Alkohol.

[AnonymBruker]

Jeg må bare lufte meg og samtidig høre hva andre mener.

Har i mange år ønsket å skrive for å høre andres meninger men aldri turt. Jeg har vært gift i over 20 år.

Min mann har hver dag i ca 12-14 år drukke 1 pils hver kveld itilleg til 1/2 flaske wiskey fredags kvelden og 1/2 flaske wiskey lørdags kvelden, uten noen unntak, kvoten må inn. Jeg blir så lei og selfølgelig kjefter ang dette, jeg kjenner det ødelegger så mye mellom oss pga dette. Det er so irriterende. De gangene (som er ofte) jeg tar opp dette so får jeg bare til svar at "jamen jeg sitter no berre å koser meg" grr jeg kjenner jeg koker når han ikke innser at dette er ett problem. Ferier blir det ofte mer. Han er ikke synleg beruset, men i min verden so er dette alkolisme når man må nyte alkohol hver dag. Jeg drikker/smaker ikke alkohol, mye pga hans inntak.

Er det jeg som er problemet her? Er dette normalt inntak? Jeg kjenner jeg ikke makter dette mer.. Få litt tips/råd og eventuelt kritikk om det er jeg som er problemet.

Hilsen en irritert og frustrert frue.

Anonymous poster hash: f271d...5ca

[AnonymBruker]

Var jeg deg så ville jeg ringt en forening som jobber med mennesker som sliter med alkohol, for å spørre hvor på skalaen han ligger. Jeg hadde ikke taklet dette.

Anonymous poster hash: d9385...3c6

[Gjest Blomsterert]

EN øl pr kveld?

Det er da ingenting?

Vet ikke hvorfor du har problemer med det,for han blir hverken synlig beruset eller oppfører seg annerledes?

Om det er sånn at hvis dere skulle ha planer om noe,ble invitert,og han absolutt ikke vil fordi han skal være hjemme og drikke,DA hadde jeg skjønt litt mer av problemet.

[Tirkes]

Em øl pr dag er ikke alkoholisme, med mindre han ikke klarer å droppe den daglige ølen. Da er det avhengighet inne i bildet. En flaske brennevin per helg.... det skriker problematisk forhold til alkohol. Jeg vet ikke helt hvordan du best skal gripe det an. Men første skritt er å få ham til å innse at det er avhengighet inne i bildet og at det er dårlig for helsen hans. Det er din sak når han ødelegger helsen sin når dere er en familie.

Mannen min bøllet meg til å slutte å røyke for mange år siden gjennom argumentene at jeg ødela helsen til kona hans, samt at jeg røykte opp penger fra felleskasse (fellesøkonomi). Det alene var ikke nok til å få meg til å slutte, men det fikk meg til å skamme meg når jeg røykte, så det gikk ikke lang tid før jeg selv ønsket å slutte.

Det samme må mannen din. Ønske å gjøre noe med det selv. Så lenge folk rundt ham normaliserer det han gjør og godtar det kan gjør, så kan han unnskyldre misbruket ovenfor seg selv. Og fortsetter uten ønske om å endre på noe.

Så, eneste råd jeg har er å snakke med ham i første omgang. Ikke still krav, men snakk med ham. Unngå "Du må drikke mindre"-formuleringer og bruk heller "jeg er litt bekymret fordi"-formuleringer. Blir han sint, så er han en idiot i tillegg til at han er avhengig. Det må kunne gå an å lufte bekymringer og snakke om ting som plager en i et forhold uten å bli møtt med sinne og avfeiinger.

Etter at dere får snakket sammen er det flere veier å gå. Enten søke hjelp med hans samarbeid/samtykke, søke råd uten hans samtykke (rustelefoner svarer gjerne pårørende anonymt) eller gå fra mannen. Eller fortsette som før.. eller.. mange muligheter.

Men snakk sammen først. Skikkelig. Ikke beskyld ham for noe, men luft dine følelser og tanker.

