Sier du "jeg elsker deg" til barna dine?

[Jens]

Hver kveld når jeg legger dem.

Har gjort det hele deres liv og de er 6 og 9 år gamle. De sier det tilbake og

[Harlekin]

Flere ganger hver eneste dag

Jeg bruker "glad i deg" og "elsker deg" om hverandre.

Endret 7. oktober 2014 av Harlekin

[Harlekin]

Jeg har ikke barn, men det er forskjell på "glad i deg" og "elsker deg" for min del. Ble fortalt av mamma hele oppveksten at hun er glad i meg (det sier hun fremdeles også, haha). Slik jeg ser det elsker en mannen/konen sin, og er glad i barnet sitt. For meg er det å elske noe dypere i tillegg til seksuelt. Selvsagt er det forskjell på hva folk mener om dette, men det er slik det er for meg i hvertfall

Men du vil nok ha enda dypere følelser for og være enda gladere i barnet ditt enn i mannen din ...

Endret 7. oktober 2014 av Harlekin

[AnonymBruker]

selvfølgelig elsker man barna sine høyere enn samboeren, selvom man elsker han høyt også. Barna kan man ikke leve uten - blir forholdet slutt så kan man leve uten mannen.

Anonymous poster hash: 71864...b74

Tja... Jeg elsker nok samboeren mer enn barna. Kunne for øvrig ikke levd uten noen av dem

Anonymous poster hash: 94a58...8cb

[Chloe-]

Tja... Jeg elsker nok samboeren mer enn barna. Kunne for øvrig ikke levd uten noen av dem

Anonymous poster hash: 94a58...8cb

Det her er jo helt merkelig. I en brann, hvem ville du helst ha reddet?

[FantasDick]

Akkurat nå vil jeg si at "elsker deg" er forbeholdt samboeren - og kun han, men det kan jo endre seg den dagen vi får barn.

Jeg tenker jeg heller vil bruke "glad i" - noe jeg fikk høre titt og ofte i oppveksten.

[AnonymBruker]

Jeg bruker begge deler. Det er naturlig for meg, å si at jeg er glad i barna mine. Det er også naturlig å si at jeg elsker de. For jeg elsker barna mine, av hele mitt hjerte!!

Anonymous poster hash: 8e5a3...339

[AnonymBruker]

Jeg sier jeg elsker deg, glad i deg og ilu. Ilu står for I love you, jeg og tenåringen min bruker det mest.

Kommer alltid til å si det til de.

Selv er jeg oppvokst med å aldri ha fått høre de ordene. Fikk heller ikke klem, sitte på fanget og sånn. Da jeg var 15 år hadde de en alvorsprat med meg og, for å fortelle meg at de ikke elsket meg, og ønsket at jeg flyttet. Og jeg var en tenåring som oppførte meg bra.

Anonymous poster hash: 70778...7f1

[^^Belle^^]

Her går det i både ''elsker deg'' og ''glad i deg''. Treåringen sier mest ''elsker deg'', halvannetåringen sier ikke så mye enda.

Mine foreldre sa (og sier) ikke særlig ofte ''glad i deg'', men de viste det godt på handlinger og andre ord, så det har ikke vært noe savn for min del.

[Pås]

Det er ingen jeg har SÅ sterke følelser for som for barna mine, det er vel kun dem jeg hadde ofret mitt eget liv for hvis det var nødvendig.. Så ja, jeg har alltid fortalt dem at jeg elsker dem, og jeg gjør det fremdeles, selv om de er voksne! Prøver riktignok å skåne svigerdatteren min for "elsker deg skatt", men jeg sier det gjerne når vi er alene!

[-Missi-]

Jeg sier elsker deg til sønnen min på 7 og han sier det og til meg, sier selfølgelig glad i deg også. Mamma har alltid sagt glad i deg til oss, og vær gang vi snakker på telefonen sier vi glad i deg, før vi legger på. Det sier jeg og til mormor og søstra mi, de nærmeste i familien min. Sier og glad i deg til venner.

