Paranoid?

[AnonymBruker]

Lurer på om noen kjenner seg igjen i dette.....

Jeg sliter med angst og mulig litt paranoia - ikke så mye for andre mennesker, men for meg selv. For litt tid siden drakk jeg å fikk litt blackout. Etter denne kvelden var jeg kjemperedd for at jeg hadde flørtet/gjort noe galt (har kjæreste) selv om alle vennene mine sa jeg oppførte meg helt fint. Men hodet mitt forteller meg at jeg aldri kan vite siden det er noen minutter jeg ikke husker fra den kvelden, så har jeg sikkert gått over streken ett sted....

Jeg kom meg over denne episoden, men etter dette utviklet det seg en fæl skyldfølelse for om jeg har gjort noe galt tidligere i livet mitt. Jeg har aldri bekymret meg over dette før denne episoden for noen uker siden.

Jeg har fortrengt mye av ungdomstiden min og husker ikke mye, og da begynner jeg å tenke på om jeg kan ha gjort noe galt/ulovlig/over streken som kommer til å straffe meg senere i livet. Og det føles helt forferdelig! Kanskje jeg har gjort ditt og datt og plutselig kan politiet dukke opp eller noe og arrestere meg? Eller en tidligere venn som kan komme tilbake i livet mitt å kjefte på hvor dårlig venn jeg var? Kanskje jeg har fortalt noe som var en hemmelighet? Men jeg kommer ikke på konkrete episoder, jeg bare tenker at siden jeg ikke husker mye fra ungdomstiden så kan det bety at jeg har gjort mye galt..... :S


Føler jeg blir helt gæren her av denne skyldfølelse og frykten for å gjøre noe galt....

Anonymous poster hash: 3ebb3...ce3

[Gypsy22]

Tror du kan slappe helt av, det du opplever etter heter fylla angst 😉 alle blir nervøs og litt stressa etter en fuktig kveld på byen. Spesielt hvis man husker lite .tiden etter kan man oppleve at nervene er litt frynsete😋 been there done that! Tro meg, slapp helt av. Ikke stress over tiden fra ungdomstiden. Eller politi...

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn jeg også.

Men jeg er mest redd for at noe fra fortiden skal innhente meg i form av bildebevis. Det er ikke noe konkret jeg er redd for, men jeg er redd for det ukjente.

Feks om noen har tatt bilde av meg den gangen jeg ble full med tynn gjennomsiktig singlet i tilfelle brystene mine har vært synlige for alle den kvelden. Ingenting som tilsier at puppene skal ha hoppet ut av BHen, men jeg klarer alikevel ikke å slutte å lage sånne scenarioer i hodet mitt.

Eller om noen har filmet meg når jeg simpelthen måtte fjerne noe fra nesen imens jeg kjørte bil.

Eller om en ungdomskjæreste skulle sitte på masse nakenbilder av meg som jeg ikke var klar over eksisterte. Kanskje jeg tilogmed har godkjent å ta slike bilder med noen, men hukommelsen er for uklar til å stole på.

Anonymous poster hash: d0588...679

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn jeg også.

Men jeg er mest redd for at noe fra fortiden skal innhente meg i form av bildebevis. Det er ikke noe konkret jeg er redd for, men jeg er redd for det ukjente.

Feks om noen har tatt bilde av meg den gangen jeg ble full med tynn gjennomsiktig singlet i tilfelle brystene mine har vært synlige for alle den kvelden. Ingenting som tilsier at puppene skal ha hoppet ut av BHen, men jeg klarer alikevel ikke å slutte å lage sånne scenarioer i hodet mitt.

Eller om noen har filmet meg når jeg simpelthen måtte fjerne noe fra nesen imens jeg kjørte bil.

Eller om en ungdomskjæreste skulle sitte på masse nakenbilder av meg som jeg ikke var klar over eksisterte. Kanskje jeg tilogmed har godkjent å ta slike bilder med noen, men hukommelsen er for uklar til å stole på.

Anonymous poster hash: d0588...679

Føler det på samme måte.... Det er skummelt! Hvordan fri seg fra denne frykten? Spør nå, fordi jeg får sikkert et svar når jeg endelig får psykolog (i 2015)

Anonymous poster hash: 3ebb3...ce3

[AnonymBruker]

Tviler på at psykologer behandler fylleangst.

Anonymous poster hash: adcbf...666

[Lutetium 71]

Tviler på at psykologer behandler fylleangst.

Anonymous poster hash: adcbf...666

Slik jeg tolker det er det noe underliggende her, som jeg tipper er angst av noe slag. Da får man gjerne "katastrofetankegang" som her. Både om ting som kan skje i fremtiden, og ting som kanskje har skjedd i fortiden. Det er også vanlig tenke altfor mye på hva man burde gjort annerledes++

Helt vanlig med andre ord, men også greit å bli kvitt slik tankegang. Det er noe en psykolog kan hjelpe til med.

[AnonymBruker]

Slik jeg tolker det er det noe underliggende her, som jeg tipper er angst av noe slag. Da får man gjerne "katastrofetankegang" som her. Både om ting som kan skje i fremtiden, og ting som kanskje har skjedd i fortiden. Det er også vanlig tenke altfor mye på hva man burde gjort annerledes++

Helt vanlig med andre ord, men også greit å bli kvitt slik tankegang. Det er noe en psykolog kan hjelpe til med.

Javel, da bør jeg komme meg til psykolog også...

Anonymous poster hash: adcbf...666

[Lutetium 71]

Javel, da bør jeg komme meg til psykolog også...

Anonymous poster hash: adcbf...666

Det er gradsforskjeller ute og går her.

Typisk er det når plagene gjør det vanskelig å fungere i arbeidsliv og privatliv, først da er det noe man bør gjøre noe med.