Bonusmamma til 2.. Hva slags regler har du?

[AnonymBruker]

Jeg syns det er så vanskelig når det ikke er mine barn. Samboeren er for snill syns jeg på enkelte ting. De får omtrent alt de ber om av ting og skjeldent et nei., Så blir jeg den slemme stemoren... Hva slags regler har dere hjemme ? Dette gjelder en gutt og en jente på 7 og 10 år som er hos oss annenhver uke. Vi har noen regler, men hvis disse ikke blir overholdt, så gjør det liksom ingenting. For eks får de 100kr i uka hver for å holde rommet ryddig og ta av tallerknene etter seg. Rydding av rommene skjer ikke... så det blir at samboeren min rydder opp dagen før de reiser til moren sin. Om de spør om å gå ut å spise på mcdonalds eller sånn og de får nei blir de dritsure... Leggetider overholdes ikke og det ender opp med at jeg som er trøtt tidlig, legger meg før siste barnet på 10! Vi får aldri noe alenetid når de er her. Men er jeg for kravstor??? En annen ting er at sønnen maser høl i hue på faren om at han skal spille PS4 etter skoletid, så da blir det heller ikke at vi gjør annet enn å sitte på hver vårt sted med hver vår greie.

Tips, anyone????

Anonymous poster hash: 6141a...6fa

[Luckiness]

De er jo kun hos dere annenhver uke. Så dere har jo en uke etterfulgt hvor dere kun er dere to.
Eneste du kan gjøre er å stå på ditt dersom barna maser om ting og "henvise" de videre til faren dersom de nekter å rydde rommet, maser om mcdonalds og lignende. Det er han som er faren, så det er jo hans valg hvordan oppdragelsen kan være.
Du må nesten bare snakke med samboeren din om at du føler dere ikke får noen alenetid pga barna, at du savner dette. Og prøve å få frem at han kanskje bør begynne å bli litt strengere og stille større krav til barna så de ikke blir bortskjemt.

[Frisørdama]

Dere må jo bli enige om visse regler som skal overholdes. Leggetid, rydde etter seg og generell god oppførsel er minste ting man kan forvente at begge samarbeider om.

[Tante-Sofie]

Jeg har ingen regler for stebarnet. Vi sammen har regler for våre barn (ett er mitt og ett er hans). Om dere ikke er to voksne som er enige, funker det rett og slett ikke.

[AnonymBruker]

Sikker på at du er BONUSmamma?

Er det det Mammaen kaller deg?

Barna?

Kjæresten din?

NAV????

Anonymous poster hash: c0233...8e0

[Millimani]

Du er sikkert en god bonusmamma du Men du og samboeren din må være enige, selv om det "bare" er hans barn. Du er en del av livet til ham og barna, og de er en del av livet ditt. Du må snakke med samboeren din, og dere må bli enige om noe rundt dette her. Klart dere skal ha alene-tid selv om dere har barna. Det er ikke lurt å la barna bli bortskjemte og kravstore heller

[Rotemor]

Når man har barn annenhver uke, så må man da klare å sette seg selv litt til side eller?

Dersom dere hadde hatt felles barn, hvor mye "alenetid" og "kosekvelder" tror du dere ville fåt?

Ikke annenhver uke ihvertfall.

Det er også far her som er far - det er han som først og fremst bestemmer grensene for sine egne barn - og ikke du.

Det fremkommer av innlegget ditt at du er selvsentrert og kravstor.

(Kanskje litt bortskjemt på oppmerksomhet? Litt liten forståelse for egen rolle?)

Mitt beste råd vil være at du søker råd hos en familieterapeut ift hvilken rolle du skal ha.

Du har selvsagt noen rettigheter -ALENETID den skarve uken er nok ikke å anse som en av de.

[AnonymBruker]

Når man har barn annenhver uke, så må man da klare å sette seg selv litt til side eller?

Dersom dere hadde hatt felles barn, hvor mye "alenetid" og "kosekvelder" tror du dere ville fåt?

Ikke annenhver uke ihvertfall.

Det er også far her som er far - det er han som først og fremst bestemmer grensene for sine egne barn - og ikke du.

Det fremkommer av innlegget ditt at du er selvsentrert og kravstor.

(Kanskje litt bortskjemt på oppmerksomhet? Litt liten forståelse for egen rolle?)

Mitt beste råd vil være at du søker råd hos en familieterapeut ift hvilken rolle du skal ha.

Du har selvsagt noen rettigheter -ALENETID den skarve uken er nok ikke å anse som en av de.

