innleggelse, psyk

[AnonymBruker]

hei. jeg har fått tilbud av min behandler om å legges inn da jeg er i en ganske lang periode med vanskelige tanker som faktisk skremmer meg. jeg takket nei selv om jeg innerst inne vet at jeg burde.

årsaken til at jeg takket nei er først og fremst fordi jeg skammer meg. ingen andre, ikke en gang familien vet hva jeg sliter med. jeg føler at alt blir ødelagt hvis jeg tar det steget. da blir jeg plutselig den syke datteren og søsteren. aller mest vegrer jeg meg for at min mor skal si "da vet du hvordan jeg har hatt det i alle år", for hun har også vært innlagt (og ekstremt åpen om det) så jeg vet at hun kommer til å si det til alle hvis det skjer med meg også.

jeg vil, men jeg vil ikke. vet egentlig ikke hva jeg vil med denne tråden, bare trenger å få litt perspektiv kanskje, og setter pris på alle svar.

Anonymous poster hash: 40398...a87

[AnonymBruker]

Du må gjøre det som er best for deg, prøv å ikke la deg påvirke av andre. Ikke fokuser på hva andre vil si, forkuser hva som er best for deg, i lengden, hva som er viktig å gjøre for deg selv!

Anonymous poster hash: dc99d...746

[AnonymBruker]

Jeg har vært innlagt på psyk 3 ganger. Første gang var mer "frivillig tvang" enn innleggelse.

Jeg skammet meg også, og var kjempebekymret om jobben og andre fikk vite om dette.

Det som er viktig å huske på at psykiske sykdommer er akkurat det - en SYKDOM. Hadde du brukket foten hadde ingen lurt på hvorfor du havnet på sykehuset, det er da helt logisk. Av og til i livet trenger man hjelp, for man klarer ikke alt alene. Jeg minner meg selv ofte på at jeg har en sykdom for en føler det jo som noe en har dratt på seg med vilje nesten.

Kun den nærmeste familien min visste om dette (mamma, pappa, søsken), men de andre fant jo ut litt etterhvert (jeg slet lenge). De tok det kjempebra, og føler vi er nærmere nå enn før selv om vi sjelden snakker direkte om det.

Ang. din mor ville jeg tatt opp og sagt at du har ikke lyst at hun skal si dette til noen andre. Det vil du evnt. gjøre selv når du er klar for det. Dette er noe hun burde respektere da ikke alle er åpne om disse sykdommene.

Syns du skal bestemme helt selv hva du vil gjøre. På psyk får du psykolog å snakke med, og det er alltid noen terapauter/psykologer å snakke med døgnet rundt. På en måte får du endelig tid til å senke skuldrene helt, og la andre ta seg litt av bekymringene dine - du skal kun konsentrere deg om å bli frisk.

Håper du snart blir frisk, unner ingen dette

Anonymous poster hash: 7adbf...082

[Gjest Phoenix]

hei. jeg har fått tilbud av min behandler om å legges inn da jeg er i en ganske lang periode med vanskelige tanker som faktisk skremmer meg. jeg takket nei selv om jeg innerst inne vet at jeg burde.

årsaken til at jeg takket nei er først og fremst fordi jeg skammer meg. ingen andre, ikke en gang familien vet hva jeg sliter med. jeg føler at alt blir ødelagt hvis jeg tar det steget. da blir jeg plutselig den syke datteren og søsteren. aller mest vegrer jeg meg for at min mor skal si "da vet du hvordan jeg har hatt det i alle år", for hun har også vært innlagt (og ekstremt åpen om det) så jeg vet at hun kommer til å si det til alle hvis det skjer med meg også.

jeg vil, men jeg vil ikke. vet egentlig ikke hva jeg vil med denne tråden, bare trenger å få litt perspektiv kanskje, og setter pris på alle svar.

Anonymous poster hash: 40398...a87

Trenger du å si noe?

[AnonymBruker]

Trenger du å si noe?

ja, før eller senere. vi har et veldig nært forhold. kanskje ensidig da hun egentlig ikke vet noe særlig om meg. hun bryr seg litt for mye og krevde å få vite årsak når jeg skulle begynne hos psykolog, og jeg måtte finne på noe for å gi henne et svar.

Anonymous poster hash: 40398...a87

[Gjest Phoenix]

ja, før eller senere. vi har et veldig nært forhold. kanskje ensidig da hun egentlig ikke vet noe særlig om meg. hun bryr seg litt for mye og krevde å få vite årsak når jeg skulle begynne hos psykolog, og jeg måtte finne på noe for å gi henne et svar.

