Gruer meg til mer "svigers" samvær

[AnonymBruker]

Så lenge barna kan trives med det, er det ikke noe problem, når de kan språket. Vil (unnskyld) skyte inn at dersom noe skulle gå galt, og du ønsker å flytte hjem igjen, vil du mest sanndynlig ikke klare å få med deg barna... Kjenner ei som har hemmelig adresse på grunn av frykt for å miste sine to barn. Sier ikke at alle tyrkere er slik, men vær forsiktig... Familien hans kan være nydelig, frem til dagen det smeller.

Anonymous poster hash: b980c...6bd

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt jeg. Hadde heller ikke orket å ha det sånn. Dette må du snakke med mannen din om. Han har bodd i Norge lenge og vet at det er en annerledes kultur her. Dette med masse uanmeldt besøk går det an å regulere. Det blir ditt hjem også selv om dere bor der nede.

Anonymous poster hash: 58026...f52

[AnonymBruker]

Så lenge barna kan trives med det, er det ikke noe problem, når de kan språket. Vil (unnskyld) skyte inn at dersom noe skulle gå galt, og du ønsker å flytte hjem igjen, vil du mest sanndynlig ikke klare å få med deg barna... Kjenner ei som har hemmelig adresse på grunn av frykt for å miste sine to barn. Sier ikke at alle tyrkere er slik, men vær forsiktig... Familien hans kan være nydelig, frem til dagen det smeller.

Anonymous poster hash: b980c...6bd

Det blir ikke å skje her. Jeg er ikke en person som hopper uti ting med begge øynene lukket. Dette har jeg selvfølgelig allerede diskutert med mannen og vi har laget en offentlig kontrakt på at barna tilhører meg ved et eventuelt brudd. Dessuten er selvfølgelig ikke alle tyrkere like, og jeg vet at min mann vil mine barn det beste. Blir så utrolig provosert egentlig å høre at noen kjenner noen som kjenner noen som ikke var greie. Det finnes drittsekker av mannfolk her til lands også. Min kusine blir forfulgt av sin eks mann og han gjør livet til et helvete for henne og barna

Det er nettopp dette jeg ville unngå ved å inne si hvilket land det gjaldt.

Anonymous poster hash: cd083...d52

[AnonymBruker]

Så lenge barna kan trives med det, er det ikke noe problem, når de kan språket. Vil (unnskyld) skyte inn at dersom noe skulle gå galt, og du ønsker å flytte hjem igjen, vil du mest sanndynlig ikke klare å få med deg barna... Kjenner ei som har hemmelig adresse på grunn av frykt for å miste sine to barn. Sier ikke at alle tyrkere er slik, men vær forsiktig... Familien hans kan være nydelig, frem til dagen det smeller.

Anonymous poster hash: b980c...6bd

Dessuten så hadde det gått fint selvom de ikke kunne språket- barn lærer fort og vi er ikke første familie som flytter utenlands!!

Anonymous poster hash: cd083...d52

[AnonymBruker]

Dessuten så hadde det gått fint selvom de ikke kunne språket- barn lærer fort og vi er ikke første familie som flytter utenlands!!

Anonymous poster hash: cd083...d52

Godt å høre. Ja, deilig å få frem denne reaksjonen fra deg. Klart de ville lært språket fort, tenker at er greit å kunne kommunisere med familien, og ikke være et stykke bak. Håper dere får det fint der, og at barna trives.

Beklager Norge, men støtter deg 100% i at Tyrkia kan skape et bedre miljø for barna uten stress, latskap og prestasjoner i hytt og pine. Det med svigers ordner seg og jeg skjønner at det kan være litt frykt for det ukjente som spiller inn. Ikke enig i at du må ta deg sammen fordi din mann har vært med din familie så så lenge... Mer det at dette blir en stor kulturendring. Synes du er tøff som tør å hoppe ut i dette!

Anonymous poster hash: b980c...6bd

[kaprifolen]

Tenker at mannen din og familien hans helt sikkert forstår at kulturene er forskjellige så lenge de faktisk blir klar over det... Og da kan man sikkert møtes på halvveien!

(Og har du forsikret deg om at kontrakten deres er juridisk bindende også i Tyrkia?)

[AnonymBruker]

Tenker at mannen din og familien hans helt sikkert forstår at kulturene er forskjellige så lenge de faktisk blir klar over det... Og da kan man sikkert møtes på halvveien!

