Forventninger til besteforeldre.

[AnonymBruker]

Jeg merker at dagens småbarnsforeldre forventer at besteforeldrene stiller opp mer. De tenker ikke på at besteforeldrene er i full jobb og ikke helt unge med samme energi lenger.

Altså, det er koselig å ha barnebarn på besøk, også på overnatting uten foreldre. Men enkelte av dagens småbarnsforeldre har lagt opp til at de skal få til en weekend i mnd som de har barnefri, et restaurantbesøk i mnd og en kinokveld. Vel og bra det, og jeg ser også at det kan styrke forholdet deres.

Men vi besteforeldre hadde på langt nær de samme frihetene når vi hadde barna små. Og nå når vi kan prioritere oss selv, ja da forventes det at vi har barnebarna når vi endelig har en frihelg sammen.

Vi har jo ikke små barn lenger, bare en hjemmeboende tenåring, så vi har sikkert tid til barnebarna. Men vi jobber 100% begge to, en av oss jobber turnus, så det skal godt la seg gjøre at vi finner en hel helg uten aktivitet der vi to faktisk kan reise bort.

Bør vi ha dårlig samvittighet hvis vi velger å prioritere oss selv en helg?

Anonymous poster hash: adb0f...0f9

[Mistymya]

Hjelpes. Dere må da bare si at det ikke passer???

[insanegrenade]

Bare si at dere ikke kan. Dere er jo bare mennesker.

[Havbris]

Selvfølgelig skal dere ikke ha dårlig samvittighet for det! Dere er da ikke ferdig med livet selv om dere er ferdig med egne småbarn etc? Jeg kjenner besteforeldre som sliter seg ut på å være barnevakt etc i tillegg til full jobb, og som må legge egne drømmer om reiser, fritid etc på hylla fordi det forventes at de skal stille opp. Dere har brukt mange år på egne barn og har endelig fått et pusterom som dere trengte, og dere skal ikke ha dårlig samvittighet for å formidle det.

Noen besteforeldre elsker å ha barnebarna mest mulig, andre ønsker å regulere dette selv slik at det ikke blir et press.

[AnonymBruker]

Joda, vi sier at vi ikke kan innimellom, men man merker at det forventes at man stiller opp sånn at de unge kan ha barnefri i helgene.

Anonymous poster hash: adb0f...0f9

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal dere ikke ha dårlig samvittighet for det! Dere er da ikke ferdig med livet selv om dere er ferdig med egne småbarn etc? Jeg kjenner besteforeldre som sliter seg ut på å være barnevakt etc i tillegg til full jobb, og som må legge egne drømmer om reiser, fritid etc på hylla fordi det forventes at de skal stille opp. Dere har brukt mange år på egne barn og har endelig fått et pusterom som dere trengte, og dere skal ikke ha dårlig samvittighet for å formidle det.

Noen besteforeldre elsker å ha barnebarna mest mulig, andre ønsker å regulere dette selv slik at det ikke blir et press.

Vi synes det er veldig koselig å ha barnebarna, men vi har også behov for å pleie vårt forhold, eller bare ha en hel helg hjemme til f.eks oppussing osv.

Vi vil m.a.o styre dette med å ha barnebarna selv.

Anonymous poster hash: adb0f...0f9

[Ciara]

Dere gjør som dere vil, og må bare si fra når dere synes det blir for mye.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner TS veldig godt. Jeg er selv en småbarnsmor, og jeg ser at mange av mine venninner bruker besteforeldrene mye. Jeg synes det er helt naturlig at dere sier nei når det ikke passer, en gang i mnd er i mine øyne mye barnepass, spes. når dere begge jobber 100 prosent. At dere kan hjelpe til på hverdager eller lignende holder jeg utenfor. Men småbarnsforeldre kan ikke regne med at de får besteforeldrene til å stille opp hele tiden. Skjønner også godt at nå er det endelig deres tur til å slappe litt av og nyte alene tilværelsen. Kos dere med god samvittighet!

Anonymous poster hash: e3372...7aa

[Harlekin]

Joda, vi sier at vi ikke kan innimellom, men man merker at det forventes at man stiller opp sånn at de unge kan ha barnefri i helgene.

