Bonusmamma til 2.. Hva slags regler har du?

[AnonymBruker]

Hva sier mannen din om sine valg som oppdrager?

Jeg mener at det er foreldrenes ansvar, plikt og privilegium å oppdra sine barn og vektlegge sine verdier. Jeg forventer at min partner sørger for at det er levelig for meg å være med barnet. Dvs at frekkhet, bråk osv ikke godtas.

Jeg snakker med mannen når jeg synes han bør ta tak i noe, oftest for barnets del. Det er jo i barnets interesse å ha et næringsrikt kosthold, å få mer ut av fritiden enn bare skjermspill, få nok søvn til å være opplagt og holde konsentrasjonen, å lære å bidra til fellesskapet og å kunne organisere livet sitt og holde orden rundt seg, vise folkeskikk osv.

Hvis mannen vil rydde barnerommet i stedet for å få barnet til å holde orden, be my guest. Jeg trenger ikke å gå inn der. Han velger at barnet rydder;-) Alenetid har vi mye tid til når barnet er hos mor, barnet her er eldre enn dine og tidlig leggetid i helgen blir feil. Jeg ville overlatt legging til far hvis han ikke er konsekvent, så får han ta uthalingen selv. Kos deg med en god bok eller noe når de er over nirmal leggetid;-) Jeg ville også sagt at hvis han vil gi barna ukepenger uten at de gjør avtalte oppgaver, bør han informere barna om at de skal få faste ukepenger og at det ikke er betingelser knyttet til utbetalingen. Opplegget nå er jo bare tåpelig.

Der kan virke somot far er fokusert på det relasjonelle og ikke helt har tatt på seg å oppdra aktivt. Det er noe å snakke sammen om.

Anonymous poster hash: 07ded...27f

[AnonymBruker]

Jeg syns det er så vanskelig når det ikke er mine barn. Samboeren er for snill syns jeg på enkelte ting. De får omtrent alt de ber om av ting og skjeldent et nei., Så blir jeg den slemme stemoren... Hva slags regler har dere hjemme ? Dette gjelder en gutt og en jente på 7 og 10 år som er hos oss annenhver uke. Vi har noen regler, men hvis disse ikke blir overholdt, så gjør det liksom ingenting. For eks får de 100kr i uka hver for å holde rommet ryddig og ta av tallerknene etter seg. Rydding av rommene skjer ikke... så det blir at samboeren min rydder opp dagen før de reiser til moren sin. Om de spør om å gå ut å spise på mcdonalds eller sånn og de får nei blir de dritsure... Leggetider overholdes ikke og det ender opp med at jeg som er trøtt tidlig, legger meg før siste barnet på 10! Vi får aldri noe alenetid når de er her. Men er jeg for kravstor??? En annen ting er at sønnen maser høl i hue på faren om at han skal spille PS4 etter skoletid, så da blir det heller ikke at vi gjør annet enn å sitte på hver vårt sted med hver vår greie. Tips, anyone???? Anonymous poster hash: 6141a...6fa

Enig i hvordan du gjør det. Det er mye bedre å ha en for snill stemor enn det motsatte. Foreldreoppgaven og grensesetting er i hovedsak foreldrene sitt ansvar, barna tåler også mere irettesetting av egne foreldre. Irettesetting og kjeft fra en steforelder er mindre populært. Og, det holder med en streng voksenperson, så lenge begge ikke er for snille.

Anonymous poster hash: 1e651...3fe

[snoker]

Jeg syns det er så vanskelig når det ikke er mine barn. Samboeren er for snill syns jeg på enkelte ting. De får omtrent alt de ber om av ting og skjeldent et nei., Så blir jeg den slemme stemoren... Hva slags regler har dere hjemme ? Dette gjelder en gutt og en jente på 7 og 10 år som er hos oss annenhver uke. Vi har noen regler, men hvis disse ikke blir overholdt, så gjør det liksom ingenting. For eks får de 100kr i uka hver for å holde rommet ryddig og ta av tallerknene etter seg. Rydding av rommene skjer ikke... så det blir at samboeren min rydder opp dagen før de reiser til moren sin. Om de spør om å gå ut å spise på mcdonalds eller sånn og de får nei blir de dritsure... Leggetider overholdes ikke og det ender opp med at jeg som er trøtt tidlig, legger meg før siste barnet på 10! Vi får aldri noe alenetid når de er her. Men er jeg for kravstor??? En annen ting er at sønnen maser høl i hue på faren om at han skal spille PS4 etter skoletid, så da blir det heller ikke at vi gjør annet enn å sitte på hver vårt sted med hver vår greie.