[AnonymBruker]

EN øl pr kveld?

Det er da ingenting?

Vet ikke hvorfor du har problemer med det,for han blir hverken synlig beruset eller oppfører seg annerledes?

Om det er sånn at hvis dere skulle ha planer om noe,ble invitert,og han absolutt ikke vil fordi han skal være hjemme og drikke,DA hadde jeg skjønt litt mer av problemet.

Jeg synest at det er ett problem da han ikke kan bidra i bringe og hentesituasjoner av ungdommer på kveld og natt. Stille som sjåfør i helgene om morgenene når noen av ungdommenen skal på stevne ol, det er ikke lett å kløyve seg i to for å kjøre alle. So jo det er ett problem, og jo mer jeg irriterer meg jo større blir problemet for meg.. Attpåtil so stinker man hele formiddagen etter en halv flaske..

Anonymous poster hash: f271d...5ca

[AnonymBruker]

Em øl pr dag er ikke alkoholisme, med mindre han ikke klarer å droppe den daglige ølen. Da er det avhengighet inne i bildet. En flaske brennevin per helg.... det skriker problematisk forhold til alkohol. Jeg vet ikke helt hvordan du best skal gripe det an. Men første skritt er å få ham til å innse at det er avhengighet inne i bildet og at det er dårlig for helsen hans. Det er din sak når han ødelegger helsen sin når dere er en familie.

Mannen min bøllet meg til å slutte å røyke for mange år siden gjennom argumentene at jeg ødela helsen til kona hans, samt at jeg røykte opp penger fra felleskasse (fellesøkonomi). Det alene var ikke nok til å få meg til å slutte, men det fikk meg til å skamme meg når jeg røykte, så det gikk ikke lang tid før jeg selv ønsket å slutte.

Det samme må mannen din. Ønske å gjøre noe med det selv. Så lenge folk rundt ham normaliserer det han gjør og godtar det kan gjør, så kan han unnskyldre misbruket ovenfor seg selv. Og fortsetter uten ønske om å endre på noe.

Så, eneste råd jeg har er å snakke med ham i første omgang. Ikke still krav, men snakk med ham. Unngå "Du må drikke mindre"-formuleringer og bruk heller "jeg er litt bekymret fordi"-formuleringer. Blir han sint, så er han en idiot i tillegg til at han er avhengig. Det må kunne gå an å lufte bekymringer og snakke om ting som plager en i et forhold uten å bli møtt med sinne og avfeiinger.

Etter at dere får snakket sammen er det flere veier å gå. Enten søke hjelp med hans samarbeid/samtykke, søke råd uten hans samtykke (rustelefoner svarer gjerne pårørende anonymt) eller gå fra mannen. Eller fortsette som før.. eller.. mange muligheter.

Men snakk sammen først. Skikkelig. Ikke beskyld ham for noe, men luft dine følelser og tanker.

Takk for ett langt og godt svar. Du skal vite at jeg har mang engang startet med å sie at jeg er bekymret, det har godt so langt at jeg er så lei av å gå rundt grøten at jeg desverre ikke klarer å ta det på den gode måten lenger :`( Men jo, jeg skal lese ditt svar om og om igjen å ta meg sammen å forsøke atter en gang, det er standard samtale på fredagene lørdagene dette.. Takk for at du delte din erfaring ang røykestoppet

Anonymous poster hash: f271d...5ca

[AnonymBruker]

Så lenge dette begrenser seg til helgen (med unntak av pilsen, men kun en om dagen er null problem), han ikke er veldig beruset eller det skaper bråk synes jeg ikke det i seg selv er problematisk.

En flaske whisky er omtrentlig 26 alkoholenheter. Retningslinjer for anbefalt alkoholinntak fra NHS sier maks 3-4 alkoholenheter per dag for menn, dvs. maks 28 per uke. Inkludert pilsen bikker han akkurat over dette, men ikke faretruende.