Dette er noe jeg interesserer meg for. Vi er alle enige om at dersom man er skilt og har barna annenhver uke, skal man gi hundre prosent av seg selv den tiden man har dem. En god tanke, og jeg er ikke uenig i meningen bak.

Det jeg undrer meg over, er dette: realiteten til disse barna blir jo at de da har 100% oppmerksomhet 100% av tiden (annenhver uke hos mamma og pappa). Hva gjør det med barna? De får hele tiden mye mer oppmerksomhet enn de ville fått i en "vanlig" hverdag der kjernefamilen består.

Jeg lurer på om det finnes noe forskning på området, noen som vet?

Anonymous poster hash: 614e0...85c

[AnonymBruker]

Ps (meg over), TS: unnskyld, det er ikke meningen å kuppe tråden din. Jeg tror det er flott at du ønsker klarere rammer for barna. Barn trenger rammer, det gir dem trygghet.

Anonymous poster hash: 614e0...85c

[AnonymBruker]

Sikker på at du er BONUSmamma?

Er det det Mammaen kaller deg?

Barna?

Kjæresten din?

NAV????

Anonymous poster hash: c0233...8e0

Hva feiler det deg???

Anonymous poster hash: 6141a...6fa

[AnonymBruker]

TS her:

Jeg er ikke kravstor eller selvsentrert, langt ifra. Men jeg er UVITEN. Og derfor slenger jeg ut spm her til andre som har erfaring på dette området. Selvfølgelig har vi bestemt reglene sammen. Det er litt av greia når de er her så bestemmer vi like mye. Og vi har samme reglene. Poenget mitt var vel at jeg syns det er vanskelig når far blir litt slepphendt med det vi har blitt enige om, men igjen - så er jeg bare en bonusmor , og til deg som var så frekk lenger over her ang det. Jeg kaller meg det fordi jeg ikke syns noe om stemor, så det ligger ikke så mye i akkurat navnet. Og skal du slenge med leppa, kan du jo gå å gjøre det et annet sted. Poster ikke så mange poster her, nettopp fordi det kommer så mange usaklige ting fra folk som bare skal være frekke. Trodde det var et sted for å diskutere ting på en voksen måte. :-=)

Men uansett. dere som har kommet med tips. Takk

Anonymous poster hash: 6141a...6fa

[Tante-Sofie]

Jeg tror faktisk det er lettere å være slepphendt ang. regler med sitt eget barn enn med andres. Jeg er rettferdig og ganske ok, men jeg merker at jeg må passe meg for å ikke være strengere med stebarnet enn med mitt eget barn. Og jeg tror dette blir ekstra tydelig om man ikke har egne barn, fordi man da mangler den referansen.

[AnonymBruker]

Ts her:

Ja, det er det jeg også tror jeg kan være streng, men rettferdig, men kanskje for streng til tider fordi det ikke er mine egne barn. Jeg har jo ikke barn selv heller og derfor får jeg ikke satt meg inn i rollen på hvordan det burde være.

Anonymous poster hash: 6141a...6fa

[AnonymBruker]

Sikker på at du er BONUSmamma?

Er det det Mammaen kaller deg?

Barna?

Kjæresten din?

NAV????

Anonymous poster hash: c0233...8e0

Hæ? Hvilket navn er det disse over bruker mener du? Har du et bedre forslag?

Anonymous poster hash: e11fb...ce8

[AnonymBruker]

Som mamma og stemor (det er det samboerens sønn kaller meg, uten at det ligger noe negativt i det) så kan jeg si følgende:

*Det er mye lettere å være streng/konsekvent ovenfor stebarnet. Selv om vi har en god relasjon er jeg veldig klar over at jeg er en "ekstraperson" for ham, han har en mamma og en pappa. Det gjør at man ser ting i et annet perspektiv.

* Det er mye lettere å bli "fornærmet" og gå i forsvarsposisjon ovenfor eget barn. Jegvhar jo oppdratt mitt barn alene før samboeren kom inn i bildet, så jeg opplever veldig lett kritikk av barnets atferd som en kritikk av meg som mor.

* Våre fellesbarn er de vi krangler minst om. Der er vi stort sett veldig enige.

Og en siste tanke fra meg: det går seg veldig til med årene! Vi har vært sammen i mange år og nå er vi på en måte en naturlig storfamilie med mine, dine og våre. I begynnelsen var det veldig skille på min og din.

