Høylytt skriking og krangling

[AnonymBruker]

Har naboer med en liten på ca 6 måneder. Deres forhold er svært turbulent, og vi hører kjeft, krangler og rop, mens minsten ligger og vræler. De ønsker også å oppdra baby til å sovne gjennom skrikekur, så det er masse lyd i løpet av døgnet... Det vil si kontinuerlig gråt fra 19-20 hver kveld. Er det nok man melder til barnevernet? Vet ikke om de slår hverandre når de krangler, men det kastes ihvertfall ting i veggene.

Anonymous poster hash: 37dc0...cf7

[AnonymBruker]

Syns strengt tatt ikke at det er din sak altså. Om noen velger et samliv der de krangler mye så dem om det. Og skrikekur melder man vel ikke til barnevernet for. Du kan forsøke å fortelle dem at du hører når de krangler og at det finnes alternativ til skrikekur. Hva skjedde med å snakke med andre? Total ansvarsfraskrivelse å melde absolutt alt til barnevernet. Noen ganger behøver man bare å si ifra.

Anonymous poster hash: 08b5c...ee2

[Kjerringa]

Det er IKKE SUNT for et barn å vokse opp slik. Man kan får nerveproblemer av mindre. Det at mamma og pappa krangler så voldsomt at de slenger ting i veggen er IKKE akseptabelt for foreldre med små barn eller barn generelt tilstede. Det er vondt for barn å se, oppleve og høre.

IKKE ta imot råd fra folk som råder deg til å IKKE bry deg. Det er slik barn og ungdom vokser opp til å slite psykiske fordi det har vært turbulent i hjemmet. Snart på tide at folk faktisk tør å ta ansvar for å redde liv.

Nå er ikke dette det mest ekstreme tilfelle ts kommer med, men det er fortsatt ikke sunt for et barn.

Det som provoserer meg mest er hvor lite slike mennesker tar hensyn til barna sine. At de ikke forstår at slik oppførsel er uakseptabelt. Hvis de er nødt til å få sinne og frustrasjon ut, får de leie en hytte langt oppi fjellet og skrike fra seg. Når du har barn, er det på tide å vokse opp.

Makan til svar anonymbruker. Jeg ble provosert.

[AnonymBruker]

Ang skrikekur. VET du at babyen bare ligger for seg selv og skriker eller er det noe du antar?

Her i hus var det mye babygråt og ikke bare en time på kvelden, mye gjennom natta også i laaang tid. Det kunne kanskje tolkes som at vi gav faen når naboene hørte babygråt hele tiden, men jeg gjorde mitt beste hele tiden for å roe babyen. Det var pga sykdom babyen gråt (refluks) og jeg ble ikke tatt på alvor av legen før han var 2år gammel. Først da fikk vi hjelp og medisiner

Hvis du er bekymret kan du uansett melde ifra til barnevernet. Hvis bv finner ut at det ikke var slik du tolket det så blir saken avsluttet, hvis det er tilfelle dette du beskriver så burde disse foreldrene få litt hjelp for å kjefte på hverandre fordi babyen skriker hjelper lite

Anonymous poster hash: d3e9f...de0

[AnonymBruker]

Hos oss e det slik at gutten har nattskrekk. Skulle du bare hørt hvordan han skriker en time etter et han har lagt seg,det er utrolig.

Anonymous poster hash: 0caa1...193

[AnonymBruker]

Når det går så langt at ting kastes i veggene er det på tide å si fra.

Anonymous poster hash: 6bec0...508

[Gjest Siyha]

En skal ikke krangle foran barn. Når vi har diskusjoner/krangler sender vi babyen til bestemor en stund. Babyer og barn merker stemninger i hjemmet og følelsene foreldrene sitter med, og det er veldig skadelig for de å oppleve flere ganger i uken. Hadde det vært noen dager i året og når barnet er stort nok til å skjønne at foreldrene blir venner igjen, så er det en ting, men her er det en uskyldig baby uten språk.

Forskning har også vist at noen barn tar skade av skrikekurer, gir opp sine omsorgspersoner og kan få store tilknytningsvansker og psykiske problemer som kan vise seg i tenårene, og det er vanskelig å forutsi hvilke barn som tåler/ikke tåler skrikekur, derfor frarådes det.

