Hjelper psykolog egentlig?

[AnonymBruker]

Jeg var mye deprimert i fjor. Gikk litt til psykolog, men sluttet. Følte det ikke hjalp, og at jeg hadde såppass mye selvinnsikt at det ikke var vits i å sitte å snakke om problemene mine. Jeg visste jo hva det gjaldt...

Ting gikk litt bedre, men nå merker jeg at angsten og de negative tankene dukker sakte men sikkert opp igjen. Jeg er usikker, overtenker, bekymrer meg og tenker negativt. Ikke minst - stresser.

Jeg har pushet meg så mye at jeg vet ikke helt hva som skjer om jeg ikke finner utav ting. Jeg jobber deltid, og prøver å komme meg gjennom en bachelor jeg er usikker på om egentlig er rett for meg. Prøver å være sosial og en god kjæreste, men jeg er sliten. Alt blir bare gjort halveis når tankene tar overhånd. Så blir alt bare et stess, og jeg føler meg som en zoombie. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: 4e540...4aa

[AnonymBruker]

Du gikk til psykolog, men følte ikke det var vits i å snakke om problemene? Hva snakket dere om? Hadde jeg vært deg, hadde jeg forsøkt psykolog en gang til. Denne gangen ved å snakke om problemene og ha et åpent sinn i fht hva som kan komme ut av det.

Anonymous poster hash: bd20b...f1b

[Gjest brutal_mann]

Ja, men ikke alle psykologer er rett for deg. Psykologer er mennesker, og det er ikek alle mennsker vi får den rette forbindelsen med. Samtidig så må du ha lyst å bli bedre. Så, hvis du har lyst å bli bedre, prøv en annen psykolog. Ikke vær redd for å prøve flere for å finne den psykologen som du føler riktig personkjemi med til at du føler at det å gå der hjelper deg.

[Selma1984]

Jeg har hatt forskjellige psykologer. En som var stille som en østers før han skrev ut antipsykotika til meg. Ei nyutdanna som mente at å gå tur var løsningen. Til slutt en jeg gikk til i 2-3 år som hjalp meg veldig.

I min erfaring er det altså veldig person- og kjemiavhengig om du føler det er til hjelp eller ikke

[Beltedyr]

Har gått til psykolog i 4 år nå, og har gradvis blitt bedre og bedre. Har slitt med angst og depresjoner Har fått igjen troen på meg selv, og gått fra å være i arbeidspraksis to ganger i uka, til å jobbe tilnærmet 100%. Så psykologen min har hjulpet meg å få livet mitt tilbake.

Det er dog stor forskjell på psykologer, min er svært dyktig, mens jeg har vært borti psykologer som rett og slett bør finne seg en ny jobb. Er du heldig får du en av de dyktige.

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det handler om to ting:

1) Kjemi mellom pasient og psykolog

2) Vilje til å endre egen situasjon

Selv gikk jeg i årevis før jeg faktisk klarte å ta grep. Kanskje trodde jeg at psykologen skulle "trylle" meg glad og sterk, men den utfordringen lå så klart hos meg. I mitt tilfelle handlet det ikke bare om å bearbeide, men aktivt endre destruktive tankemønstre og vaner, utfordre meg selv og ta mer kontroll over eget liv.

Ønsker deg lykke til!! Du klarer det,

Anonymous poster hash: ddba2...f6a

[AnonymBruker]

Da jeg gikk til psykolog en stund snakket vi mest om hva jeg ikke bør gjøre og hva jeg bør gjøre. Slutte å bekymre meg, utvide komfortsonen, at angsten blir bedre av å eksponere seg osvosv. Men alt dette vet jeg jo godt fra før av

Ts

Anonymous poster hash: 4e540...4aa

[AnonymBruker]

Da jeg gikk til psykolog en stund snakket vi mest om hva jeg ikke bør gjøre og hva jeg bør gjøre. Slutte å bekymre meg, utvide komfortsonen, at angsten blir bedre av å eksponere seg osvosv. Men alt dette vet jeg jo godt fra før av

TsAnonymous poster hash: 4e540...4aa

Ja, noen psykologer er veldog konkrete og med et "her og nå"-fokus. Det er vel og bra, men man trenger ofte å jobbe med litt mer grunnleggende ting og personlighetsmønstre. Forstå hvorfor man har utviklet angst og depresjon for eks. Eller hvorfor man eventuelt er sårbar overfor andre. Kanskje en psykolog som jobber psykodynamisk i stedet for kun kognitivt, hadde vært noe.

