Vi som har en drittjobb

[AnonymBruker]

Dette må være en av de få trådene der en faktisk blir glad for at man er uføretrygdet.

Anonymous poster hash: 11863...198

[Guybrush]

Les innlegget til TS over, det er politisk ukorrekt å være åpen om hvor slitsomme slike yrker egentlig er. "Det er så positivt å hjelpe andre? " hvis det var så fantastisk positivt, hvorfor vil ingen gjøre det da? Hvorfor vil færre og færre nordmenn ta disse jobbene?

Anonymous poster hash: 254bb...e30

Tror du missforstå innlegget. Det var snakk om at _andre_ omtaler slike yrker som dritt og mindreverdig. Ikke at de ansatte selv evt ikke gjør det. Det blir en helt annen diskusjon og noe jeg ikke kan uttale meg om da jeg ikke kjenner mange innen den type yrke. Derimot har jeg alltid hørt folk omtalt den type jobber og oppgaver som høyverdige, viktige og positive.

[Guybrush]

Sier ikke at pleie og omsorgs yrker blir sett ned på av samfunnet generelt, men heller at det er tabubelagt å snakke om hvor tøft det faktisk er å ha en psykisk og fysisk belastende jobb. Man har en slags kollektiv oppfatning av at det er "givende" å jobbe som jeg pleier på f. eks aldershjem. Men det er i realiteten veldig tøft, man blir utsatt for tunge løft, vold og svært ubehagelige arbeidsstillinger, til og med seksuell trakassering. Ofte er brukerne sure, frekke og lite samarbeidsvillige i tillegg. Det er langt ifra så "rosenrødt" som folk skal ha det til. Og "beviset" på nettopp dette er som nevnt ovenfor, at det er folk som har dårlige norsk kunnskaper, lav utdannelse og generelt sett stiller svakere på arbeidsmarkedet som blir lenge i disse stillingene. Det er bare å ta en titt på nærmeste aldershjem, omsorgsbolig eller lignende, der er det typisk innvandrere som snakker dårlig norsk, folk som er utplassert fra NAV og studenter under utdanning som jobber. Noen få fagarbeidere og enkelte sykepleiere.

Selv nyutdannede sykepleiere unngår disse arbeidsplassene, har inntrykk av at de helst vil jobbe på sykehus. Rett og slett fordi de mener at de lærer mer av å jobbe på sykehuset. På aldershjem og omsorgs institusjoner generelt er det rutiner som preger hverdagen, og det er stort sett de samme arbeidsoppgavene fra dag til dag. Husker selv fra min tid som sommervikar ay dagene bestod av stell, frokost, rydding etter frokost, aktivitet (enten "gymnastikk" eller sang), lunsj, bleieskift osv. Alle dager var like.

TS

Anonymous poster hash: d953e...ef2

Svaret var som du kan se ikke rettet mot deg men mot en bruker som skrev "folk ser på yrket ditt som dritt ( lavstatus).". Du virker jo å være enig i det jeg skrev?

Resten av svaret var mest sannsynligvis rettet mot noen andre? For jeg har overhodet ikke uttalt uenighet til dette.

[AnonymBruker]

Jeg jobber som såkalt byråkrat og blir vel også sett ned på? "Jævla byråkrattulling" er vel kjente ord?

Jeg elsket min utdannelse, men gruer meg til å gå på jobb nesten hver bidige dag. Jobben er krevende, saksoppgavene vokser, stadig nye lover og regler som man skal sette seg inn i og forholde seg til, nye tunge datasystem man skal kunne med en halv dags opplæring, faglige utredninger, vedtak, merknader, innsigelser, følelsen av at folk aldri blir fornøyd enten jeg kommer fram til den ene eller den andre konklusjonen.

Har lyst å slutte fordi jeg føler at jeg ikke strekker til, men aner ikke hva jeg skal gjøre isteden. Kunne godt tenkt meg en jobb det ikke krevdes så mye hjernearbeid, men etter mange års utdanning med studielån og tapt inntekt har jeg ikke råd til å gå ned i lønn.