Akkurat på disse områdene er jeg ganske liberal. Enten det gjelder alkohol, sigaretter eller et kosthold som skader kolesterolet - folk bestemmer selv.

Jeg ser derimot at det er annerledes innad et ekteskap og at man vil ha partneren i live så lenge som mulig - spesielt hvis man har en annen livsstil selv. Derfor er det jo viktig at man velger en partner med samme syn på slikt som en selv. Det skjer jo at man starter ut med en helt annen livsstil og endrer seg, og det kan man si noe på.

Men etter mange år sammen har man jo på et vis akseptert dette...

Anonymous poster hash: bb347...12e

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig i de som sier at han ikke har et alkoholproblem.

Så lenge det skaper hindringer i livet deres at han drikker, så har han et alkoholproblem.

Jeg ser at han ikke kan hjelpe til med kjøre/ henting av ungdom på kveldstid. Det er et problem.

Isolerer han deg?

Drikker han alene?

Har han blitt mindre aktiv i hjemmet? Tenker da på om han bidrar mindre enn tidligere med vedlikehold og ellers daglige gjøremål.

Er han sjeldent med på familiesammenkomster?

Tenker han noen gang på at han drikker for mye, på at han har et problem?

Jeg ser du skriver at du stadig konfronterer han med alkoholismen hans, men har han noen gang fått direkte konsekvenser av drikkingen sin? Har du noen gang gått fra han/ hivd han ut?

Er han noen gang tatt for fyllekjøring?

Stort sett de fleste alkoholikere klarer å være alkoholfrie i etpar uker for å bevise at de ikke er alkoholikere, så om han klarer det, så er ikke det et tegn på at han ikke er alkoholiker.

Jobben betyr også veldig mye for en alkoholiker, og det er fordi at h*n der kan føle mestring. Jobben er også noe en alkoholiker tviholder på og gjerne noe av det siste de mister. Når det har gått så langt at de mister jobben, så har de gjerne mistet familien, hus/ hjem, sertifikat og nettverk, så det er ikke så rart at de tviholder på jobben.

Men de vil også miste jobben til slutt.

Min mann la seg inn på et behandlingssenter i sommer. Det var frivillig tvang da jeg ga beskjed om at jeg var i ferd med å flytte fra han.

Han innrømmet da at han hadde et alkoholproblem, og han ville ha hjelp til å komme seg ut av det.

Han gjennomførte behandlingen, og vi var på familieuke, og nå i ettertid så går hele familien i ettervern + at han går på AA møter 2 ganger i uken.

Han har blitt en helt annen person, og han har stor nytte av ettervern og AA møtene. Noe som overrasker meg da jeg aldri i verden hadde sett for meg han på den type møter. Men jeg er glad så lenge han har nytte av det.

Jeg vil anbefale deg å stille krav til mannen din. Ikke bare si at du ikke liker at han drikker, eller at du synes han drikker for mye.

Still krav til at om han drikker mer så vil det gi visse konsekvenser. La han få føle konsekvensene på kroppen, for hvis han ikke får føle de direkte på kroppen så er det jo ikke så farlig og fortsette å drikke.

Vi damer har det med å gå rundt grøten, hinte, men her må du gi klare beskjeder om hva som gjelder. Det er sånn menn liker det og det de forstår.

Anonymous poster hash: 454ca...eef

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig i de som sier at han ikke har et alkoholproblem.

Så lenge det skaper hindringer i livet deres at han drikker, så har han et alkoholproblem.

Jeg ser at han ikke kan hjelpe til med kjøre/ henting av ungdom på kveldstid. Det er et problem.

Isolerer han deg?

Drikker han alene?

Har han blitt mindre aktiv i hjemmet? Tenker da på om han bidrar mindre enn tidligere med vedlikehold og ellers daglige gjøremål.

Er han sjeldent med på familiesammenkomster?

Tenker han noen gang på at han drikker for mye, på at han har et problem?

Jeg ser du skriver at du stadig konfronterer han med alkoholismen hans, men har han noen gang fått direkte konsekvenser av drikkingen sin? Har du noen gang gått fra han/ hivd han ut?