Anonymous poster hash: 05545...b83

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg interesserer meg for. Vi er alle enige om at dersom man er skilt og har barna annenhver uke, skal man gi hundre prosent av seg selv den tiden man har dem. En god tanke, og jeg er ikke uenig i meningen bak.Det jeg undrer meg over, er dette: realiteten til disse barna blir jo at de da har 100% oppmerksomhet 100% av tiden (annenhver uke hos mamma og pappa). Hva gjør det med barna? De får hele tiden mye mer oppmerksomhet enn de ville fått i en "vanlig" hverdag der kjernefamilen består. Jeg lurer på om det finnes noe forskning på området, noen som vet? Anonymous poster hash: 614e0...85c

Godt poeng! Barn må lære seg å leke selv, og ikke bli underholdt av foreldrene 24/7.

Jeg er også bonusmor til en gutt på 9 år, og har 3 felles barn (4,5 år, 2 år & 10mnd) med far. Jeg forventer ikke mye av bonusbarnet, men at han rydder lekene før han legger seg, henger opp jakka si og ikke slenger fra seg skoene etter å ha vært ute og rydder sammen lekene før han legger seg. Ja, det er far som skal oppdra barnet, men i mitt og fars hus har jeg regler som som må følges. Dette gjelder både bonusbarn og felles barn. Det som er litt ekkelt, er at hos mor får barnet gjøre hva han vil, uten så mye konsekvenser. Da sier det seg selv at barnet ikke er så fornøyd med at jeg setter grenser noen ganger. Skal nevnes at far var slepphendt med sitt eldste barn før vi fikk felles barn, men jeg tror han innså at det ble for mye å rydde etter 4 barn i lengden.

Anonymous poster hash: a2c89...30d

[Petra75]

Når man har barn annenhver uke, så må man da klare å sette seg selv litt til side eller?

Dersom dere hadde hatt felles barn, hvor mye "alenetid" og "kosekvelder" tror du dere ville fåt?

Ikke annenhver uke ihvertfall.

Det er også far her som er far - det er han som først og fremst bestemmer grensene for sine egne barn - og ikke du.

Det fremkommer av innlegget ditt at du er selvsentrert og kravstor.

(Kanskje litt bortskjemt på oppmerksomhet? Litt liten forståelse for egen rolle?)

Mitt beste råd vil være at du søker råd hos en familieterapeut ift hvilken rolle du skal ha.

Du har selvsagt noen rettigheter -ALENETID den skarve uken er nok ikke å anse som en av de.

Men man skal vel ha grenser selv om man bare har barna annenhver uke. Og ikke ubegrenset tilgang til ps4, fri leggetid og uhøflighet hvis de ikke får det som de vil?

[Chloe-]

Hæ? Hvilket navn er det disse over bruker mener du? Har du et bedre forslag?

Anonymous poster hash: e11fb...ce8

Stemor.

[Candine]

Hei TS.

Jeg tenker at det å skulle ha regler i et hus for å ikke overholde de ikke er greit. Det gjør barna forvirret, og usikker. Barn trenger trygge, voksne mennesker med en plan og som er enige.
Hva er da poenget med å ha "regler" hvis de ikke skal følges? Reglene skal være rammene til barna som lærer de blant annet ulike ting i livet som er viktig å ha med seg. Regler er en del av samfunnet uansett hvor man er. Så noen få grunnregler må man også ha hjemme når man bor under samme tak.

Det med at barn skal rydde etter seg handler om at de skal lære selvstendighet, ta ansvar for egne ting og ha oversikt. Å rydde opp etter seg selv er en meget normalt for barn og unge. De lærer det overalt, ikke bare hjemme. Rydding foregår helt ifra barnehage alder, skole og videre oppover. Å holde en viss orden selv som barn, er ikke galt å skulle forvente.
Så må man igjen se an rommet barna skal rydde. Er det praktiske gode løsninger på rommet som gjør det enkelt å rydde? Er dere voksne med å motiverer barna til å rydde, eventuelt hjelper litt til så de "lærer" å rydde rommene sine?
Hva tenker faren til barna om at barna trenger å lære selvstendighet, ansvarlighet for egne ting, samt ha litt ryddig oversikt på rommet?

I forhold til ukepengene du nevner får de i bunn og grunn 400 kroner i måneden, 100 kroner pr uke for kun å rydde tallerknenene inn etter seg i og med du forteller de ikke rydder selv. (Det er det pappa som ender opp med å gjøre). Det synes jeg er for høy ukelønn i forhold til arbeidsoppgavene som utføres, men meg om det. Der kan andre være uenig. Jeg regner med dere har definert hvorfor barna skal ha ukelønn og arbeidsoppgaver til den lønnen. Så derfor undres jeg over hvorfor den ikke følges opp i praksis.

