Jeg har ikke tid til å bli utbrent!

[AnonymBruker]

Hei, jeg tror seriøst jeg begynner å bli utbrent. Og det passer veldig dårlig nå, jeg har ikke tid til å ta vare på meg selv........faktisk.

Er sykepleierstudent, og leser pensum så snart jeg kommer hjem fra praksis (er i praksis som er ekstra tøft synes jeg). Så er det å lage middag, hente barnet i barnehagen, sette middag på kok/steking, spise middag og få til en eller annen form for rolig aktivitet, kveldsmat, leggetid. Etter leggetid leser jeg mer, skriver på oppgaver og innleveringer som er aktuelle, så er det leggetid for meg. Men helt siden eksamenstiden i vår har jeg vært konstant urolig, og kjenner veldig på presset å bestå/prestere. Det er ALLTID noe jeg ikke har lest nok på, og jeg føler jeg ikke strekker til på noen punkter i livet mitt. Den siste setningen har kommet den siste tiden

Alt egentlig slitsomt, men greit så langt, men så det som virkelig har dukket opp nå i høst. Jeg sovner sent, våkner langt i fra opplagt, har mistet appetitten på vanlig mat, spiser så mye sukker som mulig (sjokolade!) og drikker red bull hele tiden utenom familietiden på ettermiddagen. Jeg gråter meg ofte i søvn, og jeg har ingen konsentrasjon eller ro i kroppen. Gråter vel egentlig mer og mer. Jeg kan lese, men jeg leser egentlig ikke det som står... Jeg kjenner stadig en uro i brystet, er vel egentlig stress. Stress for neste eksamen, stress for evalueringer og tester underveis i praksis, stress for at den tiden jeg burde slappe av, MÅ jeg faktisk bruke til å lese. Selv om det høres ut som jeg leser hele tiden og kanskje må ha lært noe, så stemmer dette ikke. Jeg henger veldig etter i pensum, nettopp fordi jeg har fått disse irriterende konsentrasjonsproblemene. Jeg begynte med sterke karakterer og tilbakemeldinger, men det har også gått litt ned etter jeg ble så anspent i kroppen.

Helgene er forferdelige. Jeg er med familien med kroppen, men ikke i hodet. Det er verdifull tid som ikke skal brukes på studier, men det er likevel i bakhodet hele tiden. Husarbeidet som ikke er gjort i ukedagene må tas, klærne må gjennomgås, det er alltid noe (det vet nok de fleste uansett familiestørrelse eller rolle). Trening forsøker jeg å prioritere, og det er nå i slike perioder trening er viktig, men finner ikke tiden. For alt er viktigere enn alt, og høyest er vel familielivet, men det å finne roen til å leve har forsvunnet litt for meg.

Er klar over at det er slik det er å være student for veldig mange, også jobb, så er virkelig ikke meningen å sutre. Men er rett før jeg går i veggen slik som det er nå. Jeg må prestere bra i studiene, jeg må kunne X og Y til et tidspunkt hele tiden, jeg må være en bra mor og en fantastisk partner, jeg må ta vare på det ytre, jeg må huske husarbeid, foreldremøter, lage sunn mat, trene... Altså et helt normalt liv, men det livet suger opp all energien fra meg.

Det verste er at etter denne helgen skulle jeg ønske jeg var singel og hadde barnefri slik at jeg kunne lese mer og fokusere mer på alt det andre. Skikkelig dårlig samvittighet for å skrive det

Dagens sutreinnlegg fra meg ihvertfall, puh fint å få det ut

Anonymous poster hash: 1653f...145

[Gjest constance90]

Stakkars, det høres virkelig ikke kjekt ut

Er det en mulighet for at du kan få deg en fridag? Snakk med dine foreldre som gjerne kan sitte barnevakt, mannen ordner mat og kos og du tar deg en spa dag. Prøv å slapp av i stresset. Jeg vet det virker toskete, men når jeg selv slet med stress og følte at jeg ikke var tilstedet hjalp det veldig med å lese opp på Mindfullness. Det er stor forskjell på Mind full og Mindfull. Ta deg en tur ut i skogen, klarer du å se trærene og ting rundt deg eller er du så fokusert på alt annet at du går i zombie-modus? Ser du ingenting, da har du et problem som du bør ordne opp i med en gang.

Prøv å kutte ut sukker og redbull, slapp av en time uten mobil, tv og data før sengetid og gjør soverommet kun til en sone for sex og søvn. Får du ikke sove for du tenker på noe, skriv det ned og lov deg selv at "i morgen kan jeg tenke på det i 10 minutt, ikke mer" og "parker" disse tankene. Kommer de tilbake så skriv det ned igjen. Får du ikke sove etter 20 minutt så står du opp og setter deg i stuen til du kjenner deg trøtt igjen.

[AnonymBruker]

Stakkars, det høres virkelig ikke kjekt ut

Er det en mulighet for at du kan få deg en fridag? Snakk med dine foreldre som gjerne kan sitte barnevakt, mannen ordner mat og kos og du tar deg en spa dag. Prøv å slapp av i stresset. Jeg vet det virker toskete, men når jeg selv slet med stress og følte at jeg ikke var tilstedet hjalp det veldig med å lese opp på Mindfullness. Det er stor forskjell på Mind full og Mindfull. Ta deg en tur ut i skogen, klarer du å se trærene og ting rundt deg eller er du så fokusert på alt annet at du går i zombie-modus? Ser du ingenting, da har du et problem som du bør ordne opp i med en gang.

Prøv å kutte ut sukker og redbull, slapp av en time uten mobil, tv og data før sengetid og gjør soverommet kun til en sone for sex og søvn. Får du ikke sove for du tenker på noe, skriv det ned og lov deg selv at "i morgen kan jeg tenke på det i 10 minutt, ikke mer" og "parker" disse tankene. Kommer de tilbake så skriv det ned igjen. Får du ikke sove etter 20 minutt så står du opp og setter deg i stuen til du kjenner deg trøtt igjen.

Takk, jeg skal gjøre det jeg kan for å gå inn for det du skriver. Alt dette du ramser opp har jeg fulgt til punkt og prikke før, men så ble det for mye så da orket jeg ingenting lengre

Har ingen flere muligheter til å få fri enn det jeg har nå, vi har ingen familie eller slekt her. Omgangskretsen må utvides for å få litt avlastning, men det igjen har jeg ikke overskudd til. Nå ser jeg svart på ting, men håper jeg får til ihvertfall noe av de givende vanene som snur dette.

Anonymous poster hash: 1653f...145

[AnonymBruker]

Gjør du alt hjemme? Hva med din mann?

Anonymous poster hash: 94eb1...8cd

[Gjest constance90]

Takk, jeg skal gjøre det jeg kan for å gå inn for det du skriver. Alt dette du ramser opp har jeg fulgt til punkt og prikke før, men så ble det for mye så da orket jeg ingenting lengre

Har ingen flere muligheter til å få fri enn det jeg har nå, vi har ingen familie eller slekt her. Omgangskretsen må utvides for å få litt avlastning, men det igjen har jeg ikke overskudd til. Nå ser jeg svart på ting, men håper jeg får til ihvertfall noe av de givende vanene som snur dette.

Anonymous poster hash: 1653f...145

Jeg slet veldig med å holde på det i begynnelsen men ble bedre etterhvert. Det er virkelig kjipt å være så stressa og ha angst for alt du ikke får gjort men det er ingenting annet enn distanse og tid som hjelper.

Bytta også vekk fra iphone til en gammel telefon slik at jeg ikke kunne være oppdatert hele tiden. Etterhvert så brukte jeg den mindre og mindre så fikk jeg litt avstand til omverden når jeg ikke var i nærheten av datamaskinen

[AnonymBruker]

Jeg har vært i nesten samme situasjon som deg, og for meg bikket det under..

Familien trenger deg. De trenger deg FRISK. Og for at du ikke skal bikke under så tror jeg nok du må innvolvere partneren din. Du sier ingenting om hvor mye han bidrar i dag, eller om han er far til barna. Uavhengig av det så må dere to ha en samtale om deg, og hvordan du skal kunne klare dette i lengden.

Det er også mulig å bruke lenger tid på de fleste studier. Dette kan du eventuelt sjekke opp i, om det er et alternativ for deg.

Jeg leser også at kostholdet ditt går nedenom og hjem, som er en løsning mange tyr til. Jeg trøstespiste hver dag i flere år, og trente ikke. Se om partneren din kan bli med når maten skal handles inn, og at han stopper deg fra i å kjøpe godterier og andre usunne matvarer. Alternativt kan dere jo starte med å bestille fra f.eks godmat, slik at du ikke blir fristet av alt rundt deg?

I din situasjon kan det også føles ryddigere med mer kortsiktige planer. Dersom du hele tiden tenker "jeg må få gjort det,det , det og det ..hvis ikke så.. osv". Legg heller opp til kortsiktige planer. Når du lager middag, så ikke tenk på at du også må vaske klær. Når du vasker klær, så prøv å unngå tanken på skolearbeid..

Jeg vet at slike råd ofte blir individuelt, men dette fungerte for meg. Å faktisk bruke andre mennesker rundt meg hjalp også. Din slekt bor ikke i nærområdet, så se om du kan få brukt partneren din mer.
Som et siste innspill så er det jo også relativt rimelig å leie inn vaskehjelp 1-2 ganger i uka. Jeg har ikke gjort dette selv, så har ingen direkte anbefalinger, men kjenner til et par småbarnsfamilier som har fått lettet mye av trykket ved å gjøre dette..

Så ønsker jeg deg lykke til!!

Anonymous poster hash: 1dfa7...099

[AnonymBruker]

Hvorfor fikk du barn før du ble ferdig med studiene? Lærer dere ikke om prevansjon?

Anonymous poster hash: 936c1...8a9

[AnonymBruker]

Hvorfor fikk du barn før du ble ferdig med studiene? Lærer dere ikke om prevansjon?

Anonymous poster hash: 936c1...8a9

Er jo flere som først kommer i gang med studier etter fødsel, og ser ikke helt hvorfor du skal dra inn dette i situsjonen til TS her nå? Empatiløst.

Anonymous poster hash: 1dfa7...099