Ville sett det an litt, og hvis kranglingen fortsetter så hadde jeg meldt.

[AnonymBruker]

En skal ikke krangle foran barn. Når vi har diskusjoner/krangler sender vi babyen til bestemor en stund. Babyer og barn merker stemninger i hjemmet og følelsene foreldrene sitter med, og det er veldig skadelig for de å oppleve flere ganger i uken. Hadde det vært noen dager i året og når barnet er stort nok til å skjønne at foreldrene blir venner igjen, så er det en ting, men her er det en uskyldig baby uten språk.

Forskning har også vist at noen barn tar skade av skrikekurer, gir opp sine omsorgspersoner og kan få store tilknytningsvansker og psykiske problemer som kan vise seg i tenårene, og det er vanskelig å forutsi hvilke barn som tåler/ikke tåler skrikekur, derfor frarådes det.

Ville sett det an litt, og hvis kranglingen fortsetter så hadde jeg meldt.

Husk at det ikke er alle som har sine egne foreldre eller annen nær familie i nabohuset da, slik at man kan svippe de rett over til dem når som helst.

Jeg synes ikke dette er noe å melde med mindre de fortsetter med å kaste ting.

Anonymous poster hash: 1e9c4...792

[AnonymBruker]

Nei, vet du hva. Dette er ikke noe å legge seg borti! Du vet INGENTING om hva som foregår bak deres vegger, hva som er grunnen til at barnet skriker, osv. Det må da være måte på hva man skal blande seg borti!

Nei, krangling er ikke bra, men å gå så langt som å si at ungen blir psykisk syk av det? Nei, vet du meg hva. Det kan man virkelig ikke påstå! Jeg har selv vokst opp med foreldre som har kranglet en del, de var et par som fikk ut ting der og da og ble venner etterpå. Jeg har ingen problem med dette, hverken i løpet av oppveksten eller i senere tid. Kanskje det er dette forholdet deres trenger for å komme i et godt løp? Kanskje det fører til at de går fra hverandre?

Vi fikk naboen på døra en dag etter de hadde hørt ET hyl, hvor vi faktisk bare lekte med barna, men det ble sterkt insinuert at det var vold i hjemmet. Slike anklager er veldig alvorlige, og utrolig ubehagelige siden det er vanskelig å motbevise skikkelig. Ting kan høres helt anderledes ut på andre siden av husveggene.

At de kaster ting i veggene, babyen skriker og de roper til hverandre, alt er ting som kan mistforståes når du står på andre siden av veggen. Man kan da ikke melde folk til barnevernet pga høylytt krangling og noe man tror og fantaserer om hva skjer!

Anonymous poster hash: 4199d...892

[AnonymBruker]

Bare fordi man ringer barnevernet betyr det ikke at de kommer til å storme inn huset, ta ungen og skyte foreldra. Man kan legge en bekymringmelding og det er nå sånn at verken ts eller folka på KG kan avgjøre hvordan situasjonen der egentlig er, jeg hadde overlatt det til barnevernet.

Anonymous poster hash: f3126...d2a

[Gjest Siyha]

Nei, vet du hva. Dette er ikke noe å legge seg borti! Du vet INGENTING om hva som foregår bak deres vegger, hva som er grunnen til at barnet skriker, osv. Det må da være måte på hva man skal blande seg borti! Nei, krangling er ikke bra, men å gå så langt som å si at ungen blir psykisk syk av det? Nei, vet du meg hva. Det kan man virkelig ikke påstå! Jeg har selv vokst opp med foreldre som har kranglet en del, de var et par som fikk ut ting der og da og ble venner etterpå. Jeg har ingen problem med dette, hverken i løpet av oppveksten eller i senere tid. Kanskje det er dette forholdet deres trenger for å komme i et godt løp? Kanskje det fører til at de går fra hverandre? Vi fikk naboen på døra en dag etter de hadde hørt ET hyl, hvor vi faktisk bare lekte med barna, men det ble sterkt insinuert at det var vold i hjemmet. Slike anklager er veldig alvorlige, og utrolig ubehagelige siden det er vanskelig å motbevise skikkelig. Ting kan høres helt anderledes ut på andre siden av husveggene. At de kaster ting i veggene, babyen skriker og de roper til hverandre, alt er ting som kan mistforståes når du står på andre siden av veggen. Man kan da ikke melde folk til barnevernet pga høylytt krangling og noe man tror og fantaserer om hva skjer! Anonymous poster hash: 4199d...892

Jeg har aldri skrevet at jeg tror ungen blir psykisk syk av det, jeg skrev at noen blir det hvis det varer over tid og at en ikke kan gamble med hvilke unger det er. Og det er ikke en påstand, det er forskning. Det er uansett uheldig å ha slike oppvekstvilkår.