Er han noen gang tatt for fyllekjøring?

Stort sett de fleste alkoholikere klarer å være alkoholfrie i etpar uker for å bevise at de ikke er alkoholikere, så om han klarer det, så er ikke det et tegn på at han ikke er alkoholiker.

Jobben betyr også veldig mye for en alkoholiker, og det er fordi at h*n der kan føle mestring. Jobben er også noe en alkoholiker tviholder på og gjerne noe av det siste de mister. Når det har gått så langt at de mister jobben, så har de gjerne mistet familien, hus/ hjem, sertifikat og nettverk, så det er ikke så rart at de tviholder på jobben.

Men de vil også miste jobben til slutt.

Min mann la seg inn på et behandlingssenter i sommer. Det var frivillig tvang da jeg ga beskjed om at jeg var i ferd med å flytte fra han.

Han innrømmet da at han hadde et alkoholproblem, og han ville ha hjelp til å komme seg ut av det.

Han gjennomførte behandlingen, og vi var på familieuke, og nå i ettertid så går hele familien i ettervern + at han går på AA møter 2 ganger i uken.

Han har blitt en helt annen person, og han har stor nytte av ettervern og AA møtene. Noe som overrasker meg da jeg aldri i verden hadde sett for meg han på den type møter. Men jeg er glad så lenge han har nytte av det.

Jeg vil anbefale deg å stille krav til mannen din. Ikke bare si at du ikke liker at han drikker, eller at du synes han drikker for mye.

Still krav til at om han drikker mer så vil det gi visse konsekvenser. La han få føle konsekvensene på kroppen, for hvis han ikke får føle de direkte på kroppen så er det jo ikke så farlig og fortsette å drikke.

Vi damer har det med å gå rundt grøten, hinte, men her må du gi klare beskjeder om hva som gjelder. Det er sånn menn liker det og det de forstår.

Anonymous poster hash: 454ca...eef

Seg skulle det stå.

Anonymous poster hash: 454ca...eef

[AnonymBruker]

Min mann la seg inn på et behandlingssenter i sommer. Det var frivillig tvang da jeg ga beskjed om at jeg var i ferd med å flytte fra han.

Han innrømmet da at han hadde et alkoholproblem, og han ville ha hjelp til å komme seg ut av det.

Han gjennomførte behandlingen, og vi var på familieuke, og nå i ettertid så går hele familien i ettervern + at han går på AA møter 2 ganger i uken.

Han har blitt en helt annen person, og han har stor nytte av ettervern og AA møtene. Noe som overrasker meg da jeg aldri i verden hadde sett for meg han på den type møter. Men jeg er glad så lenge han har nytte av det.

Jeg vil anbefale deg å stille krav til mannen din. Ikke bare si at du ikke liker at han drikker, eller at du synes han drikker for mye.

Still krav til at om han drikker mer så vil det gi visse konsekvenser. La han få føle konsekvensene på kroppen, for hvis han ikke får føle de direkte på kroppen så er det jo ikke så farlig og fortsette å drikke.

Vi damer har det med å gå rundt grøten, hinte, men her må du gi klare beskjeder om hva som gjelder. Det er sånn menn liker det og det de forstår.

Anonymous poster hash: 454ca...eef

En annen ting som jeg ikke fikk med meg i forrige innlegg er barna. Selv om du tror at du klarer og skåne de for alkoholismen hans, så er de garantert skadelidende.

Hvis dere hadde vært på familieuke, så ville du blitt overrasket over hvor mye alkoholismen preger de. Jeg visste at barna hans var preget, men ikke spesifikt hvordan det preget de. Det var vondt og høre på både egne barn og andre barn, og det var overraskende at alle barna hadde en del fellestrekk. Dette var da barn over 18 år, barn fra ulike familier som overhode ikke kjente til hverandre fra før.

Må også få med de ulike rollene dere i familien har tilegnet dere i forhold til alkoholikeren.

