Hvordan håndtere trass 2åring?

[AnonymBruker]

Har en datter på 2 som alltid har hatt sterke meninger og stor personlighet. Nå etter fylte 2 år, har hun blitt så trass og skal ha alt på sin måte. UanSett hva jeg sier, så er det nei, eller vil ikke. Alt må bli en kamp.

Som i dag tidlig nektet hun å vaske seg, kle på seg, fikse håret og pusse tenner. Så alt blir en diskusjon og kamp. Jeg må ta meg selv i å stoppe opp og telle til ti! Blir ganske så frustrert.

Jeg går fra henne i bhg med dårlig samvittighet.

Er det vanlig å begynne med denne trassen allerede? Noen råd til hvordan håndtere?

Anonymous poster hash: aafde...df7

[AnonymBruker]

Bruker du teknikken med å gi henne to valg som begge er riktige?

Anonymous poster hash: 52d24...5d0

[AnonymBruker]

Du må innse at dette er en naturlig del av barnets selvstendighetstrening, og la være å bruke det negativt ladde begrepet "trass". Og ja, gi henne to valg, så føler hun selv at hun bestemmer. Vil hun ikke vaske seg/kle seg, så gjør du det likevel. Du er jo sjefen.

Anonymous poster hash: fb242...e66

[Amys]

Jeg pleier å gi ham valget mellom å gjøre noe selv eller få hjelp, f.eks sette seg i bilsetet selv eller bli løftet opp. Eller gjøre frivillig eller bli tvunget, når det er ting som tannpuss som skal gjøres uansett hvor lite lyst han har. Det å få velge mellom to ting pleier også å fungere greit.

Det hjelper også å forberede han på ting som skal skje, f.eks at vi skal hjem fra lekeplassen når viseren på klokka peker rett opp. Hvis han ikke vil hjem frivillig da blir han løftet opp og båret et stykke.

Han hyler og protesterer fortsatt når han er i humør til det, men det gir seg iallfall fortere

[Sol79]

Jeg forsøker også å gi 2-åringen valget mellom to ting, dog med varierende hell. Tålmodigheten er på bristepunktet til tider. I går måtte jeg bære han med meg sprellende under armen ut fra barnehagen. I dag var han kjempeblid og verdens mest medgjørlige unge, så det går heldigvis oppover innimellom.

[AnonymBruker]

Gi to valg fungerer stort sett. Men jeg har ved en sjelden anledning (med et flaut smil) levert ungen i pysj i barnehagen og klær i en bylt.

Hender også jeg tulletrasser tilbake, og da må toåringen le. Det hjelper av og til.

Det hjelper også å tenke at dette er en fase, dette er en fase, dette er en fase...😊

Anonymous poster hash: 6ded0...49f

[Schadenfreude]

Når min toåring går helt i lås pleier jeg å prøve å distrahere ham. Skifte samtaleemne eller begynner å tøyse pleier å fungere.

Men har jeg sagt at noe skal gjøres (tannpuss, sitte ved bordet osv) så gir jeg meg ikke på det. Bare pass på å velge kampene med omhu.

og ungen er like sta som meg

[Vera Vinge]

Det høres helt vanlig ut, ja. Vi har sånn av og på-"trass". Flere dager på rad er det knapt nei i hans munn, men så kan plutselig dagen starte med vill hyling fordi han nekter å ta på strømpebukse. Her henger sånt ofte sammen med hvor mye barnet har sovet. Slitent (og sultent) barn er ikke like medgjørlig som uthvilt barn.

Jeg støtter forsåvidt rådet om å gi to valg. Men jeg er litt i mot å gjøre det i alle situasjoner. Enkelte barn blir jo bombardert med spørsmål hele dagen. Det er ikke noe i veien for å gi "kommandoer" i blant. Målet bør jo ikke å for en hver pris hindre protester.

Men selvsagt skal de få bestemme noe. Det er jo en viktig del av deres utvikling å få bestemme noe av det som angår deres kropp. Min erfaring er at det kan være mindre ting enn jeg tror. For å ta et eksempel, så kan det å avbryte aktiviteter være upopulært hos oss. F.eks. å skru av tven om morgenen. Jeg forbereder alltid. "Nå skal vi snart skru av tven. Etter Postmann Pat skrur vi av." Hvis protester likevel, hjelper det at han selv får skru av. Antar det føles mindre brutalt da, når han gjør det selv.

Men en del ting er det jo ingen løsning på, og tenner må pusses. Om avledning og tøys ikke funker, må det en del ganger gjennomføres med tvang.

Og så ser jeg at en positiv stemning med mye godord også gjør noe med barnets humør, naturlig nok.