Gå til innhold

Hva er en goth?


Fremhevede innlegg

Gjest TomKrus
Skrevet
Det jeg mener er at gothmiljøet er ikke annerledes andre undergrunnsmusikkmiljøer som ikke blir sett på som like "skumle". Som du selv sier; så har veldig mye av det som tidligere ble forbundet med goth blitt kanskje like mainstream som hiphop' date=' og akkurat som en "ekte" gother sannsynligvis ikke vil identifisere seg med mye av det så vil ikke en "ekte" hiphoper identifisere seg med mye av den kommerse hiphopen.[/quote']

Det det var snakk om her var vel andres feiloppfatning av medlemmer av slike subgrupper i samfunnet. Det at noe blir mainstream fører til at folks syn på tilhørende subgruppe endres, for resten ser ikke forskjell på genuine hiphopere, kids og trendslaver. Likeså kan skje med goth, dog i en mindre grad tipper jeg, iallfall internasjonalt.

Videoannonse
Annonse
Gjest GreenSky
Skrevet
Likeså kan skje med goth' date=' dog i en mindre grad tipper jeg, iallfall internasjonalt.[/quote']

Det gjør meg ingenting. Folk får tro akkurat hva de vil. Kanskje en av grunnene til at det har blitt så "strengt" foresten....?

Skrevet
Videre skiller en sortkledd' date=' sorthåret gother seg mer ut blant resten. [/quote']

Ikke nødvendigvis. Visstnok går jeg kledt i sort, men håret er blondt... Og ikke alle ville ha kommet innom på jobben her og tenkt "hun der er gotiker".

Skrevet

Det det var snakk om her var vel andres feiloppfatning av medlemmer av slike subgrupper i samfunnet. Det at noe blir mainstream fører til at folks syn på tilhørende subgruppe endres, for resten ser ikke forskjell på genuine hiphopere, kids og trendslaver. Likeså kan skje med goth, dog i en mindre grad tipper jeg, iallfall internasjonalt.

Kan ikke se at mitt syn motstrider dette.

Dessuten går ting i bølger. Hiphop har sin ca sin andre topp nå, det som for ikke lenge siden ble sett på som ultranerdete er nå big business osv osv.

Gjest Poirot
Skrevet

Riktig, Nightwish og alt det der er ikke gotisk. :)

Men det finnes jo mange "fjortisgothere" som liker slik musikk fordi de er gothere, som en motvekt til Britney og boyband.

Jeg tror veldig på det GreenSky sa om at man blir mer laidback med alderen. Jeg tror så absolutt ikke gothere tilhører en slags mystisk sekt. Men mange liker å fremstå slik. Innad er de like mainstream som mange de ellers ser ned på er, det er ihvertfall min oppfatning.

Som TomKrus påpekte; det er jo litt uvanlig å tilhøre en gruppe med lik livsstil, filosofi, musikksmak og klessmak. Jeg synes det blir veldig definert hva som er innenfor og utenfor, og skjønner ikke helt hva trangen til dette er. Hvorfor må man ha et navn på "hva men er"? Og hva er da osåfall jeg?? *undrer*

Gjest TomKrus
Skrevet

Og de rosa elefantene som ikke er rosa skiller seg ikke ut ;) Jeg pratet om de som skilte seg ut, som folk ser og som utgjør erfaringsgrunnlaget til folk når de gjør seg opp en formening om gothere.

Nei, tenkte at Nightwish og Evanescence ikke var goth-musikk, men det visuelle er vel nært beslektet? Uansett tror jeg det er det for allmenheten og er med på å normalisere folks syn på gothere.

(fortsetter på noe Glitterchick tok opp)

Men stusser dog litt over at noen som har felles musikksmak,klesstil, livsfilosofi og interesse for kultur tilfeldigvis treffer på hverandre. For meg virker det mer som om nysgjerrigheten på goth, noe anderledes og mystisk, selve livsfilosofien, eller ønske om å skille seg ut som er innfallsport til en slik kultur. Uten sammenligning for øvrig tror jeg ikke det er musikksmak, klesstil etc som er grunnen til at punkere, nazister, sosialister etc finner sammen, men snarere filosofien. Resten er vel bare "kulturelle artefakter" som følger den?

