Når partneren er helt utbrent, hva da?

[Gjest Anonymous]

Min partner har over lang tid (2-3 år) hatt alt for mye å gjøre/stress i jobben sin. Dette har resultert i at XXX er helt nedbrudt for tiden. En periode var det så pass ille at vi trodde at det var noe rent fysisk, som gjorde at XXX var så dårlig. Dette pga. pustebesvær av alvorlig grad, brystsmerter mm. Vedkommende er i begynnelsen av 30 årene og spiser sundt og er i helt normal god form.

XXX har ikke vært borte mer enn 1 uke fra jobben, siden disse symptomene oppstod. Men jeg merker på XXX at selv ferien ikke har hjulpet på utbrentheten/slitenhetsfølelsen.

XXX har vært hos lege og sykehus, så det er 100% sikkert at det ikke er noe fysisk som ligger bak. Men jeg kjenner at jeg er bekjymret for XXX, og lurer litt på hva jeg/vi skal gjøre med XXX utbrenthet/stress symptomer.

Er det noen som har vært borti noe lignende, som har noen gode råd? Jeg merker at også jeg blir sliten av situasjonen, siden jeg er glad i XXX og er bekjymret over XXX helsen/tilstanden til vedkommende.

[punkyB]

Hva sier legen da ? Vedkommende bør vel kanskje sykemeldes - selv om man ikke kan påvise noen sykdom , ikke alle sykdommer kan jo det.

[Gjest Anonymous]

Legen sier dessverre ikke stort, og XXX føler at legen ikke er særlig forståelse full i forhold til situasjonen. Så jeg tror nok XXX vurderer å skifte lege. XXX ønsker også å se om feks. akupunktur eller en annen alternativ behandlingsform kan hjelpe XXX.

Men det er ikke lett når XXX er erjerrig av natur og har en arbeidsplass som ikke har vært serlig behjelpelig i forhold til situasjonen.

[pusla]

Forstår bekymringen din. Min kjære er i ferd med å kjøre seg selv i veggen for tida og det virker som jeg ikke kan gjøre annet enn å se på.

Selvom det er blitt mer og mer vanlig å bli utbrent, er det nok noen leger som ikke forstår alvoret. Du bør forsøke å få partneren din til å forstå alvoret og presse på for å få sykmelding nå. For lite tilsier vel at det plutselig vil gå over. Kun lang tids rekreasjon og hvile hjelper på det der. Ellers er det kanskje ikke så mye annet du kan gjøre enn å støtte han. Enda hvor fortvilet det er å se på noen man bryr seg om slite seg ut på den måten. :trøste:

[Krølltoppen]

Hva med en time eller to hos en coach? De hjelper utbrente med å komme seg.

En annen lege hadde heller ikke vært dumt, men husk at hvile ikke nødvendigvis hjelper mot årsaken til problemet, bare symptomet.

[Gjest ivrig gjest]

Jeg har vært i samme situasjon som deg. Kjæresten og samboeren min opplevde for to år siden "fullt kollaps". Vi trodde lenge det var noe fysisk, han havnet til og med på sykehus til utredning. Det tok lang tid og flere leger før kjæresten min traff en dyktig lege som kommuniserte bra og kom med riktig diagnose. Panikk angst og utbrenthet.

Dette du beskriver med at kjæresten din har pustebesvær og opplever å ha fysiske utslag på kroppen, får meg til å tenke at kanskje han også har hatt panikkangstanfall? Verdt å ha i tankene, da dette blir oversett av mange leger.....

Kjæresten min er 29 nå, og vært helt frisk og fin i to år. Det tok lang tid før han ble helt bra igjen. Først så måtte han akseptere diagnosen sin (han er svært maskulin og "tøff" og likte ikke helt å få en angst -og utbrenthet diagnose) Så måtte jeg lære meg å være kjempe tålmodig og forsiktig med ham.....sette meg selv helt til side for hans skyld et halvt år.

Sykdomsperioden hans var svært tøff på forholdet vårt: det krevde mye av oss begge. Men dette vil jeg fortelle deg: vi kom oss ut av det med styrket kjærlighet! :-) Til tider var jeg så motløs at jeg vurderte å ta en pause fra forholdet, da jeg følte jeg gav og gav og ikke fikk noe tilbake. Men kjæresten min er nå så takknemlig for at jeg ikke sviktet ham i den tøffe tiden, at han er snillere og mer generøs mot meg nå enn noensinne! Vi har det bedre nå, enn i den aller første stormende forelskelsesfasen

Mitt råd til deg er derfor først og fremst å ikke gi opp selv om det kan ta et år før han blir bra. Still opp med all din kraft og kjærlighet for ham. Gi ham tid til å være alene når han trenger ro. Hjelp ham å snakke ut og sette ord på følelsene sine. Stell og stull for ham i hverdagen så han føler seg trygg på at du stiller opp for ham selv om han ikke orker å gjøre stort for deg.

Lykke til !

[Gjest Anonymous]

Takker dere alle for tilbakemeldingene!

Det du skriver ivrige gjest, stemmer helt overens med min situasjon. Når du nevner ordet panikkangst, får det meg til å tenke på at han nevnte at legen hadde kalt hans tilstand for dette. Hadde helt glemt at det var det symptomene/tilstanden legen kalte hans tilstand for, før du nevnte det.

Godt å lese det du beskriver, man føler at man ikke er helt alene om det. Som du sier er det tøft, men vi skal nok klare det vi og . Takk for din informative tilbakemelding

[Gjest Lille Du]

Når eg leste det første innlegget her var det som dejavu...Nett slik opplevde jeg med min partner også.

For mye å skrive om her, men send meg en PM og gi meg e- mail adressen din så kan vi snakkes!

Har lært mye av egne erfaringer.

Lille Du

[Gjest Anonymous]

Han bør sykemeldes. Hvis han fortetter å presse seg kan han møte veggen. Da tar det mye lenger tid å komme seg igjen.

Det er også slitsom å være i et parforhold når man er utbrent. Vondt å ikke ha noe å gi. Vondt å ikke strekke til. Det kan av denne grunn også være den utbrente som velger å avslutte forholdet. Fordi h*n følr at partneren fortjener noen bedre.

Åpen toveis kommunikasjon er viktig. Ta vare på hverandre.