Studielån i det nye statsbudsjetter

[AnonymBruker]

Ja, dere innbilte dere ikke at det er gratis med skattelette til de rikeste 5%?

Hehe, trur du FrP styrer renta til lånekassa?

Anonymous poster hash: 3785b...4ac

[Mann 42]

Hehe, trur du FrP styrer renta til lånekassa?

Anonymous poster hash: 3785b...4ac

Hehe, trur du Statens Lånekasse for Utdanning er en frittstående finansinstitutsjon? Renta til Lånekassa er det staten sier den skal være, og om staten sier det skal være markedsrente, så er det det. Om staten sier at det skal være rentefritt, så er det det, og om staten sier at det skal være akkurat nok til å finansiere lånekassen, så er det DET.

[Mann 42]

Jeg ser du har fått noen "likes" på denne. Hadde vært interessant å se regnestykket på hvordan 0.25% renteøkning utgjør 30.000,- i året. Eller hvordan (slik jeg regner det, men det er mulig jeg tar feil her da?): 800,- kan rasere økonomien for en akademiker i lønnet arbeid.

Man må tross alt ha ca 12 mill i studielån for at årlig renteøkning på 0.25% skal utgjøre 30.000,-. Det skulle tilsvart noe slikt som 200 år med fullt studielån.

Anonymous poster hash: 15562...ab1

Ikke renteøkningen. De totale utgiftene, inkludert renteøkningen.

[AnonymBruker]

Ikke renteøkningen. De totale utgiftene, inkludert renteøkningen.

Okay, så sammenlignet du altså de totale utgiftene under de nye reglene med .. ingenting(?), altså at man ikke hadde noen utgifter under de forrige reglene?

Som jeg forklarte, for et studielån på 300.000,- som er sånn ca gjennomsnittlig størrelse, så vil 0.25% utgjøre ca 800,- i året. Det raserer ikke økonomien.

Anonymous poster hash: 15562...ab1

[Mann 42]

Okay, så sammenlignet du altså de totale utgiftene under de nye reglene med .. ingenting(?), altså at man ikke hadde noen utgifter under de forrige reglene?

Som jeg forklarte, for et studielån på 300.000,- som er sånn ca gjennomsnittlig størrelse, så vil 0.25% utgjøre ca 800,- i året. Det raserer ikke økonomien.

Anonymous poster hash: 15562...ab1

Hvis lånet innledningsvis er på 300.000, så svulmer det fort opp. Lånekassens nedbetalingsmodell er slik at man betaler praktisk talt bare renter til å begynne med. Man betaler ikke ned noe særlig på selve lånet, så mens man betaler på lånet sitt, så vokser gjelda den første tiden. Delvis pga at nedbetalingsplanen er lagt opp slik at man betaler lite i starten. Senere stiger månedsbeløpene og man begynner å få en reell reduksjon i gjelda. Jeg betaler fortsatt på restene av mitt studielån, og jeg tok min utdannelse på 90-tallet. Jeg lånte ikke mer enn 100.000.

Uansett, en hver forverring av lånebetingelsene er negativt for en institusjon som skulle facilitere høyere utdanning.

Endret 11. oktober 2014 av Mann 42

[AnonymBruker]

Hvis lånet innledningsvis er på 300.000, så svulmer det fort opp. Lånekassens nedbetalingsmodell er slik at man betaler praktisk talt bare renter til å begynne med. Man betaler ikke ned noe særlig på selve lånet, så mens man betaler på lånet sitt, så vokser gjelda den første tiden. Delvis pga at nedbetalingsplanen er lagt opp slik at man betaler lite i starten. Senere stiger månedsbeløpene og man begynner å få en reell reduksjon i gjelda. Jeg betaler fortsatt på restene av mitt studielån, og jeg tok min utdannelse på 90-tallet. Jeg lånte ikke mer enn 100.000.

