Idag bestilte jeg time hos fastlegen

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke fornekte det mer, jeg er et vrak. Siden 2006 har jeg vært langt nede psykisk. Har hatt oppturer, trodde jeg var på topp igjen, men etter en dag i utplassering og angst og mye tårer, skjønner jeg hvor mye jeg egentlig sliter. Jeg trenger noen å prate med, en diagnose, medisiner. Så jeg har bestilt time hos fastlegen og evt. for å få en henvisning til pykolog. Det er ekkelt å tro at man skal mestre noe, så faller man sammen i grus. Da føler man seg liten. Det er andre eller tredje gang jeg drar til fastlegen for å få orden på noe. Han pleier å ikke gidde og henvise meg til psykolog pga stor pågang der, men jeg håper han gjør det. Hvordan skal jeg ordlegge meg? Jeg kan ikke lyve på meg selvmordsforsøk heller, for å få plass. Føler meg liten og alene.

Anonymous poster hash: c9fac...92b

[umwar]

Vær ærlig med legen. Ikke pynt på sannheten fordi det er "flaut" å åpne seg opp og å gråte. Si det slik det er, hva du føler og hva du trenger.

[Gjest incognita]

Du sier at du har slitt psykisk i mange år og at du ønsker å ta tak i problemene dine slik at du ikke isolerer deg og faller helt utenfor arbeidslivet. Skal ikke være noe problem for legen å henvise deg.

[AnonymBruker]

Nå leste jeg først feil, og trodde det var noen med tannlegeskrekk som endelig hadde fått bestilt tannlegetime.

Du sier det samme du sa til oss, at dette er noe du trenger hjelp med, for å hindre at du faller av og havner utenfor samfunnet. Om han mot formodning skulle nekte, vel, da bytter du fastlege.

Anonymous poster hash: d8b5b...843

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar og tips fra dere. Jeg er dessverre utenfor både arbeidslivet og samfunnet, det har jeg dessverre vært i endel år nå. Nettopp fordi jeg ikke får hjelp!

Ja, jeg må bare være ærlig, men å sitte og være ærlig med en kynisk fastlege tror jeg kan bli en utfordring. Håper jeg ikke gråter. Jeg burde kanskje skrive noen stikkord... Jeg liker å late som at jeg ikke er syk, har ikke fått time før om halvannen uke, så i mellomtiden håper jeg ikke at jeg har glemt hvor syk jeg egentlig er og at jeg ikke sier hele sannheten.

Anonymous poster hash: c9fac...92b

[AnonymBruker]

Du må være ærlig, ja, og gråt hvis du må! Har en venninne som sliter, hun kommer seg ikke ut av huset hvis hun ikke er topp sminket og stylet og tar på seg en vellykket fasade. Når fastlegen ser henne, skjønner han ikke at dette er en kvinne i dyp krise som trenger hjelp, så de få gangene hun har prøvd, får hun bare beskjed om å se det an, det går sikkert over. Han skulle kommet hjem til henne på uanmeldt besøk, da ville han fått seg et lite sjokk.

Det er altså viktig å ikke fremstille seg som noe annet enn den du er når du søker hjelp. Lykke til!!

Anonymous poster hash: 9aa55...e7e

[Mental]

Skriv ned det du tenker når du tenker det. Høres dumt ut, men dagen etter du har hatt en skikkelig negativ tanke, kan det virke som om det aldri skjedde osv. Er også lett å ende opp med å ikke fortelle alt du egentlig har å si, så anbefaler å ha med en liten lapp med stikkord, eller øve. Da minsker du sjansen for å ende opp med å ikke få sagt alt, som igjen gjør at du ikke blir tatt seriøst. Om det er lettere om du drar bort med en venn/familiemedlem, så anbefaler jeg å gjøre det. Anbefaler også selvfølgelig å dra alene om det funker best for deg.

Når du snakker med han, prøv å koble ut: snakk flytende om utfordringene dine, sett deg selv i snakke-modus. Å snakke ivei uten å legge i for mye hjerte, altså distansere det, kan gjøre det lettere.

Tenk gjennom hva som fungerer best for deg. Målet er henvisning, og for å oppnå det må du kunne snakke ut.

Beklager for at det ble litt klumsete skrevet. Lykke til, håper du får henvisning!

[Gjest sophia21]

Jepp, snakk ut. Si det som det er. Hørt at folk ofte føler de må "skjerpe seg" når de kommer til lege eller utredning og så virker det ikke som de trenger stort av hjelp. Skjerp deg - ikke skjerp deg!

Si det du skriver her. Hvordan det hemmer deg i hverdagen, at du ikke er "virksom" fordi du ikke har fått hjelp. Ikke legg noe i mellom.

Legene pleier også å ha et spørreskjema liggende, veldig kort og simpelt da, men den kan hjelpe til med å avdekke depresjon, det er noe slags scoringsystem på den. Vet jeg har lest om den men husker dessverre ikke hva den heter. Nå vet jeg ikke om det er depresjon du sliter med da.

Vil han ikke henvise og ikke tar deg seriøst - bytt fastlege. VELDIG viktig å føle seg trygg nok på legen til at man klarer å si alt!

[Gjest Frugull]

Kjenner meg igjen slik du har det.. Jeg og familien har vært igjennom mye siden 2008. I 2010 toppet det seg å jeg datt helt sammen.. Fikk kjempe hjelp av legen. Han søkte meg til psykolog via sykehus men fikk fort avslag. Var ikke syk nok.

Men legen henviste meg til kommunen sine tjenester på slike ting. Der fikk jeg time raskt hos verdens søteste sykepleier som har jobbet innen dette feltet i mange år. Jeg var hos henne så ofte jeg selv ønsket i 2 år. Vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg ikke hadde hatt henne.

Får du avslag hos psykolog så sjekknhva de hos kommunen der du bor..

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar og tips fra dere. Jeg er dessverre utenfor både arbeidslivet og samfunnet, det har jeg dessverre vært i endel år nå. Nettopp fordi jeg ikke får hjelp!

Ja, jeg må bare være ærlig, men å sitte og være ærlig med en kynisk fastlege tror jeg kan bli en utfordring. Håper jeg ikke gråter. Jeg burde kanskje skrive noen stikkord... Jeg liker å late som at jeg ikke er syk, har ikke fått time før om halvannen uke, så i mellomtiden håper jeg ikke at jeg har glemt hvor syk jeg egentlig er og at jeg ikke sier hele sannheten.

Anonymous poster hash: c9fac...92b

Bytt fastlege hvis du ikke liker ham.

Anonymous poster hash: aa91f...ef5