Snart ferdig lege - har du råd til meg?

[AnonymBruker]

Jeg er straks ferdig utdannet lege, og lurer i den forbindelse på om du som pasient har noen gode råd til meg?

Anonymous poster hash: 8bd27...0c1

[AnonymBruker]

Råd til deg.... Spørs jo på prisen det .

Anonymous poster hash: 558f7...ab7

[Gjest Gjest]

Det er jo du som skal råde oss pasientene.

[AnonymBruker]

Ta deg tid til pasientene. Ikke for fulle lister og ikke skyv dem ut døra etter å ha skrevet ut én resept eller besvart én problemstilling.

Respekter at en pasient har en time hos deg (15 min?) og la pasienten få denne tiden til å prate og lufte evt sekundære problemer. Pasientene vil like deg bedre og du vil kanskje få et bedre helhetsinntrykk til å behandle dem.

Anonymous poster hash: 787eb...d73

[AnonymBruker]

Det er jo du som skal råde oss pasientene.

Jeg tenkte ikke på medisinsk rådgivning, men på innspill ang. hvordan du som pasient ønsker (evt. ikke ønsker) å bli møtt og behandlet.

Anonymous poster hash: 8bd27...0c1

[AnonymBruker]

Ta deg tid til pasientene. Ikke for fulle lister og ikke skyv dem ut døra etter å ha skrevet ut én resept eller besvart én problemstilling.

Respekter at en pasient har en time hos deg (15 min?) og la pasienten få denne tiden til å prate og lufte evt sekundære problemer. Pasientene vil like deg bedre og du vil kanskje få et bedre helhetsinntrykk til å behandle dem.

Anonymous poster hash: 787eb...d73

Verdifulle innspill. Takk!

Anonymous poster hash: 8bd27...0c1

[Siljemo]

Bare det at du spør her om råd viser at du er en god lege allerede (mennsklig).

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å bli trodd og tatt på alvor. Jeg slet for eks med borderline personlighetsforstyrrelse uten å skjønne selv at det var dette, og det skjønte ikke fastlegen min over 12 år heller. Dermed gikk jeg 12 år uten å få hjelp, og ble sykere og sykere, og til slutt ufør. Han bare avfeide det med "Psykisk ustabilitet - situasjonsbetinget" og sa at jeg ikke var syk. Men den neste fastlegen min har vært helt fantastisk. Tatt seg tid og fulgt meg godt opp over lang tid. Bare synd det ikke var litt før.

Anonymous poster hash: cc59e...1a4

[AnonymBruker]

Enig med AB #4.

Et råd fra meg: Tenk alltid på at det som er naturlig for deg i jobben som lege, kan være vanskelig og flaut for pasientene. For eksempel gjelder det forholdet til nakenhet/delvis nakenhet, problemer med "ekle" ting som urin, avføring m.m., spørsmål om sex.

Det gjelder i møte mellom deg og pasienten, men også på venterommet og andre steder.

Anonymous poster hash: 21496...5f1

[AnonymBruker]

Det verste jeg vet er å bli avfeid med en sykemelding og en ibux-kur og beskjed om å komme tilbake hvis det ikke går over. Jeg vil bli tatt på alvor når jeg har hatt vondt lenge, jeg vil ha henvisning til spesialist dersom legen ikke greier å finne ut av det.

Jeg gikk ti år med "astmaliknende symptomer" og masse sykemeldinger før jeg endelig ble sendt til spesialist og fikk riktig diagnose og medisiner som virker. NAV truet med omplassering og hele greia, jeg var masse syk og hadde det forferdelig både med meg selv og arbeidsplassen min. Nå har jeg fungert supert i jobb i to år, takket være syk fastlege og en turnuslege som sendte meg til spesialist fordi han ikke trodde jeg var hypokonder.

Det er mye bedre å sende en hypokonder til spesialist enn å la en syk person gå uten riktig behandling.

Anonymous poster hash: 6ff5a...952

[AnonymBruker]

Ikke vær nedlatende, spesielt ikke overfor "erfarne" pasienter. Sjansen er stor for at de vet mer enn deg, iallefall i starten.

Anonymous poster hash: b87ea...541

[AnonymBruker]

Folk flest i Norge har nok råd til deg ettersom det kun trengs en liten avgift (tror det var maksimum 900-1500 i året?) og resten blir tatt hånd om av staten. Med mindre du er en privatlege da, da må alle kostnader dekkes av pasienten.

Anonymous poster hash: 307ef...de0

[AnonymBruker]

Ta de som har kroniske problemer på alvor.