Tips, anyone????

Anonymous poster hash: 6141a...6fa

Shit, dette var likt min hverdag, har to bonus på 7 og 10 år, en far som vil det beste for barna på alle måter og derfor ikke vil sette ned benet og barn som hadde fri flyt for jeg kom inn.

Men jeg sa fort i fra at hvis jeg skulle flytte inn måtte ting endres, jeg kunne ikke bo i et hus der barna spiste middag både på hodet, gulvet, med bene på bordet og smattet værre enn griser (for å dra den litt langt hehe), jeg sa også i fra at om jeg skulle inn i et forhold med en som hadde barn måtte vi kunne prate om oppdragelse og komme frem til noen rutiner.

Jeg er ikke slem og jeg har ikke mange regler, men rutiner.

Kort fortalt er det:

• Sitte fint å spise, med lukket munn, vente til alle er ferdige, si takk for maten, ta tallerkenen sin og en gang i uken rydde av hele middagsbordet.

  Vi sier heller ikke æsj til mat selv om vi ikke liker det.

• Legge seg fint uten krangling (her sliter vi til tider da de bytter på å hale ut tiden, teste grenser ol.
• MAX en time om dagen på nettbrett, og det er etter lekser.
• Alle rydder sine ting, glass, tallerkener, klær på gulvet, sko ol.
• Ikke søtsaker i ukedagene (denne er litt fra og til alt etter som hvordan uken er).
• Hun på 10 støvsuger en gang i uken for å få ukelønn.
• Rydder rommet en gang i uken (av og til hehe).

Hun på 10 legger seg halv 9, han på 7 klokken 8.

Det er vel egentlig det, og det fungerer veldig bra, mor har også fått opp øynene og innført samme rutinene så og si, etter UNGENES ønske vel og merke da de har sagt at hos ... og pappa gjør vi sånn og sånn

[minister-mio]

Jeg har bare en regel og de er at jeg alltid setter de først.

De valgte ikke å få meg inn i livene deres så jeg ser på regelen min som rett og rimelig.

[AnonymBruker]

Dere trenger å bli strengere, med feles regler. Faren virker som en lat sopp "ikke mitt ansvar med barneoppdragelse" og løse tøyler. Er det slik du vil ha det for deres felles barn??

Anonymous poster hash: 99253...437

[Rotemor]

Men man skal vel ha grenser selv om man bare har barna annenhver uke. Og ikke ubegrenset tilgang til ps4, fri leggetid og uhøflighet hvis de ikke får det som de vil?

Jeg synes absolutt at foreldre skal oppdra barna sine og også ta imot hjelp fra samboende.

Det har ingenting med behov for alenetid å gjøre feks.

[AnonymBruker]

Huff det er vanskelig det der. Hos oss hadde de også alt for frie tøyler. Rådet mitt er

1.prat med far.

2.Engasjer deg.Hjelp til og still opp. Sett grenser du også og sjekk på forhånd at han er enig med deg. (ellers er det helt krise).

Jeg bare ignorerte det en stund, gikk og la meg, snakket lite til de, og det fungerte i hvert fall ikke.

Synes rollen er kjempevanskelig fremdeles og kjærligheten til de kommer ikke så lett desverre.

Anonymous poster hash: 8dd83...46d

[AnonymBruker]

TS her:

Jeg personlig syns de er altfor bortskjemte, men det er fordi jeg selv vokste opp med helt andre regler. Jeg fikk ikke 100kr i ukelønn for å rydde rommet mitt, men som sagt er det ikke jeg som punger ut det, så han må selv avgjøre det. De bruker pengene på hva de vil. Kino og alt annet betaler vi. Så om det er en leke eller godteri de ønsker, så kan de bruke det på dette. Jeg syns at barn bør lære seg at penger ikke vokser på trær. De får omtrent alt de peker på når de spør. Men dette er nok også fordi far her vil at de skal ha det bra hos oss, fordi han og xen ikke kommer særlig godt overens. Det som er bra er jo at de faktisk har det knallbra her og ikke vil til mammaen de ukene de skal det.

