Gjest Runforit Skrevet 11. oktober 2014 #21 Skrevet 11. oktober 2014 Singerer For alle menn i forhold er så ekstremt spennende? 2
Gjest krokodillen Skrevet 11. oktober 2014 #22 Skrevet 11. oktober 2014 For alle menn i forhold er så ekstremt spennende? Nei, det var ikke det jeg signerte på. Her var det snakk om kvinner. Men menn hqvner også i denne båsen
Kjempeliten Skrevet 12. oktober 2014 #23 Skrevet 12. oktober 2014 Savner litt den følelsen man hadde da man var yngre og alt var nytt og spennende ja husker første gangen jeg tok toget til Oslo alene, eller tok fly alene til utlandet... Ble invitert på fest av kule folk, første gang jeg var på festival osv... Men får nå bare prøve å oppleve stadig nye ting nå når jeg er voksen:) har jo vært flink til det. Har flytta masse de siste åra, reiser litt hit og dit, er med på ting:) Nå har jeg ikke etablert meg med mann og barn og hus enda da, men når/om jeg får barn er det jo en gylden mulighet til å finne på litt mer morro ting!
Red-Ruby Skrevet 12. oktober 2014 #24 Skrevet 12. oktober 2014 Livet er kjekt når man slutter å bry seg hva folk mener. Gjennom hele ungdomsskolen og videregående gikk jeg i klassen med Kari* Hun var høylytt, rasistisk, mobber og generelt dum. Hun var også en av de jentene som likte å fortelle andre hva som er "forventet". "Har du ikke begynt å bruke sminke enda?",kunne hun finne på å si i 9 klasse "herregud,du får deg jo aldri kjæreste" la hun til, mens hun mobbet en annen for å ha "bestemortruse" og ikke "string" som 15 åring. Når vi ble 16,kunne hun kommentere hvem som hadde for lite sex i følge henne,og hvem som hadde for mye.Når hun ble 17/18 klaget hun på alle som ikke hadde lappen. "hvor mye har du inne på kontoen din" kunne hun lett finne på å spørre. La meg legge til at jeg så og si aldri har hatt en samtale med henne. Likevel vet jeg alt dette om henne. Og hver eneste gang folk kommer med "forventninger" til meg,så tenker jeg tilbake til kjære Kari. Kari som syns det var såå viktig å fylle sine egne sko. Kari som hadde svaret på alt. Kari var definitivt et menneske jeg ikke respektere noe særlig.Og i det jeg tenkte på det, så tok jeg makten fra "forventningen". Jeg må ikke fylle Kari sine sko. Kari betyr ikke en dritt for livet mitt. Det er mennesker som er positive og er glad i meg som betyr noe for meg. Jeg må ikke bli gift, få 2,3 barn,ha perfekt ryddet hus, trene 5 ganger i uken og ha den "riktige" utdanningen, eller den "riktige" stilen fordi Kari mener jeg skal ha det. (dette er eksempel på forventningsamfunnet, ikke noe direkte negativt altså) Ikke lev deres liv for Kari, lev den for dere selv. Takk Kari. Jeg ser på deg som selve parodien på forventningsamfunnet og ønsker deg alt godt - fordi du har gitt meg mye godt. *navnet er oppdiktet. 6
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2014 #25 Skrevet 12. oktober 2014 Jeg levde livet mitt litt vel spennende i mange år, singel,fyll og opplevelser (ikke dop) osv, til jeg var noen og tyve. Når jeg da kom i et forhold, så tok det et par år før jeg også ble "kjedelig" i følge andre her, jeg liker å kalle det å vokse opp, men det er en annen diskusjon. Det livet jeg lever nå, med en bachelorgrad, 100% jobb, kjæledyr, mann, barn, bil, hus osv, synes jeg er utrolig behagelig. Jeg har levd livet litt vel mye og litt vel lenge, så jeg vil nok sette mer pris på denne tiden enn mange andre. (Har venninner som kun var i forhold fra 14-15 års alder, og driver i dag å utagerer i alder av 30 år. Jeg er mer rolig, trygg, selvsikker og komfortabel med meg selv som "voksen". Jeg har jobben jeg synes er spennende og får utfordringer fra, jeg trener flere dager i uken, noe som gir meg glede og overskudd, jeg treffer venner, dater min mann og barna gjør at jeg sjeldent har et kjedelig øyeblikk, når man i tillegg har kjøpt seg et stort hus som trenger noget oppussing, så trenger ikke jeg p kjede meg i det hele tatt de neste årene. Jeg tror at mye av det å kjede seg har noe med å være tilfreds med livet sitt. Kjeder man seg hele tiden så er ikke det du holder på med riktig for deg.. Noen stifter jo gjerne familie før de egentlig er klare osv. Anonymous poster hash: f7bfd...40b 1
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2014 #26 Skrevet 12. oktober 2014 Jeg har bikka 40 år og mitt liv er alt annet en kjedelig. Jeg har blitt flink til å gi faen i andres forventninger om hva jeg skal prestere. Jeg gir også fullstendig faen i hva andre tror og mener om min måte å leve livet på. Og jeg opplever så enormt mye hele tiden. Sier aldri nei til opplevelser som kan gi meg nye impulser og nye bekjentskaper. Og er det noe jeg er redd for å gjøre, så gjør jeg det. 20-åra var morsomme, men ustrukturerte og man var preget av usikkerhet. 30-åra var stappa av forventninger fra andre og man skulle prestere så inn i granskauen mye, for å tilpasse seg. Men når man gir faen i de forventningene så kan man begynne å leve. Anonymous poster hash: 3cfa9...10e 2
Gjest Ive Lina Skrevet 12. oktober 2014 #27 Skrevet 12. oktober 2014 Jeg nærmer meg 50 og selv om tenårene og 20-årene var utrolig bra så kunne jeg aldri tenkt meg å leve de om igjen. Nå har jeg funnet roen og det å hjelpe barna mine til å bli voksne, selvstendige mennesker med et godt liv er bare helt fantastisk Klart man støter på problemer i livet - det er jo problemene og sorgene som gjør at man setter pris på gledene og evner og kose seg. Sorgen er en like verdifull del av livet som gledene er. Hvor interessante er egentlig mennesker som aldri har opplevd sorg og motgang i livet?