Du ts er tilretteleggeren. Selv om du hverken kjøper alkoholen eller legger den i handa hans, så tilrettelegger du for at han kan drikke. Du stiller opp der han skulle stilt opp og du dekker over.

Så er det barna, der en gjerne er helten. Det er ofte det første barnet, et barn som er dyktig og jobber hardt. Det barnet tror at far drikker mindre hvis det blir dyktigere.

Syndebukken, føler seg ofte urettferdig behandlet. Blir trassig og i opposisjon. Kan begynne å misbruke stoff eller "dope" seg på idrett. Er det barnet i familien som kan begå selvmord.

Det bortglemte barnet, et blygt barn med få venner, lever i sin egen verden. En enstøing som får problemer med nære forhold.

Klovnen, er overaktiv og gjør alt for å få oppmerksomhet. Konsentrasjonsproblemer.

Jeg hadde ingen problemer med å plassere oss i de ulike rollene. Selv om man ikke føler at man tilhører en rolle ordrett, er det likevel ting som kjennetegner de ulike familiemedlemmene til de gitte rollene.

Anonymous poster hash: 454ca...eef

[AnonymBruker]

TS' mann må selv svare på spm. ang. årsaker til at han drikker.

Det er forskjell på alkoholisme, alkoholproblemer og et konsum som er litt i overkant. Man kan ikke sette noen i bås kun utifra informasjonen som er gitt her.

Ingen liker å bli konfrontert med valgene sine eller bli fortalt av andre hvordan de skal leve livet sitt. Dersom man angriper dette som om han er et innleggingstilfelle, kan jeg garantere at han blir oppgitt, eller t.o.m. sint.

Jeg forstår at de som har alkoholikere i familien har et annet syn på ting men endel som skriver her er overdrivelser.

Anonymous poster hash: bb347...12e

[AnonymBruker]

TS' mann må selv svare på spm. ang. årsaker til at han drikker.

Det er forskjell på alkoholisme, alkoholproblemer og et konsum som er litt i overkant. Man kan ikke sette noen i bås kun utifra informasjonen som er gitt her.

Ingen liker å bli konfrontert med valgene sine eller bli fortalt av andre hvordan de skal leve livet sitt. Dersom man angriper dette som om han er et innleggingstilfelle, kan jeg garantere at han blir oppgitt, eller t.o.m. sint.

Jeg forstår at de som har alkoholikere i familien har et annet syn på ting men endel som skriver her er overdrivelser.

Anonymous poster hash: bb347...12e

Årsaker til at en alkoholiker drikker er uvesentlig. Det gir de bare enda en god grunn til å drikke. Og en alkoholiker kan finne et hav av gode grunner til å drikke.

En alkoholiker må ansvarliggjøres, det er alkoholikeren som selv tar valget og drikke.

Jeg skjønner jo at det er mine innlegg du hinter til her som overdrivelse. Og det må du gjerne mene, men jeg leser at det går utover endel ting at mannen til ts drikker, og da er det et problem. Ikke hverken mengde eller hvilke dager han drikker, men at alkoholen skaper et problem i familielivet.

Anonymous poster hash: 454ca...eef

[AnonymBruker]

Årsaker til at en alkoholiker drikker er uvesentlig. Det gir de bare enda en god grunn til å drikke. Og en alkoholiker kan finne et hav av gode grunner til å drikke.

En alkoholiker må ansvarliggjøres, det er alkoholikeren som selv tar valget og drikke.

Jeg skjønner jo at det er mine innlegg du hinter til her som overdrivelse. Og det må du gjerne mene, men jeg leser at det går utover endel ting at mannen til ts drikker, og da er det et problem. Ikke hverken mengde eller hvilke dager han drikker, men at alkoholen skaper et problem i familielivet.

Anonymous poster hash: 454ca...eef

Med årsaken til at han drikker mener jeg omstendighetene, ikke unnskyldningene.