[Teriyaki]

På min dialekt er det ikke naturlig å bruke "elsker deg". Vet mange gjør det altså, men for meg er "veldig glad i deg" mye mer meningsfylt enn elsker deg. Sier glad i degtil samboer også.

Hva er så sinnssykt med dette? For meg er det bare ikke en del av meg å bruke de ordene. Sier at jeg er glad i barnet mitt hver eneste dag.

[AnonymBruker]

Jeg sier mest "gla i deg", flere ganger om dagen, men kan av og til si "elsker deg". Til mannen sier jeg oftere "elsker deg".

Anonymous poster hash: f09ca...1f6

[Merita]

Man legger ulik betydning i ord,iallfall 😄.

Foreldrene mine sa sjelden ord som uttrykte at de var glad i oss barna eller hverandre. Men vi var aldri i tvil om at de var det. Det kunne ømme blikk,sin streben i hverdagen,klemmene,maten de lagde til oss,forsøket på å gjøre verden bedre gjennom politisk engasjement osv fortelle oss 😉.

Selv sier jeg at jeg er glad i barna mine veldig ofte. Fordi jeg føler for det. Og "glad i" stikker dypere enn "elsker". For meg! Elske-ordet forbinder jeg med lidenskap. At man elsker sjokolade og MÅ ha det nå! Eller man elsker en mann så man bare MÅ ha ha nå! "Glad i" er altomfattende på en måte. Mykere og dypere. Noe man kunne ofret seg for...

[AnonymBruker]

Det her er jo helt merkelig. I en brann, hvem ville du helst ha reddet?

Det er vanskelig å si.... Kanskje barna, men det er bare fordi de ville hatt en mindre sjanse til å komme seg ut på egenhånd, ikke fordi jeg er mer glad i dem...

Anonymous poster hash: 94a58...8cb

[melatonin]

Hvis jeg får barn kommer jeg til å si det. Mine foreldre sa aldri det til oss, ikke at de var glad i oss eller, men understreket godt når de ikke var fornøyde i allefall Fint at foreldre setter pris på sine barn og viser det.

[AnonymBruker]

Jeg liker (likte?) at vi på norsk hadde et eget ord for den ene utvalgte. Slik som "love" brukes på engelsk har det ingen betydning lenger. Man elsker både den ene og den andre liksom. Hos oss har det aldri vært vanlig å si at man elsker noen som man ikke har valgt som partner og da har det også tatt tid før man har sagt det. "Glad i deg" brukes før den tid (og til nære venner/slektninger/familie).

Da jeg vokste opp ble det sjelden eller aldri brukt ord som "elsker" eller "glad i". Jeg kan telle på en hånd de gangene mine foreldre har sagt at de er glade i meg, men jeg var da noen gang ikke i tvil om det likevel.

Om "Elsker deg" plustslig blir et uttrykk på samme nivå som "Farvel"/"Hadet", så blir det feil synes jeg. Jeg ville aldri sagt "elsker deg" til en person som ikke var min partner/kjæreste/ektefelle. Det blir bare kunstig og feil for min del.

Anonymous poster hash: 7abac...ed9

[Gjest Gaea]

Ingen av mine foreldre sier at de elsker meg, men glad i deg sier de i blant. Koselig er det jo uansett, men føler at det betyr mer når er en spesifikk grunn til at det blir sagt (som moren min gjør, f.eks. etter vi har kranglet, da jeg skulle flytte, etc.) enn når det blir sagt på samme måte som ''ha det bra'' (faren min, nesten hver gang vi snakker i tlf.). Synes ikke det er så viktig at det blir sagt ofte/blir sagt i det hele tatt, man merker jo som regel om foreldrene dine er glad i deg eller ikke; og det vet jeg mine er.

[AnonymBruker]

Mine foreldre har aldri fortalt meg at de elsker meg, men de har hele tiden sagt de er glad i meg. Jeg forbeholder "jeg elsker deg" til en framtidig kjæreste eller mann.

Anonymous poster hash: a0c35...fcc

[Calleia]

"Jeg er glad i deg" sier jeg til mine barn.

"Jeg elsker deg" til mannen.