(Og har du forsikret deg om at kontrakten deres er juridisk bindende også i Tyrkia?)

Den er skrevet i Tyrkia- dessuten er jeg faktisk ikke så veldig bekymret for det. Som sagt tidligere så er det ikke slik at selv om han ikke er norsk så betyr det at han vil bli et uhyre om vi skilles. Vi har vært gift ti år og jeg ville nok allerede sett noen faresignaler om dette var en "farlig" mann!!

Han som alle andre gode fedre vil barnas beste og det sier ham selv er sammen med mor. Hadde folk kommet med disse advarselene om mannen var fra USA, Frankrike, Tyskland eller Italia?!

Anonymous poster hash: cd083...d52

[Millimani]

Ikke uten min datter...

Vel, jeg kjenner ei som nesten ble utsatt for æresdrap av en tyrker hun hadde vært gift med, som hun hadde skilt seg fra, han fortsatte å forfølge henne i årevis, før han til slutt skjønte at han ikke kunne det. Da dro dama til Tyrkia og fant seg en ny tyrker, og ja....

Tyrkia er masete og innpåslitent, det sier omtrent alle jeg kjenner som har vært der. Men det er klart folk er forskjellige. Jeg vet om folk som har leiligheter de bruker i feriene i Tyrkia. Jeg skjønner det ikke at de orker i et sånt land, men det er nå bare meg.

[kaprifolen]

Den er skrevet i Tyrkia- dessuten er jeg faktisk ikke så veldig bekymret for det. Som sagt tidligere så er det ikke slik at selv om han ikke er norsk så betyr det at han vil bli et uhyre om vi skilles. Vi har vært gift ti år og jeg ville nok allerede sett noen faresignaler om dette var en "farlig" mann!!

Han som alle andre gode fedre vil barnas beste og det sier ham selv er sammen med mor. Hadde folk kommet med disse advarselene om mannen var fra USA, Frankrike, Tyskland eller Italia?!

Anonymous poster hash: cd083...d52

Jeg hadde kommet med den advarselen uansett hvilket land han kom fra så lenge det hadde vært kjent for å ikke la menn og kvinner sidestilles sosialt og juridisk, uavhengig av kulturellt og religiøst opphav.

Det sagt vil jeg sitere Dr.Phil:

"Den man skiller seg fra er ikke den samme man giftet seg med, da hadde man hverken giftet eller skilt seg i utgangspunktet"

Og det gjelder uansett hvem, hva, hvor. Men i vestlige land har man et sterkt nok lovverk til at forhåndsskrevne kontrakter ikke er like nødvendig.

Endret 13. oktober 2014 av kaprifolen

[AnonymBruker]

Ikke uten min datter...

Vel, jeg kjenner ei som nesten ble utsatt for æresdrap av en tyrker hun hadde vært gift med, som hun hadde skilt seg fra, han fortsatte å forfølge henne i årevis, før han til slutt skjønte at han ikke kunne det. Da dro dama til Tyrkia og fant seg en ny tyrker, og ja....

Tyrkia er masete og innpåslitent, det sier omtrent alle jeg kjenner som har vært der. Men det er klart folk er forskjellige. Jeg vet om folk som har leiligheter de bruker i feriene i Tyrkia. Jeg skjønner det ikke at de orker i et sånt land, men det er nå bare meg.

Jada- det er nok helt sant det. Finnes mange slemme tyrkere...... Tror jeg må skille meg nå altså å finne meg en nordmann istedet! For der finnes det jo ingen eksempler på at forsmådde eksmann dreper sine ekser.... Så sant så sant.. Takk for opplysningen.. Lenge leve trangsynheten...

Bli heller hjemme du!!

Anonymous poster hash: cd083...d52

[AnonymBruker]

Jeg hadde kommet med den advarselen uansett hvilket land han kom fra så lenge det hadde vært kjent for å ikke la menn og kvinner sidestilles kulturellt og juridisk, uavhengig av kulturellt og religiøst opphav.

Det sagt vil jeg sitere Dr.Phil:

"Den man skiller seg fra er ikke den samme man giftet seg med, da hadde man hverken giftet eller skilt seg i utgangspunktet"

Og det gjelder uansett hvem, hva, hvor. Men i vestlige land har man et sterkt nok lovverk til at forhåndsskrevne kontrakter ikke er like nødvendig.

