Overvektig?

[AnonymBruker]

Ser det er mange tråder om dette her inne...

Er det slik at det er alltid at man spiser for mye som fører til overvekt? Altså energi inn er lik energi ut?

Eller finnes det mennesker med dårligere forbrenning enn andre? Hvordan kan det gå an isåfall? At man kan bruke mindre drivstoff enn andre mennesker?

Anonymous poster hash: 2665b...421

[AnonymBruker]

Det er forskjell på forbrenning fra person til person. Forskjellene er sjelden enorme mellom f.eks. to vanlig sunne menn på 30. Men det er forskjeller. Eldre voksne forbrenner mindre enn yngre voksne, menn forbrenner mer enn kvinner, muskuløse mer enn ikke-muskuløse. I gjennomsnitt. Muskler forbrenner mer enn det fett gjør, det utgjør en del av forskjellen. Som regel er det hvileforbrenningen som er mest forskjellig mellom de overnevnte gruppene, ikke forbrenningen under trening, selv om det selvsagt er noe forskjell der også. Etter trening er det også betydelige forskjeller.

Synes igrunn ikke det er så rart at noen bruker mer og mindre drivstoff enn andre. Det er forskjell på maskinene og hvor aktive de er. Å opprettholde mye muskelmasse krever mer drivstoff enn å opprettholde fett, selv når man går på tomgang. En fysisk svekket, eldre kvinne vil naturlig nok bruke mindre drivstoff på helt grunnleggende funksjoner enn en svært godt trent mann på 25 vil.

Det er en del som sier at de har "naturlig høy/lav forbrenning". Det er ikke bare tøv, men den effekten er mindre enn mange liker å tro. Det er hovedsakelig alder, kjønn, muskelmasse osv. som påvirker hvor mye energi du bruker kun på å holde det gående. Men det finnes unntak, selv om det nok også er en bekvem forklaring og egne teorier vel så ofte som det faktisk er tilfelle.

Anonymous poster hash: 57e27...62f

[Gjest Hummels]

Noen spiser seg overvektig, noen sitter seg overvektig (trener aldri, bare sitter i ro), noen har bare dårligere forbrenning enn andre, og noen blir overvektig pga sykdom.

Endret 6. oktober 2014 av Hummels

[AnonymBruker]

Ok. Så hvor mange kalorier vil dere tro det kan max skille mellom to vidt ulike 30 åringer? Gitt samme aktivitetsnivå?

Anonymous poster hash: 2665b...421

[AnonymBruker]

Det med dårlig forbrenning kan kanskje forklare en tre fire kilo for mye- annen stor overvekt( tenker da 10-15 kilo ekstra) skyldes rett og for mye mat inn.

Men man kan jo få lavt stoffskifte etter at man er blitt overvektig og da er det tilnærmet umulig å gå ned uten medisin.

Jeg fikk påvist hypotereose ( lavt stoffskifte) etter første fødsel og ante ugler i mosen da kroppen ikke responderer på intensive treningsøkter og riktig mat. Kroppen ble bare mer og mer sliten uten å gå ned i vekt.

Det som skjedde med meg var at siden kroppen forbrente så lite energi så var jeg sjeldent sulten også. Med en gang jeg begynte på medisin kom matlysten igjen også!

Anonymous poster hash: 6108a...799

[AnonymBruker]

Tror det er kjempe individuelt for jeg spiser mye mer enn min venninne(og det vet jeg fordi vi bor sammen) men hun veier fortsatt mer enn meg, og sånn har det vært lenge. Jeg er delvis mer aktiv enn henne og bruker sjeldent rusmidler... det kan vel kanskje og ha noe å si

Anonymous poster hash: 39b51...1cd

[AnonymBruker]

Så vidt jeg vet, går man opp i vekt ved at kroppen lagrer overflødig energi i form av fett. Det kan også samle seg vann i kroppen. Men i det store og hele er det på en måte så enkelt som at vektøkning = overskudd av energi. Det har i alle fall jeg tro på.

Derimot er det mange faktorer som gjør regnestykket mer komplisert likevel. Det er mange prosesser i kroppen som styrer opptak, lagring og forbruk av energi og næringsstoffer i kroppen. Stress sies å gjøre slik at kroppen lettere lagrer energi, da stress opprinnelig oppstod fordi man måtte kjempe eller flykte for livet. Kroppen styrer også prioriteringen av energiforbruk; hvis kroppen bare får nok energi inn til å holde livsviktige prosesser i gang(hjerne, hjerte og lunger), så kommer det ikke på tale å bestige Mount Everest, for å si det sånn. Derav kommer nok dette snakket om sparebluss. Sykdommer kan påvirke i den ene eller andre retningen; ubehandlet cøliaki bryter ned tarmtottene, og det er disse som tar opp næringsstoffer fra tarmen og over i blodet. Insulin er et hormon som regulerer hvor mye av sukkeret i blodet som skal lagres til senere bruk, og så har vi det andre hormonet(som jeg ikke husker navnet på), som regulerer hvor mye av fettet som skal omdannes til sukker i blodet. Bare for å ta et par eksempler, det er mye mer som jeg ikke husker nok om eller ikke vet om.

Muskler eller ikke er det noen som nevner lenger oppe. Musklene trenger energi for å gjøre jobben sin. Dess sterkere muskler, dess mer får man utnyttet energien man tar inn, i alle fall til en viss grad. Alder og kjønn har også sitt å si.

Og så har man personlighet, preferanser livssituasjoner og sånt. En person som er rastløs av natur, og alltid må ha noe å gjøre, vil jo da forbrenne mer enn den som er lat av natur og helst sitter i sofaen hele dagen. De som bruker mat som løsning på alle livets gleder og sorger, vil jo da få større inntak av energi, enn dem som jogger/går av seg sorgen, eller som bruker raseriet til å få unnagjort en skikkelig vårrengjøring av huset/bilen. En typisk kontorjobb gir større krav til mat og fysisk aktivitet utenom jobb, enn en jobb der du går opp og ned trapper, løfter og bærer tungt, og generelt bruker mye av kroppen hele tiden.

Så selv om vi fungerer på samme måte helt grunnleggende, er det også mange individuelle forskjeller som gjør at det ikke er fullt så enkelt likevel. Jeg vil tro at alle klarer å gå ned i vekt under de rette forutsetningene, men å finne de rette forutsetningene kan være lettere sagt enn gjort.

Slik er i alle fall min oppfatning.

Anonymous poster hash: 8a4e6...e61