Ser jeg på de forskjellige gruppene jeg tilhører (venner, fritid, jobb, musikkmiljø etc), har vi som regel bare en av disse til felles, og kanskje en av de andre på slump.

Skrevet

(fortsetter på noe Glitterchick tok opp)

Men stusser dog litt over at noen som har felles musikksmak,klesstil, livsfilosofi og interesse for kultur tilfeldigvis treffer på hverandre. For meg virker det mer som om nysgjerrigheten på goth, noe anderledes og mystisk, selve livsfilosofien, eller ønske om å skille seg ut som er innfallsport til en slik kultur.

Jeg tipper det er forskjellig fra person til person. Noen har i utgangspunktet interesse for musikken, andre for stilen, noen for tematikken.. også utvikler det andre seg. Men det betyr jo ikke at alle innen ett miljø stemmer det samme politiske partiet, har likt syn på barneoppdragelse og liker de samme bøkene.

Når jeg tenker på de miljøene jeg er borti så er det ofte musikk eller stil som er første "tiltrekningskraft". I mer politiske miljøer vil det selvfølgelig være politikk som gjør at man føler seg hjemme.

Jeg mener at de fleste miljøer består av personer som mer eller mindre deler de samme tingene/interessene, men ikke nødvendigvis alt. Noen vil sikkert argumentere med at man ikke er en gother hvis man bare liker stilen og filosofien (hvis man kan kalle det det), men ikke musikken. Og omvent.

Ellers vet jeg heller ikke om det er miljøene selv som har behov for å båssette seg, eller om det er utenforstående og "noviser"?

Gjest TomKrus
Skrevet
Ellers vet jeg heller ikke om det er miljøene selv som har behov for å båssette seg' date=' eller om det er utenforstående og "noviser"?[/quote']

Jeg tipper det er en kombinasjon.

Skrevet

Men det finnes jo mange "fjortisgothere" som liker slik musikk fordi de er gothere, som en motvekt til Britney og boyband.

Jo, men en gotiker kan da også like annen musikk, ikke sant? Jeg liker også Nightwish. Og Lisa Ekdahl, Norah Jones, Tori Amos, Ani DiFranco og en rekke annen ikke-gotisk musikk, men selvsagt også Sisters of Mercy, Bay Laurel, CrüxShadows, Switchblady Symphony, Elusive og andre "typiske", gotiske band. :)

Jeg tror veldig på det GreenSky sa om at man blir mer laidback med alderen. Jeg tror så absolutt ikke gothere tilhører en slags mystisk sekt. Men mange liker å fremstå slik. Innad er de like mainstream som mange de ellers ser ned på er, det er ihvertfall min oppfatning.

Som TomKrus påpekte; det er jo litt uvanlig å tilhøre en gruppe med lik livsstil, filosofi, musikksmak og klessmak. Jeg synes det blir veldig definert hva som er innenfor og utenfor, og skjønner ikke helt hva trangen til dette er. Hvorfor må man ha et navn på "hva men er"? Og hva er da osåfall jeg?? *undrer*

Jo, jeg tror vi som ike lenger er fjortisser er mer laidback. Jeg tror også vi har mer selvironi enn fjortissene. Selv har jeg vært en god del sammen med britiske gotikere (har mange venner der borte), og vi har en stående vits med å si "now that's goth!", nettopp på grunn av diskusjoner om hva som egentlig er gotisk.

Jeg tror heller ikke vi som er "litt eldre" (ikke at jeg føler meg gammel, langt der i fra) er så opptatt av å kalle oss gotikere, jeg går ikke akkurat bort til folk og sier "Hei, jeg heter lunacia, og jeg er gotiker!" :ler: Men det er en veldig grei måte å si noe om hvem man er. Man tilhører på sett og vis en viss gruppe mennesker. På samme måte som jeg er magedanser, norsk, kvinne, osv. er jeg også gotiker. Ikke noe jeg tenker over til daglig eller nødvendigvis snakker om (ikke alle på jobben min vet det, f. eks., ikke fordi det er hemmelig eller noe, men fordi det ikke er noe jeg tenker på som viktig i den sammenheng), men det er en del av min personlighet.

