Jeg mister grepet. Hva skjer med meg?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har siden tidlig tenårene slitt med tilbakevendende depresjoner. For hver gang jeg falt ned, falt jeg litt dypere- og det var vanskelig å komme seg opp. Snart begynte det å bli sånn at jeg som regel alltid var litt "nede", men at det alltid var fare for å falle litt dypere (selvmordstanker). De gangene jeg er oppe, (som varer maks 2 dager sammenhengende) er jeg så oppe at det nesten er slitsomt. Samboeren min synes jeg virker småmanisk. Jeg blir rastløs, ler av ingenting, altfor glad og all over the place. Jeg kan til en viss grad føle at jeg egentlig ikke er glad, innerst inne, men at jeg føler meg "fysisk" glad. Helt merkelig å prøve å forklare, for jeg får ikke til å male bildet slik det føles i hodet mitt.

Jeg faller alltid ned igjen, og selvmordstankene er tilbake. Neverending story.

I sommer merket jeg at noe tungt og stort lå å brygget. Jeg falt ned som vanlig, var oppe litt som vanlig - men plutselig smalt det. Nå har jeg mistet kontrollen. JEg følte lenge jeg var på vei inn i en krise, og jeg er rådvill nå.

Dagene er kaotiske. Jeg vet ikke lenger hva som skjer med psyken min. En dag er jeg fit fot fight, helt oppe, super optimistisk, legger syke livsplaner (type, medisinstudie) som jeg forteller lykkelig til familien. Neste dag er jeg nede igjen, skjønner realiteten og skammer meg over hva jeg sa og følte dagen før. Nesten som fyllenerver, hvor du vet du sa syke og rare ting dagen i forveien, og var litt for full (manisk). Kjenner meg aldri igjen.

Selvmordstankene er tydligere enn noen gang, og av og til er jeg så 100% sikker på at det er det jeg skal gjøre, at jeg blir lettet. Lettet over å vite at jeg ikke trenger å føle meg deprimert lenger. Planlegger, reasercher, og føler meg "glad" for valget.

Neste morgen er jeg annerledes igjen. Da er jeg redd for hvem jeg var dagen før, og stoler ikke på meg selv lengre.

Jeg føler altså jeg har i hovedsak 4 "personligheter" å våkne opp til:

1. Deprimert med selvmordstanker hvor jeg fantaserer om å dø. Alt er et sort hull i kroppen, jeg kjenner fysisk suget. Ikke motivasjon til noen ting.
2. Deprimert, men lettet fordi jeg vet jeg skal få dø. Gleder meg og planlegger.
3. Overlykkelig og skal endre livet mitt. Så glad at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Helt i 100.
4. Slik som jeg er nå. Veldig nede, men vil ikke dø. Jeg vil ha hjelp, og er livredd for å våkne opp som personlighet nr. 2 - og gjøre noe jeg egentlig ikke vil.

Jeg aner aldri hvem jeg er når jeg våkner. Akkurat nå er alt kaotisk. Jeg er redd og nede. Ser ikke håp for fremtiden. Men vil ha hjelp.


Jeg har time hos fastlegen min den 20. (hun er ikke tilstede tidligere), og har hatt denne legetimen i en måned nå. Men begynner å bli nervøs for at det tar for lang tid. Jeg vet ikke om jeg orker en uke til.

Anonymous poster hash: bd9d9...249

[AnonymBruker]

Det kjennes faktisk som om hjernen er tom for lykkehormoner i flere uker i strekk - før den plutselig overproduserer og jeg bruker det opp på 1-2 dager. Så er det helt tomt i lageret, og jeg er konstant nede til neste "overproduksjon". Det kan ta dager, uker og måneder mellom hver gang. Hjernen kjennes ødelagt ut. Feilproduksjon, feilvare. Om dere skjønner.


Jente 23.

Anonymous poster hash: bd9d9...249

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg må ha hjelp nå. Meg jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne. Hvem ringer man? Hva sier man? HVa er galt med meg?

Anonymous poster hash: bd9d9...249

[AnonymBruker]

Kan jeg ringe fastlegen min nå å si jeg trenger hjelp? Jeg har ingen å prate med heller, føler meg så lost

Anonymous poster hash: bd9d9...249

[Tabris]

Ring fastlegen, ja. Start der. Du bør ikke gå slik alene, oppsøk hjelp.

[Gypsy22]

Kan jeg ringe fastlegen min nå å si jeg trenger hjelp? Jeg har ingen å prate med heller, føler meg så lost

Anonymous poster hash: bd9d9...249

Ring legen din og få en time, de kan hjelpe deg med terapi og medisinering i en periode. er ikke lett og være nede, klem til deg ❤️

[AnonymBruker]

Ring fastlegen, ja. Start der. Du bør ikke gå slik alene, oppsøk hjelp.

Jeg sendte en mld til legekontoret via appen de bruker nå. Tørr ikke ringe, skulle ønske jeg heller gjorde det. Hadde vært bedre egentlig.

Men venter på svar nå.

Anonymous poster hash: bd9d9...249

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Er redd min egen hjerne... Føler av og til det er rart å være til, altså at det føles merkelig, fremmed. Føler av og til at ingenting er helt "ekte". Det er skummelt...

Anonymous poster hash: bd9d9...249

[Gypsy22]

Har du noen og prate med som kan hjelpe deg? Du vil nokk få medisiner hoss legen, håper det kan hjelpe deg

Gjennom dette ❤️

[AnonymBruker]

Har du noen og prate med som kan hjelpe deg? Du vil nokk få medisiner hoss legen, håper det kan hjelpe deg

Gjennom dette ❤️

Nei har egentlig ingen å prate med. Ingen jeg kan fortelle helt ærlig hvordan det går. Kan fortelle at jeg føler meg deprimert, men det stopper der. Klarer ikke å fortelle hvor ille det faktisk er...

