Gruer meg til mer "svigers" samvær

[AnonymBruker]

Har vært gift med mannen i ti år og har tre flotte barn. Vi har alle disse årene bodd svært nær mine foreldre og de har fått tatt stoooor del i våres barn liv. Vi et på besøk hos de flere ganger i uken.

Mens de har sett våre barn 1 gang i året. De har igrunn ikke noe forhold i det hele tatt...

Min mann er fra et annet land så de har ikke hatt mulighet til å komme hit.

Nå skal vi flytte til min manns hjemland- noe som har vært planlagt i mange år.

Og keg føler meg så kjip for nå gruer jeg meg til å ha så mye med familien hans å gjøre. De er bare kjempe hyggelige og jeg vet at de alltid vil våres beste. Men dette er en kultur hvor man gjerne kommer nesten uanbedt og man kan bli så lenge man vil. Mine svigerforeldre vil fortsatt bo i en annen by langt unna, så når de kommer på besøk kommer de sikkert til å bli i noen uker.

Hva tenker dere om dette?

Nå som mannen min har ofret alle disse årene her i Norge og familien hans nesten aldri har sett barna hans så burde vel jeg bare ta meg sammen nå?

Men jeg klarer det ikke- jeg gruer meg til å være så mye med svigers....

Anonymous poster hash: e7442...304

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er noe du selv har valgt, og du har gått inn i det med åpne øyne.

Tenker også at det er du som må endre din holdning til svigerfamilien og din manns kultur.

Anonymous poster hash: 70c2b...02d

[AnonymBruker]

<du gruer deg.....hva med din mann som hgar vært hos dine foreldre flere ganger i uken.

Ta deg sammen.....

Anonymous poster hash: 5757d...e5d

[Kontormus]

Du må forandre innstilling, du har selv valgt dette ved å gifte deg med en mann fra en annen kultur!

[AnonymBruker]

Hvilket land er det snakk om?

Anonymous poster hash: e7430...1d0

[AnonymBruker]

Hvilket land er det snakk om?

Anonymous poster hash: e7430...1d0

Det vil jeg faktisk ikke si- for da vil alle komme med personlige meninger og endel holdninger til landet som jeg ikke er interresert i å høre!! Det kan godt være du er nyskjerrig av godhet, men jeg vil ikke forpeste tråden😄

Anonymous poster hash: cd083...d52

[AnonymBruker]

<du gruer deg.....hva med din mann som hgar vært hos dine foreldre flere ganger i uken.

Ta deg sammen.....

Anonymous poster hash: 5757d...e5d

Tusen takk - det er dette jeg vil høre. Jeg trenger å høre at jeg er urimelig !!

Anonymous poster hash: cd083...d52

[AnonymBruker]

Det vil jeg faktisk ikke si- for da vil alle komme med personlige meninger og endel holdninger til landet som jeg ikke er interresert i å høre!! Det kan godt være du er nyskjerrig av godhet, men jeg vil ikke forpeste tråden

Anonymous poster hash: cd083...d52

Tråden har vel du selv allerede forpestet.

Anonymous poster hash: 70c2b...02d

[AnonymBruker]

Har du snakket med mannen din om dette da?

Anonymous poster hash: 3f168...188

[AnonymBruker]

Tusen takk - det er dette jeg vil høre. Jeg trenger å høre at jeg er urimelig !!

Anonymous poster hash: cd083...d52

Hva hadde du forventet? Noe sånt som; Stakkars deg, vi skjønner deg osv...

Anonymous poster hash: 70c2b...02d

[AnonymBruker]

Hva hadde du forventet? Noe sånt som; Stakkars deg, vi skjønner deg osv...

Anonymous poster hash: 70c2b...02d

Jeg tror TS mente at hun trengte å høre det, hun er ikke sarkastisk.

Anonymous poster hash: b3af1...dc0

[AnonymBruker]

Hva hadde du forventet? Noe sånt som; Stakkars deg, vi skjønner deg osv...

Anonymous poster hash: 70c2b...02d

Nei, mente det. Noen ganger trenger jeg å høre fra andre at det jeg tenker er feil. Da kan jeg jobbe bedre med meg selv. Ville gjort saken mye verre om jeg fikk masse medlidenhet og stakkars meg.... Da hadde jeg tenkt at mine tanker var riktige også ville jeg holdt på de!!!

Anonymous poster hash: cd083...d52

[AnonymBruker]

Tråden har vel du selv allerede forpestet.

Anonymous poster hash: 70c2b...02d

Hvordan har jeg forpestet den??

Landet er Tyrkia forresten😜

Anonymous poster hash: cd083...d52

[AnonymBruker]

Har du snakket med mannen din om dette da?