Ungene er som regel ikke i seng før ti, og om de er, så ligger de å spiller eller leser i en times tid, så de er trøtte når de skal opp om morgenen, men de kommer seg opp. Far hadde en regel for noen mnd siden om at sønnen kunne få være oppe så lenge han ville, så lenge han kom seg opp om morgenen( dette hadde jeg aldriiiii gjort med mine barn) og det endte opp med at han ikke kom seg opp, så da ble det slutt på det.

En annen ting jeg har mått si ifra om og diskutere med samboer ( vi har akkurat blitt samboere, så dette er ganske ferskt) er godis i hverdagen. Det ble altfor mye i følge min mening. Ungene spiser cocopops til frokost som i og for seg er ok, men når de kommer hjem fra skolen så er det godteri eller sjokolade. Så spiser de ikke middag fordi de ikke vil ha og etter en time så vil de ha noe igjen, og da fant de seg en is i fryseren osv... sånn holdt de på. Grinte unger med blodsukker i berg og dalbaner. Dette var ikke greit for meg, så det er det slutt på nå. Vi har sagt at de må spise frokost, matpakke på skolen, middag og kansje kvelds, hva de spiser imellom der er opp til dem.

Men igjen, ikke lett å være mamma til barn man ikke har produsert selv og ikke når man kommer fra helt andre kår selv. Jeg har ikke vokst opp med noe gullskje i munn, tvert om. Jeg vet hvordan livet kan være og jeg har bygget meg selv opp hele veien med minimalt utenifra. Jeg har også hatt venninner som har hatt det motsatt. Når de har blitt eldre og motgang har kommet i form av økonomi eller andre ting, har de ikke sett noe utvei, mens for meg har det vært bagateller, fordi jeg vet hvor hardt livet kan være. Poenget mitt er å kanskje videreføre gode verdier til barna om at det handler ikke om penger eller ting bestandig. Man må ikke ha dyre og fine ting for å ha det bra. Så lenge det er kjærlighet og godhet, så er det i bunn og grunn det som betyr noe til syvende og sist.

Anonymous poster hash: 6141a...6fa

[AnonymBruker]

Jeg har bare en regel og de er at jeg alltid setter de først.

De valgte ikke å få meg inn i livene deres så jeg ser på regelen min som rett og rimelig.

Nei, men det betyr ikke at man skal la barna gjøre som de vil. Alle har grenser og regler i eget hus, bonusbarn eller ikke.

Anonymous poster hash: a2c89...30d

[Rotemor]

Nei, men det betyr ikke at man skal la barna gjøre som de vil. Alle har grenser og regler i eget hus, bonusbarn eller ikke.

Anonymous poster hash: a2c89...30d

Jeg vil skille mellom grenser og regler og steforeldres behov for kjæresteliv eller andre (tilsvarende) behov.

En annen ting er at ALTFOR mange av disse* stemødrene velger å få barn med den samme mannen de oppfatter som altfor tafatt ovenfor allerede eksisterend barn.

*Kvinner som synes det er vanskelig med stebarn og ikke finner rett balanse i egne hjem)

[Petra75]

Jeg synes absolutt at foreldre skal oppdra barna sine og også ta imot hjelp fra samboende.

Det har ingenting med behov for alenetid å gjøre feks.

Det var det du hengte deg opp i....?

[Rotemor]

Det var det du hengte deg opp i....?

Vel. Jeg forslkte jo bare å svare på ditt, egentlige, retoriske spørsmål.

...

[Petra75]

Vel. Jeg forslkte jo bare å svare på ditt, egentlige, retoriske spørsmål.

...

Mitt første innlegg til deg var en liten reaksjon på at du kun kommenterte TS sin digresjon om alenetid. Slik jeg forsto hovedinnlegget var det ikke det som var hovedproblemet.

Jeg skjønte altså ikke helt hva ditt innlegg hadde å gjøre med uhøflige barn med fri tilgang til spill og null rutiner på leggetid.

[AnonymBruker]

Jeg er bonusmamma til 2 barn på 8 og 11år. Har selv et barn på 8 år selv.
Vi har like regler for jentene våre som er like gamle. Og jeg forventer at alle barna rydder opp etter seg.

Anonymous poster hash: b7e8a...92b