Anonymous poster hash: bd9d9...249

[Gypsy22]

forklar tankene dine til en lege , du vil få hjelp der. Jeg fikk det , ting blir MYE lettere

når man får hjelp.

Komme deg ut av den onde spiralen og de negative tankene ❤️

[AnonymBruker]

Det hadde vært så fint. Orker ikke ha det slik lenger. Men slet du også med de syke opp-og-ned følelsene? At du aldri er stabil, tilfredts? Alt er så kaotisk nå.

Takk for at du svarer <3

Anonymous poster hash: bd9d9...249

[AnonymBruker]

Ring lengekontoret ditt imorgen tidlig og få en akutt time, da får du vertfall snakket med noen om 'problemet' ditt.

Anonymous poster hash: 4df5b...d3c

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som du er bipolar.

Anonymous poster hash: b500a...e34

[Gypsy22]

Slet veldig etter et dødsfall , var mest nedturer i en lang periode ... Men vet hvordan det er og føle seg

så håpløs

Fikk hjelp av lege , i dag er jeg helt ferdig med og ha det tungt .

Fikk meg nye venner, ny hobby, startet med og gå turer og jeg reiste litt .

Selv om jeg hadde angst for og gå ut døra hehe uff , men det gikk

Fikk cipralex i en periode ( antideprisiva ) har sluttet på de i dag

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som du er bipolar.

Anonymous poster hash: b500a...e34

det tenkte jeg også, rapid cycling kanskje?

Anonymous poster hash: 7d149...420

[AnonymBruker]

det tenkte jeg også, rapid cycling kanskje?

Anonymous poster hash: 7d149...420

Har lite kjennskap til bipolar diagnosen. Men min mor er bipolar.

Rapid cycling beskriver da de kjappe opp-og-ned-følelsene?

Kan man bli frisk? Jeg kan ikke tenke meg at boen kan gå slik som dette og fungere i hverdagen. Jeg føler meg smågal. I perioder spiser jeg ikke, og ligger på 47kg. Rett og slett fordi all driv til å gjøre normale ting oppegående mennesker får til, er borte. Ikke en gang de basic tingene får jeg til. Kaos.

Jeg har enda ikke fått svar fra legen, så får vel i morgen.

Nå har ting roet seg igjen, og jeg kjenner en lettelse i kroppen. Men dette pleier ikke vare lenge, før jeg på nytt mister grepet og faller igjen. Så utrolig sliten...

Anonymous poster hash: bd9d9...249

[AnonymBruker]

Har lite kjennskap til bipolar diagnosen. Men min mor er bipolar.

Rapid cycling beskriver da de kjappe opp-og-ned-følelsene?

Kan man bli frisk? Jeg kan ikke tenke meg at boen kan gå slik som dette og fungere i hverdagen. Jeg føler meg smågal. I perioder spiser jeg ikke, og ligger på 47kg. Rett og slett fordi all driv til å gjøre normale ting oppegående mennesker får til, er borte. Ikke en gang de basic tingene får jeg til. Kaos.

Jeg har enda ikke fått svar fra legen, så får vel i morgen.

Nå har ting roet seg igjen, og jeg kjenner en lettelse i kroppen. Men dette pleier ikke vare lenge, før jeg på nytt mister grepet og faller igjen. Så utrolig sliten...

Anonymous poster hash: bd9d9...249

Bipolar kan være arvelig, så det gjør jo saken mer sannsynlig. På medisiner kan man fungere bra, men typen jeg har kjennskap til er bipolar 1. Men du vil alltid være "bipolar" om du er det, men om du tar medisinen din skal det gå bra.

Rapid cycling er kjapt opp og ned ja, da har du kortere perioder enn bipolare ellers har.

Anonymous poster hash: 7d149...420

[Sugerøret]

Skriv ned tankene dine!

Jeg har levd med kronisk depresjon i mange mange år.For meg var cipralex redningen.Nå faller jeg ikke så langt ned ,når det først går den veien. Det er deilig !

Mye mer stabil og livet har snudd seg .

Gir deg en klem.Vet hvor slitsomt du har det!

[AnonymBruker]

Bipolar kan være arvelig, så det gjør jo saken mer sannsynlig. På medisiner kan man fungere bra, men typen jeg har kjennskap til er bipolar 1. Men du vil alltid være "bipolar" om du er det, men om du tar medisinen din skal det gå bra.

Rapid cycling er kjapt opp og ned ja, da har du kortere perioder enn bipolare ellers har.

Anonymous poster hash: 7d149...420

Skjønner, takk for svar.

Det er bare i det siste det har svinget så voldsomt som nå. Altså opp og ned 100 ganger i løpet av en dag. Som vanlig serbdet ca sånn ut:

3-5 uker med depresjoner, null driv til å spise, lese, stå opp/leve.

1-4 dager (som regel 2 dager gjennomsnitt) med maniske tilstander hvor jeg nesten føler meg full. Helt i taket. Super sosial og utadvendt - og crazy, slitsomt glad.

Så tilbake til ukeavis med dyp depresjon.

Aldri en mellomting. Aldri normalt tilfredts. Blir sliten av det. Kan de rapid cycle- greiene bare være midlertidig fordi jeg NÅ må få hjelp med hvordan jeg egentlig har det? Kjenner ikke meg selv igjen.

Anonymous poster hash: bd9d9...249