Spm. som de som potensielt defineres som alkoholikere skal svare på.

"Drikker du når du er trist og deprimert? Drikker du når du kjeder deg? Foretrekker du å drikke alene?"

Og ja, det er absolutt relevant ift. om noen defineres som alkoholiker. Det er en grunn til at AA har utformet dem.

Hun nevner at han potensielt ikke kan kjøre, men jeg vet ikke hvor ofte dette faktisk forekommer, eller om det er mer en situasjon som HAR forekommet og TS bruker som argument.

At to foreldre drikker vin eller øl til maten og at den ene avstår iblant dersom det er sannsynlig at en av dem må kjøre, er normalt. Som regel er det den som er minst opptatt av å drikke som avstår.

Slik jeg leser innlegget er det ingen negative konsekvenser av drikkingen som normalt oppstår for alkoholikere (bråk og endret oppførsel i fylla, fyllekjøring osv.). "Problemene" i familielivet er enkelt at TS ikke liker det og krangler om det.

TS mener at det å drikke alkohol hver dag, selv om det kun er en pils eller et glass vin, er alkoholisme. Det er jeg ikke enig i. Jeg vokste opp i Frankrike, og i så fall er hele landet alkoholikere.

Jeg forstår at de med alkoholisme i familien er ekstremt vare for slikt. Men TS' mann har ikke hatt en eksponensiell kurve i drikkingen sin, der det blir verre og verre og man mister nettverk, jobb osv. slik du beskriver. Inntaket har blitt holdt konstant i over et tiar.

Men selvsagt, hun kan konfrontere ham med alkoholisme og innleggelse og se hvordan det går. Antakeligvis ikke bra, men det er opp til henne.

Anonymous poster hash: bb347...12e

[Puny]

Men hva ved denne drikkingen gjør det til et problem? Er det drikkingen i seg selv eller er det hva det fører med seg. Jeg ser ingen problemer slik du beskriver dem i HI, men Du nevner at han ikke kan være med å hente kjøre, det skjønner jeg godt er et problem.

[AnonymBruker]

http://www.abcnyheter.no/livet/2014/07/25/slik-skader-alkoholen-deg

For mer lesestoff kan du jo google Kari Lossius og alkohol, så får du opp en del.

KL er vel blant de som vet mest om alkohol og følger i Norge idag.

Anonymous poster hash: 86c06...a16

[AnonymBruker]

Med årsaken til at han drikker mener jeg omstendighetene, ikke unnskyldningene.

Spm. som de som potensielt defineres som alkoholikere skal svare på.

"Drikker du når du er trist og deprimert? Drikker du når du kjeder deg? Foretrekker du å drikke alene?"

Og ja, det er absolutt relevant ift. om noen defineres som alkoholiker. Det er en grunn til at AA har utformet dem.

Hun nevner at han potensielt ikke kan kjøre, men jeg vet ikke hvor ofte dette faktisk forekommer, eller om det er mer en situasjon som HAR forekommet og TS bruker som argument.

At to foreldre drikker vin eller øl til maten og at den ene avstår iblant dersom det er sannsynlig at en av dem må kjøre, er normalt. Som regel er det den som er minst opptatt av å drikke som avstår.

Slik jeg leser innlegget er det ingen negative konsekvenser av drikkingen som normalt oppstår for alkoholikere (bråk og endret oppførsel i fylla, fyllekjøring osv.). "Problemene" i familielivet er enkelt at TS ikke liker det og krangler om det.

TS mener at det å drikke alkohol hver dag, selv om det kun er en pils eller et glass vin, er alkoholisme. Det er jeg ikke enig i. Jeg vokste opp i Frankrike, og i så fall er hele landet alkoholikere.

Jeg forstår at de med alkoholisme i familien er ekstremt vare for slikt. Men TS' mann har ikke hatt en eksponensiell kurve i drikkingen sin, der det blir verre og verre og man mister nettverk, jobb osv. slik du beskriver. Inntaket har blitt holdt konstant i over et tiar.

Men selvsagt, hun kan konfrontere ham med alkoholisme og innleggelse og se hvordan det går. Antakeligvis ikke bra, men det er opp til henne.

Anonymous poster hash: bb347...12e

Ved å stille de uthevede spørsmålene om årsak eller situasjoner, ansvarliggjør man familien/ ektefellen og ikke alkoholikeren.

Alkoholisme er det når det går utover dagliglivet/ familielivet. Når alkoholen hindrer vanlig familieliv og sosialt liv. Hvilke dager dette er snakk om er uvesentlig.

Jeg tror ikke det er den ene pilsen i ukedagene som skaper de store problemene her, men det han konsumerer i helgene.

Men hva ved denne drikkingen gjør det til et problem? Er det drikkingen i seg selv eller er det hva det fører med seg. Jeg ser ingen problemer slik du beskriver dem i HI, men Du nevner at han ikke kan være med å hente kjøre, det skjønner jeg godt er et problem.

Ts nevner også stanken av gammel alkohol dagen derpå i helgene. Da konsumerer han også såpass mye at han må bli synlig beruset. Og selv om han sitter stille i en stol og drikker uten å gjøre noe vesen utav seg, så preger det ihvertfall ts. Jeg er ganske sikker på at det også preger barne deres.

Anonymous poster hash: 454ca...eef

[Puny]

Ved å stille de uthevede spørsmålene om årsak eller situasjoner, ansvarliggjør man familien/ ektefellen og ikke alkoholikeren. Alkoholisme er det når det går utover dagliglivet/ familielivet. Når alkoholen hindrer vanlig familieliv og sosialt liv. Hvilke dager dette er snakk om er uvesentlig. Jeg tror ikke det er den ene pilsen i ukedagene som skaper de store problemene her, men det han konsumerer i helgene. Ts nevner også stanken av gammel alkohol dagen derpå i helgene. Da konsumerer han også såpass mye at han må bli synlig beruset. Og selv om han sitter stille i en stol og drikker uten å gjøre noe vesen utav seg, så preger det ihvertfall ts. Jeg er ganske sikker på at det også preger barne deres. Anonymous poster hash: 454ca...eef

Lukt syntes jeg ikke var en god grunn, men å være synlig beruset foran små barn er jo en uting, men barna er kanskje ikke så små når de skal hentes og kjøres sent om kvelden?

[AnonymBruker]

Men hva ved denne drikkingen gjør det til et problem? Er det drikkingen i seg selv eller er det hva det fører med seg. Jeg ser ingen problemer slik du beskriver dem i HI, men Du nevner at han ikke kan være med å hente kjøre, det skjønner jeg godt er et problem.

Da kan jeg utheve det i HI som skaper problemer for ts.

Jeg må bare lufte meg og samtidig høre hva andre mener.

Har i mange år ønsket å skrive for å høre andres meninger men aldri turt. Jeg har vært gift i over 20 år.

Min mann har hver dag i ca 12-14 år drukke 1 pils hver kveld itilleg til 1/2 flaske wiskey fredags kvelden og 1/2 flaske wiskey lørdags kvelden, uten noen unntak, kvoten må inn. Jeg blir så lei og selfølgelig kjefter ang dette, jeg kjenner det ødelegger så mye mellom oss pga dette. Det er so irriterende. De gangene (som er ofte) jeg tar opp dette so får jeg bare til svar at "jamen jeg sitter no berre å koser meg" grr jeg kjenner jeg koker når han ikke innser at dette er ett problem. Ferier blir det ofte mer. Han er ikke synleg beruset, men i min verden so er dette alkolisme når man må nyte alkohol hver dag. Jeg drikker/smaker ikke alkohol, mye pga hans inntak.

Er det jeg som er problemet her? Er dette normalt inntak? Jeg kjenner jeg ikke makter dette mer.. Få litt tips/råd og eventuelt kritikk om det er jeg som er problemet.