Anonymous poster hash: 3f168...188

Nei- jeg vil ikke såre han for han har ofret såååå mye for meg disse årene. Vi gleder oss skikkelig til å flytte og egentlig er jo ikke svoger et problem. De er fantastiske mennesker alle sammen. Jeg føler verk litt at jo mer jeg er sammen med de jo mer "mister " jeg min familie..... Selv om min familie fortsatt kan besøke oss mange flere ganger i året enn svigers kunne.

Anonymous poster hash: cd083...d52

[AnonymBruker]

Gleder du deg egentlig til å flytte sånn ellers? Hvorfor skal dere flytte nå? Hvordan blir livet til barns etter flyttinge. Kan du og barna spårket?

Kjenner at jeg er meget skeptisk til å ta med barna til et land som er så langt unna at dere bare har besøkt det en gang i året tidligere...

Er dere sikre på at dette er en god idé? Hvilket land gir barna et like godt utgangspunk å vokse opp i som Norge?

Anonymous poster hash: bb9b9...046

[AnonymBruker]

Synes du skal prate med mannen din om dette. Han er jo tross alt på mange måter i den situasjonen du gruer deg til å havne i. Det er bedre å ta det opp nå, enn etter at dere har flyttet og i gang med "det nye livet".

Har du følt dette hele veien eller har du først begynt å grue deg nå som nærmer seg? Er planen at dere skal flytte permanent eller skal dere tilbake til Norge igjen?

Anonymous poster hash: 3f168...188

[AnonymBruker]

Tusen takk - det er dette jeg vil høre. Jeg trenger å høre at jeg er urimelig !! Anonymous poster hash: cd083...d52

Men du er jo urimelig.

Anonymous poster hash: b105d...841

[AnonymBruker]

Gleder du deg egentlig til å flytte sånn ellers? Hvorfor skal dere flytte nå? Hvordan blir livet til barns etter flyttinge. Kan du og barna spårket?

Kjenner at jeg er meget skeptisk til å ta med barna til et land som er så langt unna at dere bare har besøkt det en gang i året tidligere...

Er dere sikre på at dette er en god idé? Hvilket land gir barna et like godt utgangspunk å vokse opp i som Norge?

Anonymous poster hash: bb9b9...046

Jeg har alltid gledet meg, og vi kan språket! Og jeg er ikke i tvil om at barna mine for et mye bedre utgangspunkt for livet der enn å vokse opp i dette samfunnet fyllt med et evig stress og late ungdom.

Vi har veldig god økonomi og gode jobb muligheter. For meg er ikke Norge det beste stedet å oppdra barn lenger. Bare så det er sagt.

Og denne tråden var derfor ikke ment for å gi ytringer om hvorvidt det er lurt å flytte eller ikke- og jeg vet av erfaring at når jeg sier det er Tyrkia somer landet blir jeg møtt med en enorm skepsis, men noen ganger har jeg sagt det er USA og da syntes alle jeg er kjempe heldig som har den mulighten.

Det kaller jeg uvitenhet på høyt nivå....

Anonymous poster hash: cd083...d52

[AnonymBruker]

Men du er jo urimelig.

Anonymous poster hash: b105d...841

Hehe- ja det er vel det jeg faktisk ønsker å høre da.... Var ikke sarkastisk😜

Anonymous poster hash: cd083...d52

[AnonymBruker]

Synes du skal prate med mannen din om dette. Han er jo tross alt på mange måter i den situasjonen du gruer deg til å havne i. Det er bedre å ta det opp nå, enn etter at dere har flyttet og i gang med "det nye livet".

Har du følt dette hele veien eller har du først begynt å grue deg nå som nærmer seg? Er planen at dere skal flytte permanent eller skal dere tilbake til Norge igjen?

Anonymous poster hash: 3f168...188

Jeg har ikke følt deg sånn før datoen for flytting ble satt.

Vi har planlagt dette i ti år og har jobbet hardt og spart opp endel penger samt kjøpt oss en leilighet der.

Vi har i tillegg utarbeidet en forretningsidé og jeg har virkelig gledet meg til å sette igang.

Vi hatt satt et tidsperspektiv på ca 5 år og har vi ikke klart å lykkes og vi ser at dette ikke ble som forventet så flytter vi tilbake.

Men som jeg har nevt tidlige så ønsker jeg faktisk at barna mine skal få oppleve noe annet enn at foreldrene jobber og stresser seg ihjel for å få endene til å møtes (huspriser i Norge) jeg ønsker at skolene skal være litt mer strukturerte og at utdanning settes høyt ( Norge er et av landene med flest ungdom som dropper ut av skole) jeg vil bort fra et kroppsfiksert og et seksualisert samfunn, det er mye depresjon blant ungdom idag og mye rusmidler... Listen er faktisk ganske lang på hva jeg syntes er en utfordring ved det Norske samfunnet idag.

Anonymous poster hash: cd083...d52