Anonymous poster hash: adb0f...0f9

Men da må dere selv gjøre noe med disse forventningene. Hvis dere ikke sier ifra til barna deres, kan de jo ikke vite hvordan dere føler det? Sett dere ned og snakk med dem en kveld og forklar hvordan situasjonen oppleves for dere. Så kan dere komme frem til en ordning dere i mellom.

[AnonymBruker]

Det er dine barn som har forventninger til deg, det er noe du må ta på din egen kappe..

Anonymous poster hash: c5ab6...7d6

[AnonymBruker]

Men da må dere selv gjøre noe med disse forventningene. Hvis dere ikke sier ifra til barna deres, kan de jo ikke vite hvordan dere føler det? Sett dere ned og snakk med dem en kveld og forklar hvordan situasjonen oppleves for dere. Så kan dere komme frem til en ordning dere i mellom.

Det er jeg enig i

Det er dine barn som har forventninger til deg, det er noe du må ta på din egen kappe..

Anonymous poster hash: c5ab6...7d6

Jeg ventet meg denne type kommentarer. De som er voksne og har egne barn, er mannens fra et tidligere ekteskap. Jeg har en hjemmeboende tenåring.

Når det gjelder oppdragelse av disse, har ikke vi hatt noe vi skulle sagt da de har dratt til mor med en gang vi satte grenser. Men dette er gammelt og ikke noe som berører oss lenger - annet enn at vi merker sure miner når vi ikke alltid stiller opp når det er forventet.

Stebarna er noen herlige mennesker som vi er veldig glad for å ha i livet vårt, men barnepass vil vi være når vi har tid og anledning.

Anonymous poster hash: adb0f...0f9

[AnonymBruker]

Ser mange her inne klager på besteforeldre som ikke stiller opp. Årsaken er at de er sære og egoistiske i deres verden. Det er vel mye mellom linjene som ikke er skrevet.

Heldigvis har jeg barn som forstår.

vi begge to jobber turnus, også ulik turnus. Vi har heller ikke 7.5 t dag. Vi har veldig lange dager.

Det er mange år til vi er pensjonister. Vi kommer til å være opptatt med jobb i mange år.

Når barnebarn er her, så er vi veldig tilstede. Vi dytter ikke i de penger og ting, men gjør noe sammen med de hele tiden. Skulle hatt de her oftere,men tiden og kapasiteten strekker ikke til.

Vi hadde unger uten bhg. Ikke hadde vi avlastning pga vi bodde langt unna familien.

Og vi er faktisk slitne etter jobben. Fritiden går med til å ta seg igjen.

Vi ofrer ting vi skal bare for å ha barnebarna her.

Ofte så er dagens besteforeldre veldig unge, mange er oppigjengift og har omsorg for unger selv, samtidig med at de har barnebarn. De har full jobb.

Anonymous poster hash: ef32f...cf5

[AnonymBruker]

Det er da helt greit at besteforeldrene sier "nei, det passer ikke." eller "vi orker ikke."

Hos oss er vi heldigvis i den situasjonen at besteforeldrene spør om å få låne barnebarna sine. De ønsker å bruke mer tid med dem enn det vi som foreldre ber dem om.

Samtidig vet vi at det er slitsomt å passe våre barn. Og at det ikke bare er å be svigers om å ha dem flere dager i strekk. Det orker de ikke.

Derfor forsøker vi å tilpasse så vi ikke har det behovet. Pluss at om vi er i tvil, så presiserer vi at de må si ifra hvis de føler det blir for mye.

Vi er også flinke til å gjøre det vi lover. Sier vi at vi henter barna kl 12.00, så er vi der 12.00, og ikke 14.00.

Nå jobber ikke svigers. Men det gjør mine foreldre.

Men mine foreldre er også sprekere enn svigers, og orker å ha ungene mer.

De kan gjerne ta dem en hel helg, og synes stort sett det er veldig koselig. De finner på masse med dem. Går turer i skogen, reiser på turer og koser seg.

Men også der presiserer vi at vi SPØR, og ikke krever.

Nå har ikke vi en frihelg i mnd, altså. Vi har vel knapt en kveld helt uten barn hver mnd.

Men vi gjør det beste ut av hva vi har.

Anonymous poster hash: 116e9...448

[AnonymBruker]

Har sjeldent hatt barnevakt og jenta mi har vært op overnattingsbesøk ca 2 ganger på 8 år.