Anonymous poster hash: 686cb...df7

Hva jobber en byråkrat med?

Anonymous poster hash: 6d1d2...1ea

[AnonymBruker]

Jeg skjønner heller ikke hvorfor alle skal trives så utrolig godt, og få livene sine beriket så snart det er snakk om utviklingshemmede eller eldre. I virkeligheten er ikke alle disse solstråler som man er heldige å få være i nærheten av.

Det har du rett i, det mest givende med en slik jobb er at du endelig får en bruker til å smile etter å ha grått i 3 timer, og at du holdt ut hele dagen med hyling og sparking. Det er mye vold ute og går i dette arbeidet. Jeg jobbet på en bolig som var "mild" ift. alle andre boliger i byen min. Likevel ble jeg hørselsskadet, klort, lugget og en gang slått ned. Fikk en rullator i ryggen en gang og. Men vasking av bæsj, spy, snørr og svette kropper var bare en bitteliten del av hverdagen, hvert bleieskift gikk så fort at jeg ikke merket at jeg gjorde det. Det verste var brukere som gråt når du gikk fra dem, som måtte bli underholdt av andre 24/7, arbeidsmiljø og hvor lite prissatt jeg følte meg. Kulturen ved slike plasser er gjennomsyra dårlig, med baksnakking av kolleger, pårørende og brukerne selv.

Nå jobber jeg med ungdommer istedet, frekke ungdommer som sliter og lar det gå utover de få stabile voksenpersonene i livet sitt. 10 000 ganger bedre, nå skjønner jeg hva givende betyr..

Anonymous poster hash: 33bb9...3b0

[AnonymBruker]

Det har du rett i, det mest givende med en slik jobb er at du endelig får en bruker til å smile etter å ha grått i 3 timer, og at du holdt ut hele dagen med hyling og sparking. Det er mye vold ute og går i dette arbeidet. Jeg jobbet på en bolig som var "mild" ift. alle andre boliger i byen min. Likevel ble jeg hørselsskadet, klort, lugget og en gang slått ned. Fikk en rullator i ryggen en gang og. Men vasking av bæsj, spy, snørr og svette kropper var bare en bitteliten del av hverdagen, hvert bleieskift gikk så fort at jeg ikke merket at jeg gjorde det. Det verste var brukere som gråt når du gikk fra dem, som måtte bli underholdt av andre 24/7, arbeidsmiljø og hvor lite prissatt jeg følte meg. Kulturen ved slike plasser er gjennomsyra dårlig, med baksnakking av kolleger, pårørende og brukerne selv.

Nå jobber jeg med ungdommer istedet, frekke ungdommer som sliter og lar det gå utover de få stabile voksenpersonene i livet sitt. 10 000 ganger bedre, nå skjønner jeg hva givende betyr..

Anonymous poster hash: 33bb9...3b0

Nå skriver jeg fra telefonen så får ikke til å utheve,men gjennomsyret dårlig miljø tror jeg er det jeg blir mest gal av! De tre boligene jeg jobber på er konstant underbemannet, dette fører til en heksejakt på syke mennesker ( alle baksnakker alle hele tiden) de pårørende klager hele tiden på utskifting i personell og dårlig bemanning (dette burde de jo si til sjefen og ikke til meg) og så er de pårørende hele tiden på jakt etter å ta oss for det vi gjør feil. Jeg har hatt pårørende følgende etter meg for å se hvor god jeg er på de enkleste oppgaver ( henge opp tøy, ta ut av oppvaskmaskinen etc...) jeg vet ikke hvordan man skulle greie å gjøre dette feil? Men det værste av alt er å aldri få en takk, et smil etc. Den eneste motivasjonen for å jobbe i slike yrker er når man føler man får noe tilbake, at det man gjør betyr noe. Hvis en av brukerne kunne smile og vise glede for at du var der/ det du gjorde, men selv ikke det får jeg. De er stort sett autistiske og gir aldri noen respons på andre mennesker bortsett fra utagering og vold...