Jeg har også en unge som har grått mye, men vi har alltid sunget, trøstet og vært der for barnet. Det er forskjell på gråting som blir møtt og sett enn en unge som gråter for seg selv. Regner med at den som skriver her har opplevd dette over tid og intensitet, ikke bare en kveld nå og da. Jeg vil si det er bedre å melde en gang for mye enn for lite hvis en går med en dårlig magefølelse og kranglingen vedvarer.

Endret 3. oktober 2014 av Siyha

[Gjest AllisHagtorn]

Jeg hadde ikke latt det hus forbi at noen kranglet og skrek høylytt til stadighet og kastet ting i vegger med en baby/barn i hus.

Jeg hadde kontaktet helsestasjonen deres, slik at de kan få hjelp til å lære seg å håndtere konflikter bedre og forstå at dette faktisk skader barnet på sikt.

Vi har alle(ja, iallefall jeg i de verste øyeblikkene etter vi fikk barn) vært der at vi har lyst til å skrike og krangle høylytt, men man tar seg kraftig sammen og lar være.

Det er ufattelig trist å vite at barn vokser opp under slike forhold.

[Vera Vinge]

Hvis det forekommer ofte at det ropes og kastes når barn er til stede, hadde jeg meldt, ja. Ikke etter en episode eller to, med mindre det er vold involvert. Men når det skjer jevnlig, er det absolutt på sin plass.

Ang gråting, er det jo vanskelig å vite hva foreldrene gjør med det. Men om man bor sånn at man vet at foreldrene faktisk oppholder seg i stua en time i strekk mens barnet hyler av full hals i en time uten å bli tilsett, så hadde jeg blitt veldig bekymret av det. Det er jo veldig langt fra slik de fleste som bruker skrikekur gjør det.

Så når de gjelder hvordan det krangles, hva som skjer med barnet og hvor ofte detskjer, kan bare ts si. Har man en skikkelig dårlig følelse, så bør man ringe. Evt bare for å drøfte det anonymt i første omgang.

[AnonymBruker]

Hvis dette skjer jevnlig er det jo bare å sende en bekymringsmelding til barnevernet (hvor du skriver nøyaktig hva du hører, ikke hva du tror/tolker), så kan de sjekke det opp litt. Det er ingenting galt i det, annet enn at foreldrene kanskje får en liten vekker ang sin egen oppførsel. Syns ikke noe om høylytt fysisk krangling når man har barn! Og det er bare flott med "nabokjærringer" som bryr seg. Vi har sett flere fæle eksempler på det motsatte....

Men akkurat det med skrikekurer, VET du at de gjør det? Vår baby skrek store deler av døgnet det første året, men det var mens jeg gikk/bysset/ammet/trøstet osv. Er ikke alle babyer som stopper bare man stryker litt på dem for å si det sånn;)

Og det som faktisk fungerte til slutt (da var han over ett år da), var en slags skrikekur. Vi satt ved siden av sengen hans og hadde hånda inn til ham, men tok han ikke opp av senga. Han hyyylte, men ganske raskt ble det en fin leggerutine av det. Så ikke døm dersom du ikke har hatt en "umulig" unge selv;)

Anonymous poster hash: 49e88...656

[Gjest AllisHagtorn]

Forøvrig har jeg hatt 4 kolikkbarn til nabo(to stykk nå, den ene hyler uten å tulle HELE dagen, et under at de foreldrene ikke hiver seg selv ut av vinduet).

Ingen av de foreldrene hyler og skriker til hverandre eller hiver ting i vegger, så dette er jo utenfor normen tenker jeg.