Som nevnt tidligere i tråden er det vanskelig å definere hva gotikk er. Det er bare noe man er...

Ellers vet jeg heller ikke om det er miljøene selv som har behov for å båssette seg, eller om det er utenforstående og "noviser"?

Personlig tror jeg helst det er det siste. Jeg var gotiker lenge før jeg i det hele tatt hadde hørt om det.

Skrevet

Jeg synes denne tråden var veldig spennende og lærerik.

Jeg har aldri trodd at gothere har en egen sekt eller noe - men jeg har alltid tenkt at noen forsøker å fremstå slik. Skjønner? Noen vil alltid virke mer mystiske og spennende enn de egentlig er, og helst skremme og eksludere litt.

Dette gjelder ikke bare gothere, men også andre miljøer. Det tror jeg har å gjøre med menneskets natur, at det er viktig å høre til og at man er "utvalgt" om man får høre til og at det er viktig å vise at det slett ikke er for alle.

Etter å ha lest i denne tråden, tror jeg at dette er for det meste unge mennesker som enda ikke har funnet sitt fotfeste og har fått sin voksentrygghet.

Er jeg fordomsfull nå? Jeg mener ikke det altså, jeg bare tenker og sammenligner dymamikken mot andre miljø, det lille jeg vet.

Forøvrig var jeg på Nightwishkonsert i går, og om selv om jeg hadde trodd jeg skulle være det, var jeg ikke den rosa elefanten i rommet. Det var MYE preg av fjortisgotiske antrekk der. Men jeg synes selv jeg så ganske tydelig hvem som var der for å være der og vise seg og hvor viktig det var å gjøre rett inntrykk - kontra eldre mennesker som ikke trengte å ha IronMaiden t-shirt på seg (for gutta) og svart blondetopp og jernkors rundt halsen eller fløyelskjoler med flaggermusermer(jentene) - men som hadde hvit skjorte og jeans og rett og slett nøt musikken. Det så ut som det hadde med alder å gjøre.

Skrevet

Selv elsker jeg fløyelskjoler og slikt, men det blir alt for varmt på konsert om sommeren. Stort sett går jeg i sort t-skjorte og sort skjørt om sommeren...

Gjest GreenSky
Skrevet

Kan ikke fordra fløyelskjoler, jeg. :ler:

Gjest Bjørnsdatter
Skrevet

Til de som tror at klesstil har med hvor voksen man er, så vil jeg bare si:

Da er du ikke voksen.

Var på Nightwish på onsdag, mye som bar preg av fjortisstil, ja, men det var rosa minikjoler, hudfargede haltertopper osv osv - og det kan jeg bare skylde på den komersielle linja Nightwish ligger på. Det er ikke så mange metallband som ligger på "vanlig" svisj, utenom Nightwish, Evanescense, HIM og Silver.

Ja, jeg gikk med lyse jeans på onsdag, men det var fordi jeg måtte dra rett fra jobb for å rekke konserten. Hadde jeg hatt tid til å dra hjemom, hadde jeg hatt på meg noe annet, ja.

Fløyelskjoler er forøvrig steinkult, men usannsynlig varmt...

Gjest godter
Skrevet

...hvis definisjonen "en som ikke liker kommers/utbredt musikk" er en akseptert definisjon i miljøet og man av den grunn ikke kan like musikk man likte før dersom den blir vanlig...? hm. da stikker det ikke så dypt, vel...

jeg kjenner flere som anser seg som gothere pga musikksmak, livsfilosofi og personlighet og dels kunstnerisk uttrykksform, men dere kunne garantert ikke spotta dem på gata, da de er til det kjedsommelige nøytralt kledd. Likevel er de mer autentisk gothere enn feks Nemis likesinnede vil-være-sær-og-blek-og-interessant-men-er-egentlig-bare-opptatt-av-øl-mainstream sortkledde pappfigurer.