Så kommer det selvsagt ann på hva de ukepengene skal brukes på. Får de dekket kino, eventuelle andre ting på egenhånd? Skal ukelønnen brukes på hva de vil? Leker og eventuelt annet? Eller kjøper far inn det nødvendige slik at de ikke trenger å bruke penger på noe? Hos de familiene jeg kjenner har barna flere arbeidsoppgaver enn "bare" å rydde tallerkenene inn etter seg. For å si det slik regner jeg å rydde tallerkener inn etter seg etter middag hjemme i huset som en selvfølge som bidrag til familieenheten.
Tenker at det å få lønn for å bære en tallerken til oppvaskkommen eller maskinen burde være en selvfølge når man har spist. Det kan være andre arbeidsoppgaver barna kan få "lønn" for. Jeg tenker at barn og unge skal ikke ha betalt for å bidra hjemme hele tiden på alt. Noen oppgaver er noe man bare må gjøre etter seg fordi man nettopp er en familie. Hos familiene jeg snakker med får barna i oppgave å rydde ut av oppvaskmaskinen, og hjelpe de voksne med å putte tingene på plass. Noen har støvsuge deler av stuen som oppgave, mens andre har vaske eventuelle deler av hjemmet som oppgave. mens noen igjen går med søppla så så mange ganger i uka/måneden.

Stebarna som kommer regner jeg med skal på skolen når de er hos dere, og de trenger søvn for å klargjøre seg til skolen. Kommer de opplagt på skolen når de eller hun eldste legger seg så sent?
Barn i denne alderen har behov for søvn. Det å la en 10 åring sitte oppe sent utover til etter klokken 10 på kvelden når man skal på skolen dagen etterpå tenker jeg nødvendigvis ikke er helt ok. Familer må selvfølgelig bestemme innad i sitt hjem. men barns grunnleggende behov for søvn og hvile er viktig i en travel hverdag. Hvordan fungerer barnet dagene derpå når det legger seg så sent?
Helger er jo blant annet til for at man kan være litt senere oppe

Å spille PS4 innimellom anser jeg som ganske normalt. Men det kan jo være greit å ramme inn tidsbruken av PS4? Er det slik at dersom barnet skal spille PS4 så blir tven i stua brukt/"okkupert". Er barna med venner etter skoletid/leksetid? Hva gjør de på egenhånd som stimulerer de på andre områder? Hobbyer og eventuelle andre ting?

Du nevner å sitte på hvert våres sted med hver vår greie. Hva gjør dere sammen som ulike andre aktiviteter en "enhet" som bor sammen de gangene dere er sammen?

Selv om barna er hos dere annen hver uke er dere viktige rollemodeller i form av "parmodeller". Barna ser opp til dere som par og lærer litt om hvordan rollene som en kvinne og mann er. Dere voksne trenger også litt tid sammen og barna har godt av noen ganger å måtte vente på tur. Men det er også viktig at de får sin tid, og at de føler seg inkludert. Alt dette må være i balanse.

Beklager for langt innlegg, men har mange tanker rundt dette her =)

Endret 14. oktober 2014 av Candine

[AnonymBruker]

Hva sier mannen din om sine valg som oppdrager?

Jeg mener at det er foreldrenes ansvar, plikt og privilegium å oppdra sine barn og vektlegge sine verdier. Jeg forventer at min partner sørger for at det er levelig for meg å være med barnet. Dvs at frekkhet, bråk osv ikke godtas.

Jeg snakker med mannen når jeg synes han bør ta tak i noe, oftest for barnets del. Det er jo i barnets interesse å ha et næringsrikt kosthold, å få mer ut av fritiden enn bare skjermspill, få nok søvn til å være opplagt og holde konsentrasjonen, å lære å bidra til fellesskapet og å kunne organisere livet sitt og holde orden rundt seg, vise folkeskikk osv.

Hvis mannen vil rydde barnerommet i stedet for å få barnet til å holde orden, be my guest. Jeg trenger ikke å gå inn der. Han velger at barnet rydder;-) Alenetid har vi mye tid til når barnet er hos mor, barnet her er eldre enn dine og tidlig leggetid i helgen blir feil. Jeg ville overlatt legging til far hvis han ikke er konsekvent, så får han ta uthalingen selv. Kos deg med en god bok eller noe når de er over nirmal leggetid;-) Jeg ville også sagt at hvis han vil gi barna ukepenger uten at de gjør avtalte oppgaver, bør han informere barna om at de skal få faste ukepenger og at det ikke er betingelser knyttet til utbetalingen. Opplegget nå er jo bare tåpelig.

Der kan virke somot far er fokusert på det relasjonelle og ikke helt har tatt på seg å oppdra aktivt. Det er noe å snakke sammen om.

Anonymous poster hash: 07ded...27f