Ingen vits i å belære meg om annuitetslån. Slik var nedbetalingsmodellen før og slik er den også fremover. Forskjellen i lånekostnader er som jeg forklarte, ca 800,- i året, fra forrige ordning. Hvis du kritiserer lånekostnadene i sin helhet så er det ok (lånekassen er forresten ansett å være den med tilgivende kreditoren i landet og den med de beste lånebetingelsene), men de har altså ikke forandret seg stort siden forrige (sosialistiske) regjering. Ca 800,- i året for et gjennomsnittlig studielån. Det raserer ikke økonomien.

Anonymous poster hash: 15562...ab1

[Mann 42]

Ingen vits i å belære meg om annuitetslån. Slik var nedbetalingsmodellen før og slik er den også fremover. Forskjellen i lånekostnader er som jeg forklarte, ca 800,- i året, fra forrige ordning. Hvis du kritiserer lånekostnadene i sin helhet så er det ok (lånekassen er forresten ansett å være den med tilgivende kreditoren i landet og den med de beste lånebetingelsene), men de har altså ikke forandret seg stort siden forrige (sosialistiske) regjering. Ca 800,- i året for et gjennomsnittlig studielån. Det raserer ikke økonomien.

Anonymous poster hash: 15562...ab1

Ja, jeg kritiserer den prinsipielt sett, og en hver forverring. Og i den sammenhengen kritiserer jeg høyresiden i norsk politikk generelt og Fremskrittspartiet spesielt, ettersom det var de som var arkitektene bak Lånekassens transformasjon til å bli noe som minner mye om en ordinær bank, og ikke en institusjon som skulle legge best mulig til rette for å fremme lik adgang til utdanning her i landet.

[AnonymBruker]

Ja, jeg kritiserer den prinsipielt sett, og en hver forverring. Og i den sammenhengen kritiserer jeg høyresiden i norsk politikk generelt og Fremskrittspartiet spesielt, ettersom det var de som var arkitektene bak Lånekassens transformasjon til å bli noe som minner mye om en ordinær bank, og ikke en institusjon som skulle legge best mulig til rette for å fremme lik adgang til utdanning her i landet.

800,- raserer fortsatt ikke økonomien, og lånet blir fortsatt ikke 30.000,- dyrere, men du kan alltids argumentere for at det er for dyrt å studere.

Det er nemlig dyrt å studere, eller snarere å være student, men det er slettes ikke pga at renta (som først begynner å løpe etter endt studie) blir 0.25 prosentpoeng høyere.

Anonymous poster hash: 15562...ab1

[Mann 42]

800,- raserer fortsatt ikke økonomien, og lånet blir fortsatt ikke 30.000,- dyrere, men du kan alltids argumentere for at det er for dyrt å studere.

Det er nemlig dyrt å studere, eller snarere å være student, men det er slettes ikke pga at renta (som først begynner å løpe etter endt studie) blir 0.25 prosentpoeng høyere.

Anonymous poster hash: 15562...ab1

Jeg tror vi har konstatert at det du sier om de 30.000 er korrekt, allerede.

Men vi har dårlig studiefinansiering som det er, og alle forverringer er negative.

For min egen del er det temmelig uinteressant, siden jeg ikke hadde noe stort lån i utgangspkt, og snart er ferdig med å betale på det uansett. Men generelt er det utelukkende negativt at vilkårene for studenter og de som velger å ta en høyere utdanning, forverres. Om noe, burde man forbedre dem.

Endret 11. oktober 2014 av Mann 42

[AnonymBruker]

Jeg tror vi har konstatert at det du sier om de 30.000 er korrekt, allerede.

Men vi har dårlig studiefinansiering som det eri3, og alle forverringer er negative.

For min egen del er det temmelig uinteressant, siden jeg ikke hadde noe stort lån i utgangspkt, og snart er ferdig med å betale på det uansett. Men generelt er det utelukkende negativt at vilkårene for studenter og de som velger å ta en høyere utdanning, forverres. Om noe, burde man forbedre dem.

Nå er det faktisk studenter til høyere utdanning og akademia som er vinnerne. Folkehøgskoler derimot taper midler. Forskningsmiljøene blir også tildelt et par ekstra milliarder. Det blir også opprettet flere studieplasser og flere studentboliger. Flere studieplasser er ikke nødvendigvis positivt, men flere studentboliger trengs.

Anonymous poster hash: 15562...ab1