Joda men nå likestilles kvinner og menn i Tyrkia da, på samme måte som i Norge. Vet ikke hva folk tror om Tyrkia altså, men det er helt klar en hel del missoppfatninger der ute.

Anonymous poster hash: cd083...d52

[AnonymBruker]

Jeg hadde kommet med den advarselen uansett hvilket land han kom fra så lenge det hadde vært kjent for å ikke la menn og kvinner sidestilles kulturellt og juridisk, uavhengig av kulturellt og religiøst opphav.

Det sagt vil jeg sitere Dr.Phil:

"Den man skiller seg fra er ikke den samme man giftet seg med, da hadde man hverken giftet eller skilt seg i utgangspunktet"

Og det gjelder uansett hvem, hva, hvor. Men i vestlige land har man et sterkt nok lovverk til at forhåndsskrevne kontrakter ikke er like nødvendig.

Vet heller ikke om jeg syntes lovverket i Norge er helt optimalt. Det er en hel del barn som lider under skilsmissetvister hvor mor og far ikke blir enige.

Og hvis du spør mennene er de nok ikke like enig i at lovverket er så godt for det ender som regel i kvinnenes favør.

Og i Norge oppfordrer man jo nettop til kontrakter ved samboerskap og evt særeie. Kontrakten våres går ikke kun ut på barna- det er en ekteskapskontrakt hvor vi på forhånd har ytret ønsker om fordeling av godts og gull samt da barna.

Min mann hadde endel mer med seg inn i ekteskapet og vi har da på forhånd sagt at alt skal deles ved en evt skilsmisse. Siden jeg har vært hjemme og passer barn så han kunne tjene gode penger. Han skal også med forsørge oss helt til jeg evt finner ny mann. Noe som er helt vanlig i Tyrkia!!

Anonymous poster hash: cd083...d52

[AnonymBruker]

Jeg har ikke følt deg sånn før datoen for flytting ble satt.

Vi har planlagt dette i ti år og har jobbet hardt og spart opp endel penger samt kjøpt oss en leilighet der.

Vi har i tillegg utarbeidet en forretningsidé og jeg har virkelig gledet meg til å sette igang.

Vi hatt satt et tidsperspektiv på ca 5 år og har vi ikke klart å lykkes og vi ser at dette ikke ble som forventet så flytter vi tilbake.

Men som jeg har nevt tidlige så ønsker jeg faktisk at barna mine skal få oppleve noe annet enn at foreldrene jobber og stresser seg ihjel for å få endene til å møtes (huspriser i Norge) jeg ønsker at skolene skal være litt mer strukturerte og at utdanning settes høyt ( Norge er et av landene med flest ungdom som dropper ut av skole) jeg vil bort fra et kroppsfiksert og et seksualisert samfunn, det er mye depresjon blant ungdom idag og mye rusmidler... Listen er faktisk ganske lang på hva jeg syntes er en utfordring ved det Norske samfunnet idag.

Anonymous poster hash: cd083...d52

Det kan være at du da føler ekstra på det nå fordi dere snart skal flytte. Det er jo en veldig stor forandring. Kanskje finner du ut at det går mye bedre en du trodde, kanskje ikke. Det er jo umulig å forutse, selv om man på papiret har alt i orden.

Men det virker jo som dere har en god plan og at du tross alt gleder deg. Uansett er det viktig å prate med mannen din om det, om ikke bare for å få det ut. Hvis du snur rundt på det, ville du ikke satt pris på at han fortalte deg det samme?

Anonymous poster hash: 3f168...188

[Millimani]

Jada- det er nok helt sant det. Finnes mange slemme tyrkere...... Tror jeg må skille meg nå altså å finne meg en nordmann istedet! For der finnes det jo ingen eksempler på at forsmådde eksmann dreper sine ekser.... Så sant så sant.. Takk for opplysningen.. Lenge leve trangsynheten...

Bli heller hjemme du!!

Anonymous poster hash: cd083...d52

Helt i orden at jeg blir hjemme. Folk vil vel alltid ha forskjellige oppfatninger, og mener du at det går bra for deg så er det jo greit. da er det jo bare å fortsette. Men når dere kommer til hans kultur så er det lettere for han å følge den enn det er å gjøre det i Norge, sant... Og jo..., i Norge er det noen eksempler på at forsmådde eksmenn dreper sine ekser. Så sant så sant.

Joda men nå likestilles kvinner og menn i Tyrkia da, på samme måte som i Norge. Vet ikke hva folk tror om Tyrkia altså, men det er helt klar en hel del missoppfatninger der ute.

Anonymous poster hash: cd083...d52

Det er det helt sikkert. Jeg forstår meg ikke på nordmenn som synes Tyrkia er så staselig land å feriere i, langt mindre å skulle bo der fast, men om folk mener det er så flott så er det jo bare å fortsette.

Endret 13. oktober 2014 av Millimani

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg har flyttet mye i løpet av mitt liv mellom vidt forskjellige kulturer. Selv om dette var som barn, forstår jeg godt at kroppen/en selv kan få et kultursjokk før man flytter (når det går opp for en), en stund (regn med et halvt år eller noe kanskje når du kommer ned dit før du føler det er ok) når du har kommet dit, og til og med når du flytter tilbake til Norge en gang i fremtiden etter å ha bodd i Tyrkia en del år må du regne med å få et omvendt kultursjokk tror jeg. Det er mine erfaringer, men det har vært større forskjeller på landa jeg har bodd i enn det er mellom Norge og Tyrkia.

Jeg tror du bør spørre mannen din om hvilke institusjoner i Tyrkia (rådhus, bibliotek, norsk ambassade etc.) som kan gi deg informasjon om hvordan du på best mulig vis kan tilpasse deg kulturen der nede uten selv å måtte legge din egen helt på hylla.

Jeg vil tro at det blir viktig for deg å skaffe deg venner utenfor familien hans også når du kommer ned dit. Sjekk ut om rådhuset/biblioteket/norsk ambassade etc. i Tyrkia har informasjon om hobbygrupper, om du kan språket skriftlig også så kan du jo søke opp lokale hobbyforeninger av ulik art på Facebook når du kommer dit. Tenk etter om det kan være noe for deg å melde deg inn i voksenkor, Røde Halvmåne (deres Røde Kors), andre humanitære foreninger etc. Det kan være flotte muligheter i disse foreningene for å bli kjent med andre. Sjekk også om det finnes noe foreldreutvalg (type FAU) på barnas skoler som du kan melde deg inn i.

Det virker som om at du har en god oversikt over deres kultur vs Norge sin. Jeg tror dette kommer til å gå bra bare du gir det en sjangs.

Kanskje du også skal snakke sammen med mannen din for å vurdere om du bør fortelle hans familie at du foretrekker om de ringer dere på telefonen og spør om det passer med besøk før de bare kommer innom? I og med at du er norsk kan dere jo fortelle dem om at vi har det slik i Norge, og at du som person gjerne foretrekker det slik. Likevel tror jeg det er viktig at du respekterer det dersom de vil ha det annerledes. (When in Rome, do as the Romans do).

Lykke til!

Endret 13. oktober 2014 av Spirrevirrevipp

[AnonymBruker]

Helt i orden at jeg blir hjemme. Folk vil vel alltid ha forskjellige oppfatninger, og mener du at det går bra for deg så er det jo greit. da er det jo bare å fortsette. Men når dere kommer til hans kultur så er det lettere for han å følge den enn det er å gjøre det i Norge, sant... Og jo..., i Norge er det noen eksempler på at forsmådde eksmenn dreper sine ekser. Så sant så sant.

Det er det helt sikkert. Jeg forstår meg ikke på nordmenn som synes Tyrkia er så staselig land å feriere i, langt mindre å skulle bo der fast, men om folk mener det er så flott så er det jo bare å fortsette.

Har du vært der da??

Veldig mange som aldri har vært der som ikke vet hbor utrolig hyggelige mennesker som finnes der.

Også er det utrolig mange menn som ikke vil dit- og det er nok av redsel for å føle deg mindre mann etter å ha møtt tyrkere😝

Så mange damer kan ikke ta feil vettu- tyrkere er som regel mer mannfolk enn nordmenn!!

Men uansett det var ikke landet Tyrkia jeg ville diskutere i denne tråden!!

Men takk for interresante innspill!!

Anonymous poster hash: cd083...d52

[AnonymBruker]

Jeg har flyttet mye i løpet av mitt liv mellom vidt forskjellige kulturer. Selv om dette var som barn, forstår jeg godt at kroppen/en selv kan få et kultursjokk før man flytter (når det går opp for en), en stund (regn med et halvt år eller noe kanskje når du kommer ned dit før du føler det er ok) når du har kommet dit, og til og med når du flytter tilbake til Norge en gang i fremtiden etter å ha bodd i Tyrkia en del år må du regne med å få et omvendt kultursjokk tror jeg. Det er mine erfaringer, men det har vært større forskjeller på landa jeg har bodd i enn det er mellom Norge og Tyrkia.

