PCOS

[AnonymBruker]

Hjelpes, er det noen andre kvinner her som har fått polycystisk ovariesyndrom ?

Jeg er 22 år, har ikke hat mensen på 2 år. Og fikk beskjed om at jeg har PCOS.

Jeg sitter nå på nette og leser om denne sykdommen, som kun 5-7% blir rammet av.

Og min største frykt grunnet denne "sykdommen" er barnløshet. I følge min gyn kan jeg få barn men, ...

Jeg spurte min gyn om jeg er steril eller kan bli det, grunnet cystene og denne PCOS,

Nei, sier hun og at at alt ser fint ut, jeg får skrevet ut noen hormonpiller og skal få mensen igjen "forhåpentligvis", så skal jeg begynne på pp om en mnd's tid. Og den gangen jeg bestemmer meg for at jeg vil ha barn så skal jeg slutte på pp i samarbeid med lege/gyn for da må jeg ha noen "andre" medisiner.

Altså unnskyld meg, men hvordan kan hun si at alt er i orden og det er ikke noe problem for meg å få barn når jeg den gang vil, jaha? hvorfor må jeg da ta andre medisiner for å kunne bli gravid?

Jo fordi med PCOS så ender man som regel opp barnløs. Moren min hadde flaks som fikk meg.

Jeg føler bare at livet mitt går i grus. Hvorfor er det alltid sånn at man må slite med noe, man skal ikke få lov til å ha fine stunder i livet spør du meg. For sliter man ikke med det ene så er det faen meg det andre, og hvis ikke det er noenting ja da skal jeg hvertfal love deg at du får ett slag i magen om ikke ett knivstikk i ryggen.

Min største frykt er/var at jeg skal miste min mulighet til å få mitt eget barn, da ser jeg liksom ikke noe poeng i å forsette.

Er det noen andre der ute som har PCOS, som kan fortelle litt om deres opplevelse hva gjorde du? Fikk du barn? Måtte du legge om kostholde helt? Er du blitt feit? Har du masse uønskede hår? Hva faen gjør man? Det er MINDRE % for å få kreft for faen!! Så akkurat nå hater jeg virkelig alt med livet og alt den dritten som man skal få slengt i tryne, før man har klart og reise seg fra det forrige...

Anonymous poster hash: 33074...9a3

[AnonymBruker]

Finnes verre ting enn PCOS og alle har det ikke like ille

Jeg fikk vel diagnosen da jeg var 24, begynte da på p-piller, Diane. Gikk vel ned rundt 15-20 kg, noe jeg tror var pga. at Diane stabiliserte hormonene mine. Da jeg bevegde meg som vanlig og spiste som jeg alltid har gjort. Uansett, ble gravid når jeg var 26 hadde et problemfritt svangerskap og fikk et nydelig barn da jeg var 27 Ble gravid helt på egenhånd, sluttet med p-pillene, hadde relativt regelmessig menstruasjon og ble gravid innen 9 måneder.

Tjukk har jeg vært siden jeg var 10, ble ikke tjukkere av å få diagnosen Du kan ha PCOS uten å være tjukk og. Har egentlig ikke noe uønsket hårvekst men det vokser ganske fort, spesielt på leggene. Får av og til noen ganske vonde kviser, men egentlig ikke verre enn hva folk uten PCOS har.

For snart et år siden fant jeg ut at jeg også har fått Alopecia, noe som du og har større sjanse for å få når du har PCOS, så nå har jeg en skallet flekk på siden av hodet, like stor som en mummikopp Foreløpig kan jeg skjule den, men det er en sjanse for at jeg kan miste så mye at jeg ikke kan skjule det lenger. Forhåpentligvis så mister jeg ikke alt håret, men skulle det skje, så finnes det verre ting enn å miste håret sitt. Det er alt etter hva du sammenligner det med.

Noen med PCOS har mange symptomer andre har få, noen trenger hjelp for å bli gravide andre klarer det uten. Vi er da like forskjellige vi som alle andre mennesker

Forstår at det kanskje var et slags sjokk for deg å få beskjeden, men det finnes verre ting du kunne fått. Du får prøve å være positiv, alle har sitt å stri med, kan ikke gjøre annet enn å takle det livet gir oss

Anonymous poster hash: a99dc...319

[AnonymBruker]

Det der er knapt nok en bump i veien TS. Mest sannsynlig klarer du å bli gravid på egenhånd eller så trenger du bittelitt hjelp. Ikke krisemaksimer nå. Det der er som å hyle høyt om dødsangst når man har influensa liksom

Anonymous poster hash: e4f11...c1e

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar.

Jeg satt og leste på nette, også finner man liksom de verste skrekk eksemplene.

Det eneste jeg har av symptomer er cyster og kviser, og den eneste hårveksten er svarte lange hår, rundt nipplene. Ikke er jeg overvektig og har aldri vært det. Jeg er nå 160 og veier 55, så jeg har gått opp 10 kg på to år. Kan det ha sammenheng med PCOS ?

Også glemte jeg og spørre min gyn om man kan ha humørsvingninger? Med tanke på hormonforstyrrelser og uteblitt mens. For jeg merket at jeg hadde og har et humør som ikke ligner grisen. Jeg er blid og fornøyd og i neste sekund hvis samboern min f.eks gjør noe som er det gram irriterende så kjefter jeg så bysta ryker, også roer det seg igjen. og det er vel sånn hver dag, så jeg må liksom alltid gå og tenke over humøret mitt og hvis det er noe som irriterer meg så må jeg bare puste eller gå ut av huset.. Dette hadde kanskje ikke så mye med pcos og gjøre, men sånn hvis det har en sammenheng, så kan kanskje de hormonpillene jeg har fått hjelpe på det.. Bare synd jeg glemte å nevne det for gyn, må huske det til neste gang..