Anonymous poster hash: 40398...a87

Du trenger heller ikke å opplyse henne om at du begynner hos psykolog. Du trenger ikke å opplyse henne om at du er innlagt. Hvis du føler at det bare skaper problemer så holder du kjeft. Hvis det er det som holder deg igjen.... så ikke si noe... Det viktigste er at du fokuserer på helsen din og hvis en innleggelse kan hjelpe så legg deg inn. Ikke la det holde deg igjen fordi at du er redd for at folk skal syntes synd på deg. Nei, vet du hva. Noen hemmeligheter kan man leve godt med, også!

[AnonymBruker]

Du trenger heller ikke å opplyse henne om at du begynner hos psykolog. Du trenger ikke å opplyse henne om at du er innlagt. Hvis du føler at det bare skaper problemer så holder du kjeft. Hvis det er det som holder deg igjen.... så ikke si noe... Det viktigste er at du fokuserer på helsen din og hvis en innleggelse kan hjelpe så legg deg inn. Ikke la det holde deg igjen fordi at du er redd for at folk skal syntes synd på deg. Nei, vet du hva. Noen hemmeligheter kan man leve godt med, også!

det er ikke det at jeg er redd for at noen skal synes synd på meg. jeg er redd for at hvis jeg blir innlagt, da er jeg på en måte sykdommen, da er det det eneste jeg er. og i forhold til min mor er jeg redd for at hun vrir det om til å handle om seg selv. da jeg var 13 ble jeg henvist til psykolog. første time var hun med og da ble hun kastet ut fordi hun skulle ha fokuset på kun seg selv.

Anonymous poster hash: 40398...a87

[AnonymBruker]

det er ikke det at jeg er redd for at noen skal synes synd på meg. jeg er redd for at hvis jeg blir innlagt, da er jeg på en måte sykdommen, da er det det eneste jeg er. og i forhold til min mor er jeg redd for at hun vrir det om til å handle om seg selv. da jeg var 13 ble jeg henvist til psykolog. første time var hun med og da ble hun kastet ut fordi hun skulle ha fokuset på kun seg selv.

Anonymous poster hash: 40398...a87

Høres ut som det er hun som har gjort deg syk. Oppvekst med en psykisk syk forelder gjør at du havner i en høyrisikogruppe for selv å utvikle psykiske problemer.

Drit i å involvere henne, ikke forsøk å trøste/hjelpe henne når hun syter til deg om problemene sine. Hun suger deg tom for energi.

Anonymous poster hash: 15ccc...6ef

[Gjest Phoenix]

det er ikke det at jeg er redd for at noen skal synes synd på meg. jeg er redd for at hvis jeg blir innlagt, da er jeg på en måte sykdommen, da er det det eneste jeg er. og i forhold til min mor er jeg redd for at hun vrir det om til å handle om seg selv. da jeg var 13 ble jeg henvist til psykolog. første time var hun med og da ble hun kastet ut fordi hun skulle ha fokuset på kun seg selv.

Anonymous poster hash: 40398...a87

Så ikke si noe? Evt. si noe når du har kommet ut igjen? Dette handler ikke om henne, men om deg. Sett deg selv først.

Og, nei, det er ikke det eneste du er.

Endret 17. oktober 2014 av Poirot

[Hypnotica]

hei. jeg har fått tilbud av min behandler om å legges inn da jeg er i en ganske lang periode med vanskelige tanker som faktisk skremmer meg. jeg takket nei selv om jeg innerst inne vet at jeg burde.

årsaken til at jeg takket nei er først og fremst fordi jeg skammer meg. ingen andre, ikke en gang familien vet hva jeg sliter med. jeg føler at alt blir ødelagt hvis jeg tar det steget. da blir jeg plutselig den syke datteren og søsteren. aller mest vegrer jeg meg for at min mor skal si "da vet du hvordan jeg har hatt det i alle år", for hun har også vært innlagt (og ekstremt åpen om det) så jeg vet at hun kommer til å si det til alle hvis det skjer med meg også.

jeg vil, men jeg vil ikke. vet egentlig ikke hva jeg vil med denne tråden, bare trenger å få litt perspektiv kanskje, og setter pris på alle svar.

Anonymous poster hash: 40398...a87

Tenk hvis alt ikke blir ødelagt hvis du tar det steget? Tenk hvis ting faktisk i stedet begynner å ordne seg?

Tenk hvis moren din ikke sier "da vet du hvordan jeg har hatt det i alle år"? Tenk hvis hun sier: "vi skal støtte deg"?

Du sier du takket nei, selv om du egentlig burde. Det er alltid skummelt å gjøre en endring - men ofte er det noe nytt som må til dersom det du allerede har holdt på med frem til nå ikke har fungert.

Lykke til uansett

Endret 17. oktober 2014 av Hypnotica