Jeg har vært syk siden jeg var 3 mnd gammel og byttet lege 3 ganger. Felles er at de sender meg på kanskje 1-2 utredninger, så gir de opp fordi det ikke viste noe. Akkurat som om de syns det er greit at man er 21 år og kjempesyk uten å vite hva det er eller hva som kan hjelpe? De har jo også utelukket alle muligheter jeg har ifht nav. Har AAP idag, men vet jo ikke hva som skjer... Uten en diagnose får jeg ikke ufør, så da blir det jo evt sosialen når AAP går ut.

Jeg pleier å tenke at jeg er 21 år - og kan jobbe et helt liv hvis de finner ut av problemet. Skjønner ikke hvorfor de er så lite interessert i å hjelpe da...

Og når jeg f. eks. har urinveisinfeksjon er de jo såååå hjelpsomme med en gang og medisiner og ditt og datt... Javel? Jeg gir egentlig komplett faen i en UVI, for det er ingenting mot det jeg vanligvis sliter med.

Anonymous poster hash: 19791...ed1

[AnonymBruker]

Det verste jeg vet er å bli avfeid med en sykemelding og en ibux-kur og beskjed om å komme tilbake hvis det ikke går over. Jeg vil bli tatt på alvor når jeg har hatt vondt lenge, jeg vil ha henvisning til spesialist dersom legen ikke greier å finne ut av det.

Jeg gikk ti år med "astmaliknende symptomer" og masse sykemeldinger før jeg endelig ble sendt til spesialist og fikk riktig diagnose og medisiner som virker. NAV truet med omplassering og hele greia, jeg var masse syk og hadde det forferdelig både med meg selv og arbeidsplassen min. Nå har jeg fungert supert i jobb i to år, takket være syk fastlege og en turnuslege som sendte meg til spesialist fordi han ikke trodde jeg var hypokonder.

Det er mye bedre å sende en hypokonder til spesialist enn å la en syk person gå uten riktig behandling.

Anonymous poster hash: 6ff5a...952

Turnsuslegene pleier å være de som sender videre og "ordner opp"!

Anonymous poster hash: 422ee...ea0

[AnonymBruker]

Ikke kast sykemelding etter meg, men ikke nekt hardnakket når jeg for en gangs skyld ber om en.

Anonymous poster hash: c5f03...a73

[AnonymBruker]

Ikke tenk at "Nå er jeg ferdig utdannet, nå trenger jeg aldri mer lese en medisinsk artikkel eller åpne ei fagbok." Det er alltid mer å lære.

Anonymous poster hash: 5a311...516

[AnonymBruker]

Hør på de som har vage symptomer, men som åpenbart sliter. Jeg er evig takknemlig for min fastlege som gjorde nettopp dette, og det gjorde at jeg fikk en diagnose (fysisk) etter utallige tester som i dag betyr at jeg kan være frisk nesten hele tida. Har hørt om andre som bare blir avfeid med lignende problemer.

Så, virkelig se pasienten, og vis at du bryr det.

Anonymous poster hash: a041e...7f4

[AnonymBruker]

- Ta deg tid til å faktisk lytte og se pasienten inn i øynene. Ta pasienten på alvor.

- Ikke vær forutintatt. La pasienten snakke ferdig først.

- Om det faktisk er noe du ikke vet, så setter jeg langt større pris på at du sier, "Dette vet jeg faktisk ikke godt nok, så her må jeg forhøre meg med en annen lege eller spesialist før jeg sier noe sikkert" i stedet for at du bagatelliserer eller later som du vet det, når du egentlig ikke vet det. Har opplevd sistnevnte en gang og neste lege jeg var til mente at jeg kunne anmeldt denne legen for slik oppførsel med tanke på det han uttalte seg om (ja, han visste ikke hva han snakket om).

Ingen forventer at fastleger skal kunne alt, men man bør kunne forvente at en lege kjenner sine grenser og henviser videre eller konfererer med andre når man er usikker.

Anonymous poster hash: 27694...231

[dillyduzit]

Mye av det viktigste er nok sagt, det å bruke god tid på pasientene og spesielt de som kommer med et flaut problem. Jeg ble en kasteball i systemet med utredninger og når jeg følte jeg tok et skritt fram, tok jeg to tilbake.

Ta deg god tid til de som kommer med et udefinert problem, de har nok kviet seg lenge for å kontakte lege og da er det ikke spesielt fett å ikke bli trodd.

[umwar]

- Tenk litt utenfor boksen. Ikke tenk det mest logiske med en gang, men se også litt etter andre løsninger.

- Ta pasienten seriøst

- Vær imøtekommende

- Ikke se på klokken din mens jeg forteller om noe som er tung og vanskelig

- Ikke prat om deg selv og dine problemer, når det er jeg som er pasient