Liker jeg en "Sheldon"? ;)

[AnonymBruker]

... og hvor himla tålmodig skal jeg egentlig være?

Jeg er blitt betatt av en tidligere kollega, som etter hvert har blitt en kamerat. Jeg troor at han liker meg også, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal gå frem for å finne ut av dette. Han er - såvidt jeg vet - totalt uerfaren med jenter, og jeg tror han er for sjenert til å evt ta et første skritt, selv om han ellers er en utadvendt og pratsom fyr. Jeg tør jo selvfølgelig ikke vise at jeg liker ham, av fare for å ødelegge hele vennskapet.

Det åpenlyst mest fornuftige er å vente og se om ting utvikler seg, men jeg vet ikke om jeg har tålmodigheten og nervene det krever. Alternativene er vel å enten legge det fra seg, eller hoppe i det. Noen som kjenner seg igjen, eller som bare har (velmenende) råd?

Vi er for øvrig i slutten av tjueårene begge to....

Anonymous poster hash: 78465...056

[AnonymBruker]

Ja, kjenner meg igjen! Er selv interessert i en slags "Sheldon". Morsomt at du også har den referansen på han du liker, trodde det bare var meg Har ikke noen råd, dessverre. Er i tvil om man med "slike" skal vente eller være ekstra på. Hvor er balansegangen, liksom? Jeg vil jo komme et sted, men likevel ikke skremme han bort.

Anonymous poster hash: 5d032...308

[AnonymBruker]

Jeg har nylig prøvd meg på en slik en og feilet. Er usikker på om jeg ikke ga nok tydelige signaler eller om jeg ga for mye. Aner ikke. Aner ikke hva slags tanker han sitter igjen med heller. Jeg vet bare at jeg sitter her og er kjempeforvirret.

Kommer til å ta kontakt med han etter hvert for å prøve å forstå hva som skjedde. Men jeg tror man bør være veldig klar og tydelig. Gi rom men ikke for mye.

Anonymous poster hash: 37252...019

[AnonymBruker]

Hvis han er uerfaren med jenter så kan du ikke forvente at han tør eller klarer å ta initiativ.

Det betyr at du som jente *grøss og gru* må ta initativ selv! IIIIIK!

At han er interessert i deg tar jeg nærmest for gitt.

Anonymous poster hash: c3e23...062

[AnonymBruker]

Jeg har nylig prøvd meg på en slik en og feilet. Er usikker på om jeg ikke ga nok tydelige signaler eller om jeg ga for mye. Aner ikke. Aner ikke hva slags tanker han sitter igjen med heller. Jeg vet bare at jeg sitter her og er kjempeforvirret.

Anonymous poster hash: 37252...019

Ettersom du er jente tror jeg vi kan slå fast at du ikke ga tydelige nok signaler.

"Men jeg kikket på ham et tusendels sekund lenger enn normalt! Hvordan kunne han ikke ta et slikt kjempetydelig signal!"

Anonymous poster hash: c3e23...062

[AnonymBruker]

Ettersom du er jente tror jeg vi kan slå fast at du ikke ga tydelige nok signaler.

"Men jeg kikket på ham et tusendels sekund lenger enn normalt! Hvordan kunne han ikke ta et slikt kjempetydelig signal!"

Anonymous poster hash: c3e23...062

Har sagt jeg vil se han og at jeg liker han. Og at jeg vil treffe han igjen. Men har ikke sagt jeg vil ha et forhold fordi jeg var redd for å pushe han vekk. Og så frika han ut og sa han ville være alene... Så ja utydelig kommunikasjon oss i mellom. Tror jeg. Kan hende han har alt klart.

Anonymous poster hash: 37252...019

[guttemann]

Kjør på. Det er godt mulig han tenker mest på deg som en kollega fortsatt, og da er det jo ikke så rart at han ikke gjør noe ut av det selv om han er litt interessert. Så da må du kanskje finne deg i at du er den som er mest interessert, og at du er den som må ta initiativet. Vi menn er såpass enkle at vi tar det som et kompliment at noen er interessert i oss, selv om vi ikke er interessert i dem. Så jeg tror ikke du risikerer så mye.

Du trenger jo ikke å stome inn på kontoret hans naken mens du roper "JEG ER INTERESSERT I DEG" heller. Det holder å invitere han på middag, filmkveld e.l. og snike seg til et kyss når du synes det kan være naturlig. Da finner du jo raskt ut om han er med på notene eller ikke.

[AnonymBruker]

Ja, kjenner meg igjen! Er selv interessert i en slags "Sheldon". Morsomt at du også har den referansen på han du liker, trodde det bare var meg Har ikke noen råd, dessverre. Er i tvil om man med "slike" skal vente eller være ekstra på. Hvor er balansegangen, liksom? Jeg vil jo komme et sted, men likevel ikke skremme han bort.

Anonymous poster hash: 5d032...308

Har sagt jeg vil se han og at jeg liker han. Og at jeg vil treffe han igjen. Men har ikke sagt jeg vil ha et forhold fordi jeg var redd for å pushe han vekk. Og så frika han ut og sa han ville være alene... Så ja utydelig kommunikasjon oss i mellom. Tror jeg. Kan hende han har alt klart.

Anonymous poster hash: 37252...019

Ts her:

Tenk at vi er flere

Det er utrolig vanskelig å vite hvor tydelig man skal være altså. Jeg har dessverre ingen råd å komme med, da hadde jeg kanskje ikke vært i denne situasjonen selv

Anonymous poster hash: 7ff61...8c3

[AnonymBruker]

Hvis han er uerfaren med jenter så kan du ikke forvente at han tør eller klarer å ta initiativ.

Det betyr at du som jente *grøss og gru* må ta initativ selv! IIIIIK!

At han er interessert i deg tar jeg nærmest for gitt.

Anonymous poster hash: c3e23...062

Ts her:

Iiiiik! Det går jo ikke an etter å ha datet mye og lenge opplever jeg meg selv som ganske tydelig og direkte ovenfor gutter, men det blir så mye mer skummelt når det er et vennskap inne i bildet.

Og så vet jeg jo ikke om han faktisk liker meg. Han tar ofte kontakt og bruker mye tid på meg, men utenom det har vi vel strengt tatt ikke kommet lenger enn en lang klem

Anonymous poster hash: 7ff61...8c3

[AnonymBruker]

Kjør på. Det er godt mulig han tenker mest på deg som en kollega fortsatt, og da er det jo ikke så rart at han ikke gjør noe ut av det selv om han er litt interessert. Så da må du kanskje finne deg i at du er den som er mest interessert, og at du er den som må ta initiativet. Vi menn er såpass enkle at vi tar det som et kompliment at noen er interessert i oss, selv om vi ikke er interessert i dem. Så jeg tror ikke du risikerer så mye.

Du trenger jo ikke å stome inn på kontoret hans naken mens du roper "JEG ER INTERESSERT I DEG" heller. Det holder å invitere han på middag, filmkveld e.l. og snike seg til et kyss når du synes det kan være naturlig. Da finner du jo raskt ut om han er med på notene eller ikke.

Ts igjen:

Hmm, det kan jo være. Jeg er bare redd for at det skal bli pnlig dersom han ikke er interessert.

Anonymous poster hash: 7ff61...8c3

[Frk.K]

Haha!

Når jeg tenker en "Sheldon" tenker jeg en sær fyr som kverulerer på alt, super smart osv.. Rett å slett en Sheldon..

Du er bare usikker på om han liker deg eller ei, ta initiativ å se :D

[AnonymBruker]

Jeg var også forelsket i en kollega som minnet litt om Sheldon (veldig morsomt at vi er mange som har samme referanse). Det var helt håpløst å få noen klare signaler fra ham, og jeg var veldig redd for hvordan det ville bli på jobb hvis det skar seg. Jeg var imidlertid så stormende forelsket at jeg stok sjansen. Jeg angret mange ganger, ettersom jeg følte meg avvist hver eneste gang jeg gjorde en tilnærmelse.

I ettertid må jeg likevel si at dette er den beste avgjørelsen jeg har tatt - i dag har vi vært samboere i flere år. Han kan ikke skjønne at jeg synes han var vanskelig tilnærmelig: "jeg var jo forelsket i deg hele tiden!".

Hvis du velger en slik mann, og han har vært alene lenge, bør du være innstilt på at han kan ha lagt til seg vaner som er ganske absolutte. Det kan være vanskelig å prøve å få noen som har det slik til å inngå kompromisser. Min samboer er også "Sheldon" i den betydning at han ikke gir komplimenter, ettersom han "rett og slett ikke tenker på den måten". For min del har det fungert fint, jeg er selvstendig og har ikke store behov for bekreftelser. I tillegg er jeg sta og tvinger gjennom kompromisser - jeg nekter å spise ferdigpizza fire dager i uka, og pølser de resterende dagene, bare fordi han er vant til det fra da han var ungkar.

Det kan være utrolig frustrerende å vente, det vet jeg alt om! Jeg vil likevel råde deg til å være tålmodig, og ta det hele i små steg, slik at han ikke blir usikker eller føler seg overkjørt.

Anonymous poster hash: b4b46...fe8

[AnonymBruker]

Jeg var også forelsket i en kollega som minnet litt om Sheldon (veldig morsomt at vi er mange som har samme referanse). Det var helt håpløst å få noen klare signaler fra ham, og jeg var veldig redd for hvordan det ville bli på jobb hvis det skar seg. Jeg var imidlertid så stormende forelsket at jeg stok sjansen. Jeg angret mange ganger, ettersom jeg følte meg avvist hver eneste gang jeg gjorde en tilnærmelse.

I ettertid må jeg likevel si at dette er den beste avgjørelsen jeg har tatt - i dag har vi vært samboere i flere år. Han kan ikke skjønne at jeg synes han var vanskelig tilnærmelig: "jeg var jo forelsket i deg hele tiden!".

Hvis du velger en slik mann, og han har vært alene lenge, bør du være innstilt på at han kan ha lagt til seg vaner som er ganske absolutte. Det kan være vanskelig å prøve å få noen som har det slik til å inngå kompromisser. Min samboer er også "Sheldon" i den betydning at han ikke gir komplimenter, ettersom han "rett og slett ikke tenker på den måten". For min del har det fungert fint, jeg er selvstendig og har ikke store behov for bekreftelser. I tillegg er jeg sta og tvinger gjennom kompromisser - jeg nekter å spise ferdigpizza fire dager i uka, og pølser de resterende dagene, bare fordi han er vant til det fra da han var ungkar.

Det kan være utrolig frustrerende å vente, det vet jeg alt om! Jeg vil likevel råde deg til å være tålmodig, og ta det hele i små steg, slik at han ikke blir usikker eller føler seg overkjørt.

Anonymous poster hash: b4b46...fe8

Kan du gi noen eksempler på hva du gjorde og sa for å vise at du var interessert? Og hva gjorde han? Er forsåvidt enig i det med å ta små steg, men er redd mine steg er litt for små.

(ikke ts)

Anonymous poster hash: 5d032...308

[AnonymBruker]

Kan du gi noen eksempler på hva du gjorde og sa for å vise at du var interessert? Og hva gjorde han? Er forsåvidt enig i det med å ta små steg, men er redd mine steg er litt for små.

(ikke ts)

Anonymous poster hash: 5d032...308

Et enkelt tips er å selv gjøre det du går og venter på at han skal gjøre.

F.eks. i stedet for å gå og vente på at han skal inviterere deg med på ett eller annet - inviter HAM med på et eller annet.

Anonymous poster hash: c3e23...062

[guttemann]

Ts igjen:

Hmm, det kan jo være. Jeg er bare redd for at det skal bli pnlig dersom han ikke er interessert.

Anonymous poster hash: 7ff61...8c3

Vær glad du ikke er mann...

[AnonymBruker]

Et enkelt tips er å selv gjøre det du går og venter på at han skal gjøre.

F.eks. i stedet for å gå og vente på at han skal inviterere deg med på ett eller annet - inviter HAM med på et eller annet.

Anonymous poster hash: c3e23...062

Takk! Will do

Anonymous poster hash: 5d032...308

[cerruti]

Sheldon?

[AnonymBruker]

Sheldon?

Asperger

Anonymous poster hash: 37252...019

[cerruti]

Asperger Anonymous poster hash: 37252...019

Ok! Trodde det var en filmkarakter eller noe!

[AnonymBruker]

Jeg var også forelsket i en kollega som minnet litt om Sheldon (veldig morsomt at vi er mange som har samme referanse). Det var helt håpløst å få noen klare signaler fra ham, og jeg var veldig redd for hvordan det ville bli på jobb hvis det skar seg. Jeg var imidlertid så stormende forelsket at jeg stok sjansen. Jeg angret mange ganger, ettersom jeg følte meg avvist hver eneste gang jeg gjorde en tilnærmelse.

I ettertid må jeg likevel si at dette er den beste avgjørelsen jeg har tatt - i dag har vi vært samboere i flere år. Han kan ikke skjønne at jeg synes han var vanskelig tilnærmelig: "jeg var jo forelsket i deg hele tiden!".

Hvis du velger en slik mann, og han har vært alene lenge, bør du være innstilt på at han kan ha lagt til seg vaner som er ganske absolutte. Det kan være vanskelig å prøve å få noen som har det slik til å inngå kompromisser. Min samboer er også "Sheldon" i den betydning at han ikke gir komplimenter, ettersom han "rett og slett ikke tenker på den måten". For min del har det fungert fint, jeg er selvstendig og har ikke store behov for bekreftelser. I tillegg er jeg sta og tvinger gjennom kompromisser - jeg nekter å spise ferdigpizza fire dager i uka, og pølser de resterende dagene, bare fordi han er vant til det fra da han var ungkar.

Det kan være utrolig frustrerende å vente, det vet jeg alt om! Jeg vil likevel råde deg til å være tålmodig, og ta det hele i små steg, slik at han ikke blir usikker eller føler seg overkjørt.

Anonymous poster hash: b4b46...fe8

Ts her.

Dette var veldig interessant lesning, takk for at du delte dine erfaringer du har nok rett, per i dag føles det mest riktig å ta små steg av gangen. Jeg må jo uansett ikke bli altfor opphengt i hva han vil, men også klare å stoppe opp og kjenne etter at jeg gjør dette av de riktige grunnene. Jeg er som sagt litt redd for å ødelegge et lovende vennskap.

I dag har vi skrevet meldinger nesten hele dagen. Og i morgen treffes vi. Det kiler i magen

Anonymous poster hash: 7ff61...8c3