Har unge foreldre som er i full jobb, aldri forventet noe fra dem.

Anonymous poster hash: 55716...136

[Gjest Guanin]

Nei, kreve barnevakt eller avlastning verken krever eller forventer jeg. Det er mine barn, mitt ansvar.

Men at de genuint BRYR seg om barnebarna er viktig. Det er et fryktelig sårt for oss som foreldre (og etter hvert barna) om "interessen" (les pliktfølelsen) kun er der på bursdager.

[AnonymBruker]

Dere bestemmer selv hvor mye dere gidder å ha barnebarna, men hvis man (som mine svigerforeldre) ikke gidder å se barnebarnet sitt på 4 måneder, så er det alt for dårlig!

Det må være en mellomting og jeg mener bestemt at besteforeldre har en plikt til å stille opp for både barn og barnebarn. Ønsker du ikke å være en besteforelder? Det skulle du tenkt på før du i det heletatt fikk barn. Livet er ikke, og skal ikke være, slik at man får barn, når barnet flytter ut er du ferdig med alle andre enn deg selv.

Du må også huske på det (og dette burde du strengt tatt vite) at småbarnsperioden er uhyre slitsom og krevende, det er utrolig mange par som skiller lag pga slitsomme barn og mye krangling. Hvis dere som besteforeldre kan avlaste en helg i mnd og noen kvelder annenhver uke, er det ikke verdt det hvis barnsbarna deres slipper å bli usikre skilsmissebarn?

Anonymous poster hash: ccf86...507

[Luckiness]

Dere må nesten bare gi beskjed når det ikke passer og prøve å forklare dette med at dere to også vil ha tid for dere selv når dere har fri fra jobb.
Så kan dere jo heller gi beskjed om at "på fredag kan vi gjerne passe barnebarna, om dere vil finne på noe" e.l. innimellom. Da kan dere selv tilby å passe når det passer for dere.

En ting er å passe dersom foreldrene skal i bryllup, i større feiringer og slike ting, men da er det jo også viktig at foreldrene ikke utnytter passing utenom dette heller. Da er det jo også større sjanse å få nei de gangene det faktisk egentlig er "gyldig grunn" til å spørre om pass.

[Gjest AllisHagtorn]

Joda, vi sier at vi ikke kan innimellom, men man merker at det forventes at man stiller opp sånn at de unge kan ha barnefri i helgene.

Anonymous poster hash: adb0f...0f9

Jeg personlig kjenner ingen småbarnsforeldre som vil være borte fra barna i helgene og ukedager i tillegg.

Uansett så står du selvsagt fritt til å si nei,begrunnelsen din er jo helt legitim.

[umwar]

Jeg "forventer", når mitt barn kommer, at besteforeldrene er interressert i å tilbringe tid med barnet. Det betyr ikke at de skal sitte barnevakt slik at vi får "barnefri", men at de ønsker å være med oss. Enten ha de hos seg selv en lørdag/søndag formiddag, eller komme til oss, bli med å gå tur i ny og ne, gi litt oppmerksomhet til barnet. Det trenger ikke være hver helg, men at vi sees sammen med barnet en helg i måneden håper jeg at de og ønsker.

Har selv hatt lite kontakt med mine besteforeldre, og jeg kjenner det stikker litt når mine venner tilbringer mye tid med sine. Vil anta dette forholdet har vært der siden starten.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fantastisk gøy når besteforeldrene spør om de kan få låne barna våre litt. Da skjer det på besteforeldrenes premisser, når de er opplagde til det. Det er våre barn, vårt ansvar.. og jeg har aldri forventet at besteforeldrene skulle stille opp som barnepassere flere ganger i mnd!! Synest faktisk det høres mye ut!! Hvis de trenger å komme seg ut fines det vel barnevakter de kan spørre (og betale) også??

Ungene våre har god kontakt med besteforeldrene på begge sider, og jeg tenker at det trenger ikke være ente eller her. Hva med ettermiddagsbesøk avogtil? Slik blir det god kontakt samtidig som foreldrene har hovedansvaret og det blir ikke så anstrengene for besteforeldrene.

Avogtil er det selvfølgelig flott om besteforeldre har barna på overnatting, men det skal være på deres premisser, ellers blir det bare dumt.

Anonymous poster hash: 856ba...89c