikasjoner. Men vennene ville jo mye heller på stranda å sole seg, enn å være inne på et kjipt sykehus med en handicappet og neddopet meg. Var veldig kjedelig, kunne ønske de kunne kommet innom i det minste.. Var spesielt kjipt i helgene, da de var ute å festet å sende meg masse snaps og nei.. virkelig ikke noe jeg satte pris på.

Anonymous poster hash: 938e6...254