Hjertesukk..

[AnonymBruker]

Hei!

Et lite hjertesukk fra meg.. I dag fikk jeg diagnosen kronisk utmattelsessyndrom (cfs). Jeg er tidlig i 20-årene og synes egentlig dette er ganske trist. Dette er min sjette kroniske diagnose. Håper dette var den siste som skulle på plass for å få meg frisk igjen. Jeg har en daglig kapasitet på under 50% og er til tider sengeliggende der alt av lys og lyder er smertefulle og å få i seg mat er en kamp med meg selv.. Så jeg er egentlig veldig lettet over å få konstantert at jeg ikke er "lat" eller "hypokonder", noe andre har latt meg vite at de tror i alle år. Jeg har ventet så lenge på å få en forklaring på utmattelsen min, og i dag fikk jeg det. Men det er en diagnose jeg aller helst skulle vært foruten.

Jeg blir lei meg av å se andre på min egen alder og eldre ha et liv jeg ikke er i nærheten av å ha.. Bare det å orke å ta et glass vin med en venninne er fryktelig slitsomt og hemmer meg i flere dager etterpå. Jeg føler jeg lever livet til en pensjonist (og til og med dagens pensjonister er jo sprekere nå enn noen gang!).

Føler meg bare tom.. Har lyst til å gråte, men får det ikke til.. Har lyst til å gjemme meg og flytte under dyna til jeg greier å leve som "normalt" igjen.. Har lyst til å bli ferdig med studiene og få meg en jobb. Jobbe som normale folk uten å bli sengeliggende alle kvelder, helger og ferier i etterkant. Skammer meg bare så fryktelig av å være så syk, men se så frisk ut når jeg først orker å komme meg ut dørene. Av å ikke kunne bidra i samfunnet og ha et sosialt liv.. Føler andre ser på meg som en "outsider" eller "rar person som ikke greier noe".

Trengte bare å tømme meg litt og få ut noen av tankene et sted jeg kan la de være uten å plage meg..

Anonymous poster hash: b9d1f...abb

Anonymous poster hash: b9d1f...abb

[dillyduzit]

Først og fremst, beklager så mye på dine vegne.

Er dette noe du kan bli bedre av? Finnes det medisiner?

Selv om det føles veldig tungt akkurat nå tror jeg det kommer til å bli bedre. Husk at det er mye vi friske tar for gitt som du kanskje setter mye mer pris på enn det vi gjør.

Om det hjelper deg bare litt så var jeg kronisk syk selv, ingen fant ut av det og jeg så frisk ut men kunne ikke gå ut av døra. Jeg endte opp så deprimert at jeg kun lå i senga fordi jeg ikke orket å leve med problemet lenger. I dag er jeg frisk, men veien har vært tøff.

Men det handler ikke om meg, det handler om deg - Du kommer til å lære deg å leve med dette, for livet er for kort til å tenke negative tanker, tenke at alle andre har det så mye bedre. Sett pris på det du har, fortell de som står deg nærmest at du trenger ro når de tyngste periodene kommer. Når du føler deg opplagt nok gjør du tingene du har lyst til å gjøre, selv om du blir helt utslitt.

Jeg kjenner dessverre ikke til sykdommen du har fått, så jeg kan ikke utale meg om hvordan det er, men jeg håper bare at du klarer å se på livet med litt håp og ikke bare det negative.

[AnonymBruker]

Tusen takk

Jeg vet ikke om man kan bli frisk, tror det er litt "tilfeldig" hvem som blir bedre og hvem som ikke blir det. Jeg skal i alle fall ta i mot alle tilbud jeg får fremover. Vet bare at man ikke kan hvile seg frisk og man kan heller ikke trene seg frisk. Prøver å ha en balansegang der jeg prøver å ikke overanstrenge meg, dette har fungert bra det siste året og har gjort at jeg har blitt litt bedre. Det var bare at jeg måtte gjennom en rekke tester da jeg fikk utredningen og disse testene gjorde meg plutselig dårlig. De sa at det tilsvarte ca. en vanlig skoledag (altså belastningen) og halvveis i testene holdt jeg på å besvime. Resten av dagen og dagen etterpå var jeg veldig sliten og sov mye. Ville bare sove hele tiden og det var slitsomt å se på tv, spise osv.. Så det var hovedsaklig dette som gjorde at jeg ble nedfor. Jeg har som mål, sammen med nav, å komme tilbake til studiene 50% fra august 2015, men dette tror jeg blir for mye for meg kjenner jeg nå.. Får bare se hvordan det går.

Det er alltid motiverende å høre om andre som var kronisk syk og greier å komme tilbake "til normalen" igjen.

Ja, jeg har mye som andre ikke har og det er jeg glad for. Jeg tror jeg setter mer pris på livet mitt og vet virkelig hva jeg vil gjøre med det livet jeg har fått tildelt, tror ikke mange friske tenker like mye over det. Så det er positive sider også.. Jeg bare håper det jeg gjør nå og skal gjøre i fremtiden er nok for å få kroppen og hodet til å fungere igjen.

Anonymous poster hash: b9d1f...abb

[AnonymBruker]

Hva er forskjellen på cfs som du har fått og fatigue?

Kronisk trøtthet er desverre noe som følger med en den kroniske sykdommer og er en type senskade etter kreft og kreftbehandling.

Det eneste som hjelper er å tilpasse seg og sin aktivitet etter trøttheten og ikke overanstrenge seg, eller tro at en klarer mer enn kroppen vil være med på. Da får en det feigt igjen i form av mer trøtthet.

Trøtthet er noe forbaska dritt, spør du denne trøttingen, her!

Anonymous poster hash: 0e032...298

[AnonymBruker]

Det er det samme. CFS = Chronical Fatigue Syndrome..

jepp, er noe dritt..!

Anonymous poster hash: b9d1f...abb