Spiser lite, fort mett?

[juunaix]

Når jeg spiser blir jeg så utrolig fort mett. Til frokost kan jeg ta f.eks en brødskive og et bittelite glass vann (mindre enn 100 ml) og bli stappmett. Og siden metthetsfølelsen kommer så tidlig hender det ofte at jeg spiser til jeg blir ordentlig kvalm Har ei venninne med omtrent samme vekt og høyde, og hun spiser minst fire ganger så mye som meg. Skikkelig kjipt å være så mett hele tiden... Noen som har noen råd?

[AnonymBruker]

Øke matinntaket gradvis? Få i deg noe lett, f.eks smoothie, yogurt, nøtter etc.

Anonymous poster hash: a78bc...ca8

[AnonymBruker]

Kan jo tenkes at det er psykisk? Stress? Osv.

Anonymous poster hash: a78bc...ca8

[Kjerringa]

HVis du har spist lite og generelt har/har hatt lav matlyst, så har jo magesekken "krympet" inn som gjør at metthetsfølelsen kommer fort. Det er ikke verre enn å tvinge i seg normale porsjoner, og sulten vil øke samt inntaket. Derfor overvektige sliter fordi de er vant til å spise gigantiske porsjoner, og når de skal gå ned til normalt inntak, blir de ikke mette. Og sultfølelsen er fæl. Men skal ikke så mye til for å øke magesekkens volum eller minske den. Gi det er par uke så vil du merke forskjell.

[AnonymBruker]

Jeg har samme problem...og har hatt det i årevis. Får lyst til å gråte hver gang noen sier at det bare er å spise mer. Det er jammen ikke gøy å tvinge i seg mat når man har mest lyst til å spy! Å gå på restaurant eller på besøk er bare flaut, porsjonene er jo alltid altfor store.

Det gjør meg jo egentlig ikke så mye å være mett/ikke sulten i seg selv. Det er mer bekymringene over hvordan det står til med helsa. Jeg spiser en skive til frokost, men også oftest et glass juice eller melk, så får jeg i meg flytende kalorier som ikke metter så mye (Skjønt, har fått beskjed om at det ikke er bra nok..)

Og så kjenner jeg overhodet ikke på sult og glemmer å spise helt til samboeren kommer hjem, for da lager vi alltid middag sammen. Spiser ikke så stor porsjon da heller, og så spiser jeg ikke mer den dagen...jeg bare rett og slett glemmer det siden jeg ikke føler på behovet - kroppen sier jo aldri fra om at den er sulten.

Jeg er redd det har gått så lenge at jeg er ødelagt for alltid..forbrenningen er fraværende og magesekken sikkert mikroskopisk. Har prøvd å lære meg selv gradvis å spise mer, men det er forferdelig vanskelig! Må trappe veeeldig sakte opp, ellers føles det bare som en evigvarende tortur...(beklager om noen har opplevd faktisk tortur). Og det tar LANG tid! Likevel, det går an...fikk det til en gang..men det varte ikke lenge. Dvs, jeg kom meg opp til hele 1300 kcal per dag, som var mitt mål. Det er fortsatt ikke så mye. Problemet mitt nå er at samboer er akkurat like ille, så ingen av oss "husker" å spise. Han får nok i seg litt mer mat da han har jobb og lunsj, jeg er student.

Men har du fått sjekket om det kan være noen årsak? Jeg har lenge unnskyldt med at jeg er liten og følgelig ikke trenger så mye, dessuten legger jeg kjemperaskt på meg og det er nesten umulig å gå ned i vekt så da sier jo kroppen fra om at jeg ikke trenger så mye, ikke sant? Man får jo hele tiden innprentet at overvektige er feite fordi de trøkker i seg mat, det er eneste årsak i hele verden.

Heldigvis var det en lege som ville ta noen prøver, og det viste seg jeg hadde lavt stoffskifte. Da går man på "tomgang", får lav forbrenning og legger lett på seg. Nå var jeg ikke overvektig, men kanskje nettopp fordi jeg spiste helsefarlig lite..Når kroppen ikke bruker energi så sier den følgelig ikke fra om at den trenger mer heller. Jeg har begynt med medisin og merker positive effekter, men jeg sliter fortsatt veldig med appetitt og manglende sultfølelse, så tror jeg må høre om jeg må justere dosen.

Tror du det kan være årsaken? Det er selvsagt ikke eneste forklaring. Kjæresten er undervektig, har vært veldig undervektig sier han, så det kan ikke være lavt stoffskifte. Ellers vil jeg råde til å loggføre mat, slik som de som slanker seg, bare at vi gjør det med motsatt motiv (Spise mer altså, ikke nødvendigvis legge på seg). Ikke tving i deg mer når du spiser, da får du bare et vanskelig forhold til mat, men spis heller små måltid oftere. Få i deg kaloririke ting som ikke nødvendigvis metter så mye, feks sunt fett i form av avokado, makrell i tomat, peanøttsmør, nøtter generelt. Det ironiske er jo at man kan ty til "slankemat" - små barer og slikt som ikke metter men har likevel masse kalorier (seriøst aldri skjønt hvordan de kan brukes til slanking). Jeg bør jo selvsagt ikke oppfordre til sånne usunne løsninger, men sukker skal visstnok øke appetitten.

Jeg går likevel for magre meieriprodukter da jeg ikke vil ha i meg mer usunt fett bare for å få opp kalorimengden. Jeg har dessverre ikke så mye bedre råd...hadde jeg hatt det hadde jeg jo ikke hatt det problemet Det finnes jo mengder av ting som skal dempe sultfølelse, kanskje det finnes noe som gjør det motsatte og? Hadde vært greit om man kunne få appetitt av noen piller

(Innerst inne drømmer jeg om at det kommer en pille som gir deg alt du trenger av næringsstoffer og kalorier men som ikke metter noe, så kan du "jukse" deg til et par ekstra måltider i hverdagen).

Anonymous poster hash: a0e76...4b1