Bodde forresten ved siden av to goth-klær-butikker i Montreal og synes edderkoppsmijern, flaggermus-skilt og kløende plastblonder, samt kunder med flosshatt og tryllekunstnerkappe og hvit svett sminke er mer komisk enn melankolsk...

Gjest Bjørnsdatter
Skrevet

Deg om det, godter.

Men jeg er enig med deg i at det blir litt merkelig når man ikke kan like det man likte før fordi det har blitt mainstream. Jeg digger fortsatt Nightwish, selv om de har blitt mer kommers, og jeg liker Evanescense selv om de alltid har vært kommers. HiM og Silver har jeg aldri likt, Silver er rett og slett for dårlig, og HiM er for... uttalt religiøst for meg.

Ja, jeg synes det er påtrengende av og til når moten svinger i min retning, fordi jeg ikke liker å bli sett på som en moteslave. Jeg går med det jeg liker å gå med, rett og slett, men det er jo ikke så lett å se når jeg går i de samme klærne som alle andre... og det er en del av meg som jeg gjerne vil få fram. At jeg er MEG, og ikke et produkt av media/HM/Miss Sixty eller noe lignende.

Skrevet
Deg om det, godter.

Men jeg er enig med deg i at det blir litt merkelig når man ikke kan like det man likte før fordi det har blitt mainstream. Jeg digger fortsatt Nightwish, selv om de har blitt mer kommers, og jeg liker Evanescense selv om de alltid har vært kommers. HiM og Silver har jeg aldri likt, Silver er rett og slett for dårlig, og HiM er for... uttalt religiøst for meg.

Ja, jeg synes det er påtrengende av og til når moten svinger i min retning, fordi jeg ikke liker å bli sett på som en moteslave. Jeg går med det jeg liker å gå med, rett og slett, men det er jo ikke så lett å se når jeg går i de samme klærne som alle andre... og det er en del av meg som jeg gjerne vil få fram. At jeg er MEG, og ikke et produkt av media/HM/Miss Sixty eller noe lignende.

Så enig så enig.

Skrevet

Godt med oppklaring, Bjørnsdatter.

Forøvrig bor jeg sammen med en svoren heavymetal-digger, som spilte Nightwish før noen hadde hørt om dem - samt endel andre (i mine øyne og ører) absurde ting. Han er veeeeeeeeldig langt fra Goth. Eller en fyr med tatooos og farget svart hår, går rockekledd eller noe annet. Han er en vanlig dude som liker heavyrock.

Så alle om seg og sitt, mener nå jeg.

Skrevet

Jeg liker også Nightwish. Synes blanding av metal og opera er tøft, jeg. Og de som mener at Nightwish er fjortismusikk kan gå og vugge, eller noe. ;)

Evanecense (sp?) har jeg blandede følelser for. Noe av musikken deres er sinnsvakt dårlig, mens andre deler er helt greie. Kanksje ikke noen favoritt hos meg, men det har ikke noe med at de er komerse å gjøre.

Tori Amos har vel også blitt ganske komerst, tror jeg, men jeg digger henne like mye fortsatt.

Gjest godter
Skrevet

Men feks Nemi er vel ikke orntli goth, vel...? Synes i hvert fall hun er ei nokså blass gjennomsnittlig smågretten by-berte, noe jeg for så vidt er selv (dog uten å like tegneserien)

ikke for det, gothere kan være gjennomsnittlige på mange måter (jeg kjenner opptil flere)... men må det ikke være NOE som er en del av personligheten utover klær og musikksmak? Selv om dette selvsagt også avspeiler personligheten til en viss grad?

Skrevet

Leser du gamle Nemistriper ser du at hun nok var mye mer gotisk før enn hva hun har blitt. Synes tegneserien har tapt seg veldig de siste par årene.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...