Jeg tror du bør spørre mannen din om hvilke institusjoner i Tyrkia (rådhus, bibliotek, norsk ambassade etc.) som kan gi deg informasjon om hvordan du på best mulig vis kan tilpasse deg kulturen der nede uten selv å måtte legge din egen helt på hylla.

Jeg vil tro at det blir viktig for deg å skaffe deg venner utenfor familien hans også når du kommer ned dit. Sjekk ut om rådhuset/biblioteket/norsk ambassade etc. i Tyrkia har informasjon om hobbygrupper, om du kan språket skriftlig også så kan du jo søke opp lokale hobbyforeninger av ulik art på Facebook når du kommer dit. Tenk etter om det kan være noe for deg å melde deg inn i voksenkor, Røde Halvmåne (deres Røde Kors), andre humanitære foreninger etc. Det kan være flotte muligheter i disse foreningene for å bli kjent med andre. Sjekk også om det finnes noe foreldreutvalg (type FAU) på barnas skoler som du kan melde deg inn i.

Det virker som om at du har en god oversikt over deres kultur vs Norge sin. Jeg tror dette kommer til å gå bra bare du gir det en sjangs.

Kanskje du også skal snakke sammen med mannen din for å vurdere om du bør fortelle hans familie at du foretrekker om de ringer dere på telefonen og spør om det passer med besøk før de bare kommer innom? I og med at du er norsk kan dere jo fortelle dem om at vi har det slik i Norge, og at du som person gjerne foretrekker det slik. Likevel tror jeg det er viktig at du respekterer det dersom de vil ha det annerledes. (When in Rome, do as the Romans do).

Lykke til!

Mange gode råd. Tusen takk😄

Jeg vet om en hel hjem med unge norske damer som bor i nærområdet der vi skal bo. Så tenker at jeg finner noen venninner. Dessuten bor det ca 3000 andre solhungrige nordmenn i den lille byen vi flytter til så jeg vil nok møte på mange nordmenn. Som jo selvfølgelig vil gjøre at jeg føler meg litt mer som hjemme..

Norske aviser, tv kanaler og norsk mat er lett tilgjengelig!! Vi flytter til en turistby.

Men nå avslutter jeg tråden - for jeg vil ikke måtte forklare mitt forhold og ekteskap med uvitende og trangsynte mennesker.

Anonymous poster hash: cd083...d52

[AnonymBruker]

Jeg mente en hel gjeng med norske unge damer😜

Anonymous poster hash: cd083...d52

[Gjest Mrs. Random Nick]

Mange gode råd. Tusen takk

Jeg vet om en hel hjem med unge norske damer som bor i nærområdet der vi skal bo. Så tenker at jeg finner noen venninner. Dessuten bor det ca 3000 andre solhungrige nordmenn i den lille byen vi flytter til så jeg vil nok møte på mange nordmenn. Som jo selvfølgelig vil gjøre at jeg føler meg litt mer som hjemme..

Norske aviser, tv kanaler og norsk mat er lett tilgjengelig!! Vi flytter til en turistby.

Men nå avslutter jeg tråden - for jeg vil ikke måtte forklare mitt forhold og ekteskap med uvitende og trangsynte mennesker.

Anonymous poster hash: cd083...d52

Ja, det er fordelen med Tyrkia. Jeg har bodd mange år i et land som er langt borte herfra, og som ikke blir regnet som noe turistland for nordmenn.

Det ordner seg nok.

[Gjest Blomsterert]

Gleder du deg egentlig til å flytte sånn ellers? Hvorfor skal dere flytte nå? Hvordan blir livet til barns etter flyttinge. Kan du og barna spårket?

Kjenner at jeg er meget skeptisk til å ta med barna til et land som er så langt unna at dere bare har besøkt det en gang i året tidligere...

Er dere sikre på at dette er en god idé? Hvilket land gir barna et like godt utgangspunk å vokse opp i som Norge?

Anonymous poster hash: bb9b9...046

Du.Jeg tror nok Ts og mannen har tenkt gjennom dette. Merkelig innlegg,som om du tror Ts ikke har planlagt dette nøye liksom.