Men jeg som generelt har lite symptomer nå, kan man få flere? Kan det hende at jeg plutselig begynner å få hår i ansiktet? Eller at jeg plutselig eser mer ut, for 10 kg på to er ganske mye syns jeg..

Jeppjepp, jeg sitter vertfall hjemme og venter på svar fra diverse prøver, men det tar jo sin tid det og..

Anonymous poster hash: 33074...9a3

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen da jeg var 15, er nå 28. Går på Yasmin. Fikk Diane kun i ett år. Aldri fått noen annen hjelp. Også veldig lite informasjon. Du bør måle glukosebelastning hvert tredje år, siden vi er mer utsatt for insulinresistens og diabetes. Drittsykdom ja! Og nå ble jeg skikkelig redd for å miste håret! Det visste jeg ikke...har komplekser nok fra før takk.

Jeg er ikke overvektig. Jeg får noen kviser nå og da men vil ikke si jeg er veldig plaget. Var kanskje litt mer plaget før jeg begynte på p-piller, men det var jo så tidlig. Har selv syntes jeg har slitt med hårvekst. Innser at noe kanskje er overdrevet fra min side, men likevel. Ikke gøy å bli kalt ape og mann på ungdomsskolen. Barn er så ondskapsfulle små jævler. Jeg har heldigvis hatt kjempegod hjelp av laserbehandlinger (på klinikk), men vil ikke tenke på hvor mange titalls tusen jeg har brukt på det...likevel verdt det.

Har cyster på eggstokkene.

Har visst siden jeg fikk diagnosen at jeg vil ha problemer med å bli gravid. Kanskje det hjalp å vite det så ung, jeg har ikke laget meg falske forhåpninger. Men det er det som skiller oss og da, jeg tror ikke det hadde vært tilfelle uansett. Jeg har aldri hatt lyst på barn, det er mitt store mareritt å skulle bli gravid. Det hadde så klart blitt abort, men man vil jo helst unngå det, det er jo ikke en prevansjonsmetode. Eller så kan jeg selge deg barnet mitt om jeg blir gravid?

Neida, jeg skjønner jo at folk har forskjellige tanker om det. Jeg synes det er dritt på alle andre områder, men akkurat der klarer jeg ikke forstå smerten din. Jeg skulle gjerne slippet de andre symptomene, men når det gjelder den, så har jeg tatt meg i å tenke at når noen skal ha denne diagnosen så er det vel bra at det er noen som uansett ikke vil ha barn. Dessverre en steriliseringsmetode med mange bivirkninger.

Når det er sagt, ikke misforstå det du leser.

PCOS er vanligste årsak til ufrivillig barnløshet, men de fleste kan bli gravid likevel. Det er en forskjell der. Å ha normalvekt i seg selv vil være til stor hjelp. Det kan ta lengre tid, men med hjelp fra leger når dere begynner å planlegge i form av enkelte medikamenter og kanskje ekstra oppfølgning så trenger ikke den delen bli et mareritt likevel.

Anonymous poster hash: 79041...4fd

[GammelKaktus]

Kroppen er jo i stadig forandring, så du kan jo selvfølgelig få flere symptomer, men du kan og få færre

Jeg merker jo at jeg har fått enda flere etter at jeg fikk lillegutt, og det er nok pga. svangerskapet, endringen i hormonene og alt det der.

Nå har ikke jeg de store humørsvingningene, men det er jo en del med PCOS som sliter litt med humøret, har jeg hørt iallfall.

Men du, ikke stress med alt det som kan skje. Ta det litt som det kommer, uansett så takler du det.

[AnonymBruker]

TS her;

Uff, kjenner jeg blitt litt sånn dårlig av å lese.

Derfor jeg ikke har vært her inne, for jeg syns det er så leit å tenke på.

Jeg tenker ofte på at jeg kanskje kan få flere symptomer, synlige. Jeg har så liten selvtillit fra før av, så om jeg skal ende opp med f.eks uønsket hårvekst i ansiktet og tillegg de titalls kvisene jeg har hatt i alle år. Så vil jeg vel ikke klare og gå ut døra. Jeg ser for meg det skrekk scenario at man nesten bryter sammen, og bare gjemmer seg for alle andre for man føler seg som en skam.

Er det forresten noen som vet om man MÅ fjerne cystene? - Moren min hadde nemlig cyster og forstadier(?)til livmorhalskreft. Da var hun vel rundt 22-25 en gang, den alderen jeg er nå 23. Så skremmer jo hun meg også litt, med tanke på at hun slet med å bli gravid.

Anonymous poster hash: 33074...9a3

[AnonymBruker]

Cystene forsvinner som regel av seg selv, også kommer det nye. Det er kun hvis de blir veldig store at man fjerner dem/den. Men det er ikke vanlig å fjerne dem ved PCOS, det er oftest at det vanncyster som forsvinner av seg selv etter 1-3 mnd.

Veldig mange holder symptomer i sjakk med p-piller. Da styrer p-pillene hormonene og man slipper mange av symptomene.

Anonymous poster hash: 3ea48...55d