Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest avlogget for nå
Skrevet

Har vært gift i ett halvt år med verdens beste mann. Er 32 år gammel, har bra jobb, han også, vi har nytt hus, bil etc....

Nå har vi begynnt å tenke på barn. Det er ikke noe jeg vil mer i verden enn å lage ett barn med han, og se en liten x løpe rundt! Vil så gjerne stifte en liten familie med ham.

Hverdagen vår sitter vi som regel hjemme sammen hver kveld, og leser og ser på tv. Vi går ikke ut i helgene lenger, er heller på middag med venner, som pleier og ta med sine barn dit. Det jeg vil fram til er att rammen rundt er jo helt perfekt for å få barn. "Problemet er att jeg ikke liker barn! Jeg syns de er bråkete, sutrete og masete. Jeg liker å sove lenge, og blir gretten hvis jeg ikke får søvnen min. Er også så redd for att jeg skal bli vanskelig under gravideiteten og att jeg kommer til å begynne å krangle med min mann..

Han er verdens mest tålmodige menneske, og takler meg som regel veldig fint.

Har mange venninner som har vært som meg, men som sier att når de fikk egne barn, forandret alt seg.

Tror dere det kan skje med meg også??Jeg vil jo så gjerne ha barn med min elskede mann!

Noen andre som har vært i samme sitvasjon???

Takknemlig for svar.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei.

Jeg kan ikke si at vi er i den samme situasjonen akkurat nå, men har vært.

Ut ifra det du skriver høres det ut som du ikke er helt klar for å få egne barn. Du vil sove lenge, ikke ha bråk etc.

Den dagen du vet du vil stå opp tidlig, bryr deg ikke om bråket men ser at babyen din koser seg med bråkelekene sine ogsåvidere... den dager er du klar for barn...

Kos dere med hverandre først! Lev tiden sammen og hvem vet kanskje om et par mnd finner du ut at våkenetter, barneskrik, bæsjebleier er det du også vil leve med :)

Ønsker deg lykke til!!

Skrevet

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men jeg har heller aldri hørt noen si at de har angret på å få barn i forhold til de ofrene du nevner i innlegget ditt. Ligge lenge om morgenen osv. Du får så uendelig mye mer tilbake at det uansett blir et regnestykke med positivt svar!

Men det er jo en viktig avgjørelse å ta. Mannens ønsker spiller jo også inn, og i en alder av 32 har du ikke all verdens av betenkningstid... :wink:

Lykke til! :P

PS: Ei venninne av meg var som deg; lite glad i barn - ville ikke ha barn. Men så ble hun gravid likevel, og fikk ei datter. Ei jente hun ALDRI ville vært foruten. Nå har også jenta fått en liten bror, og mamman er verdens lykkeligste.

Gjest Poirot
Skrevet

Kjenner en som ikke liker barn, og som nå innrømmer at det er noe HELT annet med hennes eget, og at hun er sjokkert over seg selv når hun innser hvor langt hun er villig til å strekke seg for å evt redde ham om noe skulle skje.

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg ville ikke hvert i tvil, bli gravid. DU som alle andre vil oppleve en ny hverdag på godt og vondt. Tviler på at du ønsker å gå glipp av det. Barn gir utrolig mange gleder her i livet.

Å hvordan du vil reagere under et svangerskap... tror du vil bli positivt overraske over deg selv. Det blir aldri slik du tror.

Gjest avlogget for nå
Skrevet

Hei igjen

Tusen takk for beroligende og gode svar.

Har allerede sluttet på p-pillen, og derfor er alle disse tankene blitt så reelle. Synes dette er skummelt...Vet hele livet vårt vill bli forandret.

godt og høre att det finnes flere som meg der ute. :)

Skrevet

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver også. Jeg er over 30 og er godt vant med å leve det livet som passer meg, sove lenge og ha få forpliktelser osv. Ikke er jeg spesielt glad i barn heller, det er bare noen få barn i verden jeg kjenner som jeg synes er ordentlig strålende små mennesker. Ofte blir jeg lett irritert av barn, i grunnen!

Men nå blir det forandring i sakene - om mindre enn to måneder skal vi ha vårt første barn... Mannen min er kolossalt glad i små, og jeg blir helt yr av lykke når jeg tenker på at jeg har hans lille knøtt inni magen min. Selv om det er en stund igjen til hun skal komme ut, vet jeg at dette blir det vakreste lille mennesket på jord!

Jeg tviler på at noen i det hele tatt LIKER å bli vekket tre om natten for å amme eller seks om morgenen av lysvåkne små propellbarn som skal fly huset rundt med alle lekene sine, men jeg er helt sikker på at jeg skal overleve det når jeg vet at det er våre egne søte små. Så uansett hvilken morgengretten syvsover jeg er, tror jeg at dette skal gå bra, når jeg tenker på alt det fine vi sikkert har i vente!

Lykke til med prøvingen, jeg håper du finner ut hva du helst vil og at du blir fornøyd med valget ditt!

Gjest Anonymous
Skrevet

Du har i hvert fall en realistisk innstilling. Barn er slitsomt, masete og mye ansvar (i 20 år), men også koselig og morsomt.

Synes ikke du skal vente med å få barn hvis dere har tatt en beslutning. Du er 32 og den biologiske klokka tikker....

Vil også si at jeg forstår veldig godt de som bevisst velger å ikke få barn.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...