Hilsen en irritert og frustrert frue.

Anonymous poster hash: f271d...5ca

• Det fører til krangler mellom ts og mannen. Jeg blir så lei og selfølgelig kjefter ang dette.
• Det er ødeleggende for forholdet. det ødelegger så mye mellom oss pga dette.
• Det går utover feriene. Ferier blir det ofte mer.
• Det har ført til at ts ikke lenger klarer å nyte alkohol, kose seg med alkohol. Jeg drikker/smaker ikke alkohol, mye pga hans inntak.
• Det sliter ut ts. Jeg kjenner jeg ikke makter dette mer.

I tillegg så kan han ikke stille opp på kjøre/ henting av barna. Så at enkelte her ikke ser at mannens alkoholkonsum fører til andre problemer enn at han ikke kan stille opp på kjøring, skjønner ikke jeg. Antageligvis kan ts liste opp flere ting som gjør mannens drikking problematisk for familien.

Anonymous poster hash: 454ca...eef

[Puny]

Da kan jeg utheve det i HI som skaper problemer for ts.

• Det fører til krangler mellom ts og mannen. Jeg blir så lei og selfølgelig kjefter ang dette.
• Det er ødeleggende for forholdet. det ødelegger så mye mellom oss pga dette.
• Det går utover feriene. Ferier blir det ofte mer.
• Det har ført til at ts ikke lenger klarer å nyte alkohol, kose seg med alkohol. Jeg drikker/smaker ikke alkohol, mye pga hans inntak.
• Det sliter ut ts. Jeg kjenner jeg ikke makter dette mer.

I tillegg så kan han ikke stille opp på kjøre/ henting av barna. Så at enkelte her ikke ser at mannens alkoholkonsum fører til andre problemer enn at han ikke kan stille opp på kjøring, skjønner ikke jeg. Antageligvis kan ts liste opp flere ting som gjør mannens drikking problematisk for familien. Anonymous poster hash: 454ca...eef

Men hvorfor??? Hvorfor liker hun det ikke? Hvorfor fører det til krangling? hvorfor irriterer hun seg? Dette er jo ikke grunner, men følelser.... Forandrer han personlighet? Hever han stemmen? Ramler han rundt? Jeg ser fremdeles ikke HVORFOR dette irriterer TS, bare AT det irriterer. Det hadde vært litt lettere med noe å ta tak i, solk som det med kjøring og henting det skjønner jeg er irriterende.

[AnonymBruker]

Er det jeg som er problemet her? Er dette normalt inntak? Jeg kjenner jeg ikke makter dette mer.. Få litt tips/råd og eventuelt kritikk om det er jeg som er problemet.

Hilsen en irritert og frustrert frue.

Anonymous poster hash: f271d...5ca

Ja, også er ts der at hun nå påtar seg ansvaret og skylden for mannens drikking, mens ansvaret er mannens. Skyld skal man ikke gå inn på, for det er uvesentlig. Alkoholikeren tar selv valget om å drikke.

Da kan jeg utheve det i HI som skaper problemer for ts.

• Det fører til krangler mellom ts og mannen. Jeg blir så lei og selfølgelig kjefter ang dette.
• Det er ødeleggende for forholdet. det ødelegger så mye mellom oss pga dette.
• Det går utover feriene. Ferier blir det ofte mer.
• Det har ført til at ts ikke lenger klarer å nyte alkohol, kose seg med alkohol. Jeg drikker/smaker ikke alkohol, mye pga hans inntak.
• Det sliter ut ts. Jeg kjenner jeg ikke makter dette mer.

I tillegg så kan han ikke stille opp på kjøre/ henting av barna. Så at enkelte her ikke ser at mannens alkoholkonsum fører til andre problemer enn at han ikke kan stille opp på kjøring, skjønner ikke jeg. Antageligvis kan ts liste opp flere ting som gjør mannens drikking problematisk for familien.

Anonymous poster hash: 454ca...eef

Anonymous poster hash: 454ca...eef