Anonymous poster hash: 254bb...e30

[AnonymBruker]

Kan ikke dere som skriver si hvor dere jobber/hva dere jobber med? De fleste er jo anonyme uansett.

Anonymous poster hash: 70c34...be5

Jeg jobber som ringevikar på en ungdomsskole. Skolen er kjent for å være en av de verste skolene i området. Det merker man også på de fast ansatte lærerne, de fleste søker seg bort etter kort tid.

TS

Anonymous poster hash: d953e...ef2

[AnonymBruker]

Dette må være en av de få trådene der en faktisk blir glad for at man er uføretrygdet.

Anonymous poster hash: 11863...198

Jeg har selvfølgelig ikke den beste jobben, men glad for at jeg er frisk og i stand til å jobbe. Kommer selvsagt til å søke meg inn i en jobb som jeg trives i så fort jeg fullfører utdannelsen. Dessverre så må man finne seg i mange ulike bransjer og yrker som arbeidstaker i dagens arbeidsmarked, mange av oss må finne oss i mye rart før drømmejobben endelig dukker opp. Men jeg føler meg heldig som tross alt har muligheten, og ikke minst helsen til å være en del av dette arbeidsmarkedet.

Anonymous poster hash: d953e...ef2

[AnonymBruker]

Jeg har selvfølgelig ikke den beste jobben, men glad for at jeg er frisk og i stand til å jobbe. Kommer selvsagt til å søke meg inn i en jobb som jeg trives i så fort jeg fullfører utdannelsen. Dessverre så må man finne seg i mange ulike bransjer og yrker som arbeidstaker i dagens arbeidsmarked, mange av oss må finne oss i mye rart før drømmejobben endelig dukker opp. Men jeg føler meg heldig som tross alt har muligheten, og ikke minst helsen til å være en del av dette arbeidsmarkedet.

Anonymous poster hash: d953e...ef2

Gled deg til mer av det samme også i drømmejobben.

Newsflash. Det er faktisk tøft å jobbe samme hva du jobber med, det vil du skjønne når du har hatt en fulltidsjobb etter utdannelse en stund. Samme om det er drømmejobben eller ikke. Men man venner seg til det også, og det er litt bedre når det faktisk er noe man liker og har utdannet seg til.

Anonymous poster hash: 3fee5...577

[AnonymBruker]

Gled deg til mer av det samme også i drømmejobben.

Newsflash. Det er faktisk tøft å jobbe samme hva du jobber med, det vil du skjønne når du har hatt en fulltidsjobb etter utdannelse en stund. Samme om det er drømmejobben eller ikke. Men man venner seg til det også, og det er litt bedre når det faktisk er noe man liker og har utdannet seg til.

Anonymous poster hash: 3fee5...577

Jeg synes det er langt verre å jobbe i en jobb du VIRKELIG mistrives i, enn en drømmejobb der du stortrives og gleder deg til. Jeg snakker av erfaring fordi jeg har hatt begge deler, synes ikke der var tøft å jobbe i den jobben jeg stortrives i. Der gleder jeg meg til å dra på jobb, har det supert på jobb, og går hjem med en god følelse Det er noe helt annet enn å grue seg til å dra på jobben, bli utsatt for vold, utagering og annet på jobb, og dra hjem frustrert, utslitt og nedkjørt. Det er to vidt forskjellige ting.

TS

Anonymous poster hash: d953e...ef2

[smalls]

Jobbet på fast food sjappe da jeg var 16-17. Det var en dritt jobb det!

For det første tjente jeg nesten ingenting og for det andre var sjefen en ekkel douch. Kunne klaske meg på rumpa og kalte meg for pus og snuppa mi. Jeg er verken pus eller snuppa di! Han vasket seg aldri på hendene da han skulle lage mat og det måtte jeg kommentere for det er ekkelt "ikke fortell meg hva jai skal gjøre. Do vet ingenting. Jai er sjef her pusen"

En anna kollega var alltid sur og meggete. Bare jeg spurte et spørsmål, så freset hun tilbake.

Jeg: skal jeg bare kaste osten? Den ser litt dårlig ut

Hun: vet da faen jeg vel!

Så var glad jeg var ferdig der.

Endret 17. oktober 2014 av smalls

[Gjest Vinglepetra]

Gled deg til mer av det samme også i drømmejobben.

Newsflash. Det er faktisk tøft å jobbe samme hva du jobber med, det vil du skjønne når du har hatt en fulltidsjobb etter utdannelse en stund. Samme om det er drømmejobben eller ikke. Men man venner seg til det også, og det er litt bedre når det faktisk er noe man liker og har utdannet seg til.

Anonymous poster hash: 3fee5...577

Her virker det som om du anklager ts for å ikke være i stand til å takle det å ha en jobb (?). Tror ts er utrolig godt kjent med hvordan det er å ha en TØFF jobb, ettersom hun holder ut i den jobben hun har nå, der hun både mistrives og utsettes for langt mer enn det en gjennomsnittlig arbeidstaker i Norge må påregne. Enig i at arbeidslivet krever mye av deg, men det er en vesentlig forskjell på en jobb du gruer deg til og brytes ned psykisk av, og en jobb du trives i og brenner for. Endret 16. oktober 2014 av Vinglepetra

[AnonymBruker]

Jeg er mildt sagt sjokkert over holdningene som kommer frem i denne tråden i forhold til å jobbe i bolig for utviklingshemmede. Selv er jeg miljøterapeut (vernepleier) i en bolig og synes jeg har en utrolig givende,spennende og variert jobb. Menneskene der kan ha gode og dårlige dager som alle andre, men det finnes alltid noe å glede seg over. Å jobbe med mennesker kan være krevende men også verdens beste jobb. Hvordan holdninger ville du ønsket de ansatte skulle hatt hvis en I din familie bodde i en bolig?

Anonymous poster hash: 20f08...fe3

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om man jobber med mennesker, enten som lærer el pleier/ terapeut, assistent osv, og er grunnleggende negativ til jobben, så passer du ikke til å jobbe med mennesker på den måten.

Jeg er sykepleier og jobber nå i psykiatrien. Det er den beste jobben jeg har hatt så langt, og jeg har tidligere jobbet i bokhandel (kjedet livet av meg), som servitør, på sykehus, sykehjem og hjemmesykepleien.

Det kan være veldig slitsomt i omsorgsyrker ja, men hvis ikke det gir deg noe positivt å jobbe på den måten så er du på feil hylle. Jeg har vært utrolig sliten som sykepleier mange ganger, men det har stort sett gitt meg mye glede samtidig.

Anonymous poster hash: 76613...f49

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om man jobber med mennesker, enten som lærer el pleier/ terapeut, assistent osv, og er grunnleggende negativ til jobben, så passer du ikke til å jobbe med mennesker på den måten.

Jeg er sykepleier og jobber nå i psykiatrien. Det er den beste jobben jeg har hatt så langt, og jeg har tidligere jobbet i bokhandel (kjedet livet av meg), som servitør, på sykehus, sykehjem og hjemmesykepleien.

Det kan være veldig slitsomt i omsorgsyrker ja, men hvis ikke det gir deg noe positivt å jobbe på den måten så er du på feil hylle. Jeg har vært utrolig sliten som sykepleier mange ganger, men det har stort sett gitt meg mye glede samtidig.

Anonymous poster hash: 76613...f49

Det er jeg enig i, derfor skal jeg komme meg bort fra boligjobb så fort som mulig. Må bare holde ut til jeg blir ferdig utdannet. Jeg tror ikke problemet mitt er det å jobbe med mennesker, men det å jobbe med utviklingshemmede, det å jobbe turnus og det å jobbe underbemannet. Samtidig tenker jeg at man ikke kan forvente at alle som har disse jobbene skal trives. Man kan gjøre jobben sin, selv om man ikke trives.

Anonymous poster hash: 254bb...e30

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om man jobber med mennesker, enten som lærer el pleier/ terapeut, assistent osv, og er grunnleggende negativ til jobben, så passer du ikke til å jobbe med mennesker på den måten.

Jeg er sykepleier og jobber nå i psykiatrien. Det er den beste jobben jeg har hatt så langt, og jeg har tidligere jobbet i bokhandel (kjedet livet av meg), som servitør, på sykehus, sykehjem og hjemmesykepleien.

Det kan være veldig slitsomt i omsorgsyrker ja, men hvis ikke det gir deg noe positivt å jobbe på den måten så er du på feil hylle. Jeg har vært utrolig sliten som sykepleier mange ganger, men det har stort sett gitt meg mye glede samtidig.

Anonymous poster hash: 76613...f49

Jeg liker å jobbe med mennesker, men det er ikke like lett å jobbe på en plass der du blir uthengt, testet og rett og slett "mobbet" daglig. Trives godt å jobbe med mennesker og den typen jobb, bare ikke på den arbeidsplassen. Jeg forresten fått veldig gode tilbakemeldinger både fra mine kollegaer og ledelsen på jobb. Og jeg har rett og slett ikke ett valg akkurat nå, trenger jobben.

TS

Anonymous poster hash: d953e...ef2

[AnonymBruker]

Jeg liker å jobbe med mennesker, men det er ikke like lett å jobbe på en plass der du blir uthengt, testet og rett og slett "mobbet" daglig. Trives godt å jobbe med mennesker og den typen jobb, bare ikke på den arbeidsplassen. Jeg forresten fått veldig gode tilbakemeldinger både fra mine kollegaer og ledelsen på jobb. Og jeg har rett og slett ikke ett valg akkurat nå, trenger jobben.

TS

Anonymous poster hash: d953e...ef2

*Jeg har fått gode tilbakemeldinger på jobben jeg gjør, både fra kollegaer og ledelsen.

TS

Anonymous poster hash: d953e...ef2

[AnonymBruker]

Hva jobber en byråkrat med?

Anonymous poster hash: 6d1d2...1ea

Ikke mitt innlegg, men jeg prøver å svare likevel.

En byråkrat driver gjerne med utredninger i forhold til bestemte saker innenfor f.eks samferdsel eller barne- og familierelaterte spørsmål og problemstillinger. Litt avhengig av utdanning, men er du jurist skal en saks lovmessighet være berunnet. Er du økonom skal det økonomiske aspektet rundt en bestemt sak klarlegges, forsvares og begrunnes.

Har jobbet mange år i et departement og jeg syns faktisk også litt synd i disse som har brukt åååår på å nå målene sine med det til konsekvens at de ikke får fred i hodene sine en eneste dag på jobb, og så har de knapt råd til en gammel bruktbil.

Anonymous poster hash: 0b212...dbb

[AnonymBruker]

Jeg liker å jobbe med mennesker, men det er ikke like lett å jobbe på en plass der du blir uthengt, testet og rett og slett "mobbet" daglig. Trives godt å jobbe med mennesker og den typen jobb, bare ikke på den arbeidsplassen. Jeg forresten fått veldig gode tilbakemeldinger både fra mine kollegaer og ledelsen på jobb. Og jeg har rett og slett ikke ett valg akkurat nå, trenger jobben.

TS

Anonymous poster hash: d953e...ef2

Neida, det skjønner jeg godt. Ikke alle pleie-jobber jeg har trivdes i heller. Jeg mente det mer som en generell kommentar.

Anonymous poster hash: 76613...f49

[AnonymBruker]

Neida, det skjønner jeg godt. Ikke alle pleie-jobber jeg har trivdes i heller. Jeg mente det mer som en generell kommentar.

Anonymous poster hash: 76613...f49

Så flott at du forstår Jeg jobber forresten ikke på pleiehjem, det er en annen AB.

TS

Anonymous poster hash: d953e...ef2