Herr Sebra Skrevet 12. oktober 2014 #28 Skrevet 12. oktober 2014 Livet mitt har endret seg mye fra jeg var i tidlig 20-årene til i dag som jeg er over 30. Og jeg synes heller tvert om: livet blir bare bedre og bedre. Godt mulig det virker kjedelig for andre, men koser meg slik livet er nå og lengter overhodet ikke tilbake. Nå har jeg samboer, katt, fast jobb og etablert. Jeg foretrekker det framfor å være singel, student og uten fast jobb. Jeg synes rutiner er flott og fint og langt i fra kjedelig! 4
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2014 #29 Skrevet 12. oktober 2014 Livet mitt har endret seg mye fra jeg var i tidlig 20-årene til i dag som jeg er over 30. Og jeg synes heller tvert om: livet blir bare bedre og bedre. Godt mulig det virker kjedelig for andre, men koser meg slik livet er nå og lengter overhodet ikke tilbake. Nå har jeg samboer, katt, fast jobb og etablert. Jeg foretrekker det framfor å være singel, student og uten fast jobb. Jeg synes rutiner er flott og fint og langt i fra kjedelig! Så fint å se en mann som skriver dette Anonymous poster hash: eeb78...dd1
Gjest HarryDotter Skrevet 12. oktober 2014 #30 Skrevet 12. oktober 2014 Synes det er kjedelig at livet er styrt av skole, studier og jobb. Er SÅ enig!
Gjest HarryDotter Skrevet 12. oktober 2014 #31 Skrevet 12. oktober 2014 Føler livet på mange måter blir bedre og bedre jeg. Er ikke etablert eller noe, men har blitt mer komfortabel i meg selv og nyter å kunne ta livet med ro og ikke stresse med allt det "alle andre" mener jeg bør gjøre med livet. Det er de små morsomme tingene i hverdagen som gjør livet så bra! Ikke alle de dyre utenlandsturene og all dramtikken. Bare å kunne få litt besøk og kunne kose seg etter en lang dag på jobb er helt fantastisk! For meg er livet de små enkle gledene
Gjest Jon Are Skrevet 12. oktober 2014 #33 Skrevet 12. oktober 2014 Kvinner i forhold har det med å bli kjedeligere etter et år i forholdet. De blir bare så oppslukt i sin mann og hans hobbyer. så enig med deg for en gangs skyld. Jeg kjenner/vet av så mange kvinner som var så utrolig interessante og spennende FØR de fikk mann og barn. Disse holdt på med både ridning (trente aktivt) , hude dressur, reiste rundt i verden og var interessert i bøker og trening. Veldig inspirerende mennesker. Etter noen år i forhold er det kun snakk om mannen, problemer de har, barnevogner og interiør. Jeg kjenner nesten ikke igjen noen av de. Så trist. Med hilsen fra. Jon Are
Gjest Gjest Skrevet 12. oktober 2014 #34 Skrevet 12. oktober 2014 For alle menn i forhold er så ekstremt spennende? så enig med deg for en gangs skyld. Jeg kjenner/vet av så mange kvinner som var så utrolig interessante og spennende FØR de fikk mann og barn. Disse holdt på med både ridning (trente aktivt) , hude dressur, reiste rundt i verden og var interessert i bøker og trening. Veldig inspirerende mennesker. Etter noen år i forhold er det kun snakk om mannen, problemer de har, barnevogner og interiør. Jeg kjenner nesten ikke igjen noen av de. Så trist. Med hilsen fra. Jon Are Jeg kjenner meg igjen i det du skriver.
Cata Skrevet 12. oktober 2014 #35 Skrevet 12. oktober 2014 I grunnen så kjedet jeg meg mer før. Tror jeg. Men jeg har aldri vært av den typen som kjeder meg mye. Jeg liker de stillferdige hobbyene som lesing og strikking/brodering og det er noe man kan ta med seg overalt uansett hvor gammel man blir. Som eldre har jeg i tillegg fått en bedret økonomi, som gir rom for mer reising dersom jeg skulle ønske det, og som gir meg muligheten til å prøve ting som før ville kostet for mye for min daværende økonomi, så jeg føler mulighetene er blitt større. At jeg ikke er så god til å utnytte dem er en annen sak. Det tyder vel på at jeg er stort sett fornøyd med tilværelsen.
Ms.Mx Skrevet 12. oktober 2014 #36 Skrevet 12. oktober 2014 Jeg tror man må finne nye ting å drive med når man blir eldre. I 20årene syntes jeg festing var skikkelig stas, now.....not so much, så det har jeg for lengst sluttet med. Jeg begynte i steden å sykle BMX for å få litt mer spenning i hverdagen. Jeg gjorde det i tenårene, men lærte meg aldri de triksene jeg prøvde på, så jeg prøver igjen nå. Riktig nok har det blitt noen turer på legevakta, og man kommer seg ikke like fort igjen når man som 40åring deiser i asfalten, men med litt flaks skal jeg klare en 180 bunny hop med roll-out før jeg fyller 41
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå