Gruer meg plutselig til flytting...

[AnonymBruker]

Har vært gift med min mann i 10 år og vi har to flotte små barn sammen. Det har hele veien vært planen at vi skal flytte til hans hjemland en gang for jobbmuligheter og generelt oppleve noe annet. Dette er er typisk turistland ved Middelhavet!!! Vi har god økonomi og hus der, samt gode jobb muligheter. Jeg har hele tiden gledet meg masse og tenkt at dette vil bli en kjempe mulighet for oss. Landet er i sterk økonomisk vekst og det er et marked med stort utviklingspotensal. Vi har mange gode og interresante businessideér og som sagt god nok økonomi til å kunne utvikle og bygge opp noe eget.

Men nå som flytting nærmer seg med stormskritt blir jeg nesten kvalm ved tanken. Plutselig gruer jeg meg så innmari. Jeg vet vi vil få masse å gjøre med svigerfamilien og føler nesten nå at ikke liker de lenger. Barna mine har mange fettere og kusiner der på samme alder( ingen her i Norge) så egentlig vil det bli veldig positivt for dem og de vil få mye bedre kontakt med farssiden. Min familie har kjøpt seg ferieleil ved siden av oss så de vil kunne komme masse på besøk.

Jeg vet ikke helt jeg, nå blir jeg så kvalm nesten at jeg ikke orker skrive mer....

Anonymous poster hash: d7ca3...f0f

[Gjest Hold the door]

-

Endret 7. mars 2017 av Hold the door

[AnonymBruker]

Helt normalt å grue seg til store endringer i livet. Du lager unnskyldninger for å legitimere det at du gruer deg, det er også helt normalt.

Gi det tid og gi det tid etter flyttingen.

Anonymous poster hash: 8db13...9a1

[AnonymBruker]

Vet du hva du helt konkret gruer deg til? I noen situasjoner synes jeg det hjelper å skrive ned for å finne ut hvorfor jeg gruer meg til ting og hva det er som gjør at jeg gruer mer eller ikke har lyst. Da er det lettere å jobbe med følelsen eller situasjonen, synes jeg. Gruer du deg til å flytte vekk fra der dere bor nå, eller gruer du deg til å flytte nøyaktig dit dere skal? Hadde du gruet deg like mye dersom han ikke hadde stor familie der som dere kommer til å ha mye med å gjøre? Er det enkelte personer det gjelder, eller er det hva det vil si for deg og din hverdag, at det for eksempel vil si at du kan "risikere" å stadig få familie på besøk til alle døgnets tider?

Sånn pleier jeg å tenke i situasjoner for å finne ut av hva nøyaktig jeg gruer meg til eller ikke liker med en situasjon.

Det er akkurat sånn jeg prøver å gjøre. Prøver å finne ut hva det er som gjør at jeg gruer meg. Jeg er typen som blir fort litt trist og engstelig når noe nytt skjer. Det kan være når jeg Har vært på besøk hos mine foreldre noen dager og blitt vant til å være der, så får jeg en slags sorgfølelse når jeg kommer hjem igjen. Det går bare en dag eller to så er jeg vant til å være hjemme igjen og koser meg her. Jeg liker ikke forandringer så godt med en gang og gruer meg til prosessen med å trives der.

Plassen vi skal flytte til er jeg veldig glad i , men kommer til å savne familien min her fæææælt. Familien hans bor en ti- tolv timer unna så de kommer nok ikke plutselig på besøk, men når de kommer blir de nok i noen uker. Og det er egentlig helt greit for de er veldig søte, men må kjenner jeg på at jeg nesten ikke vil at de skal ha noe med barna mine å gjøre. Kanskje jeg føler at hvis de får mer plass i livet til barna mine, så mister familien min litt plass hos de. Jeg føler liksom at barna hører mer til oss mine foreldre. Men jeg vet jo at barna har godt av god kontakt med begge sider.

Er jeg egentlig dum som velger å flytte tenker jeg.....

Men det må vel være andre bra steder å bo her i verden,som kan gi andre opplevelser og verdier enn vi får i Norge.

Barna våre er jo fra to forskjellige land så jeg føler jo at det er viktig og lærerikt at de også blir litt internasjonale..

Anonymous poster hash: d7ca3...f0f

[got2go]

Tror det er bare realitychecken som slår inn jeg.

[Jade]

Så bra at familien din har kjøpt ferieleilighet like ved. Det blir nok bedre når alt er i hus og pakket ut, og du står i et *hjem*. Normalt å grue seg. Hadde vært rart hvis ikke! 😊