Anonymous poster hash: bd20b...f1b

[umwar]

Har enda ikke møtt en psykolog jeg matcher med. Jeg er veldig klar over mine problemer, og ønsker ikke prate de ihjel. Jeg ønsker mestringsteknikker. Jeg har ikke allverdens problemer, men liker å ha evnen til å mestre de når de dukker opp.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at nøkkelen til å bli bedre er ikke psykolog og bare psykolog, DU selv må også bidra med.

Går til psykolog pga angst, gått i over ett år og jeg føler at jeg ikke kommer noen vei, dessverre.

Så har bestemt at jeg skal hjelpe meg selv, med hjelp fra psykolog. Skal utsette meg for de tingene som jeg har angst for og som jeg sliter med, for eneste måten å bli frisk på er å utsette seg for det man er redd for eller har problemer med.

Har endret min tankegang og håper at jeg snart blir om ikke frisk 100% så 50%.

Anonymous poster hash: 0a12f...406

[AnonymBruker]

Har ikke hjulpet noe særlig, har skiftet psykolog flere ganger og hver gang tror de jeg er i ferd med å bli frisk uten å høre på meg som sier at sykdommen min går i bølger. Jeg blir heller ikke bedre av eksponering, derimot kan jeg være relativt symptomfri når jeg klarer å balansere hverdagen riktig.

Anonymous poster hash: ca363...9a7

[mckinley]

Ja, så lenge du bestemmer deg for å:

1. Være helt ærlig, først og fremst med deg selv, men også med psykolog og

2. Finner noen du føler en god kjemi med

[mckinley]

Forresten, du skriver at du ikke fikk utbytte av terapi da du "visste hva det gjaldt."

Slik jeg ser det, handler det mer om å finne nye måter å takle det det gjelder enn det handler om å vite hva som er problemet. Å lære deg å tenke på nye måter, angripe det du frykter/er lei deg for og ufarliggjøre det. Og bli utfordret til å se situasjonen fra nye vinkler, det har vært veldig nyttig for meg. Som om man kan kjenne at hodet utvider seg litt, "åh, man kan se SÅNN på det."

[AnonymBruker]

Da jeg gikk til psykolog en stund snakket vi mest om hva jeg ikke bør gjøre og hva jeg bør gjøre. Slutte å bekymre meg, utvide komfortsonen, at angsten blir bedre av å eksponere seg osvosv. Men alt dette vet jeg jo godt fra før av

Ts

Anonymous poster hash: 4e540...4aa

Her ser det ut som noe av problemet ligger. Du vet hva du bør gjøre osv, men GJØR du det? Det hjelper ikke å vite hvordan du bør tenke, hva du må gjøre for å få det bedre, uten å faktisk gjøre det. Gikk selv lenge til psykolog, og følte som deg at jeg visste hvordan jeg bør tenke og at jeg måtte eksponere meg selv (slet/sliter med angst), men var ikke flink til å gjøre dette i hverdagen. Prøvde for eksempel å utfordre meg selv noen ganger, men så kom jeg fort tilbake til det samme tankemønsteret tilbake igjen osv.

Du må selvfølgelig også finne en psykolog du har kjemi med, så dersom du ikke har følt at den forrige psykologen din var "den rette" vil jeg anbefale å bytte psykolog. Husk at en psykolog/terapeut kan ikke trylle, du må aktivt jobbe med problemene dine selv i hverdagen - hver dag, og ikke gi opp, du klarer dette Lykke til!

Anonymous poster hash: 8a3a2...753

[Jacinta]

Det har hjulpet for meg, men gradvis. Du er nødt til å VILLE ha hjelp og ta den imot, du kan ikke sitte og tenke at dette er bare bortkastet og unødvendig feks, da vil det aldri hjelpe deg. Nå mener jeg ikke at du gjør dette, altså. Du må først og fremst finne en psykolog du har god kjemi med, og være ærlig.

Jeg har gått til flere psykologer, og min nåværende er den eneste som hjelper meg.

[AnonymBruker]

Da jeg gikk til psykolog en stund snakket vi mest om hva jeg ikke bør gjøre og hva jeg bør gjøre. Slutte å bekymre meg, utvide komfortsonen, at angsten blir bedre av å eksponere seg osvosv. Men alt dette vet jeg jo godt fra før av

Ts

Anonymous poster hash: 4e540...4aa

Fint at du vet om alt sammen, men etterlever du det?

For eksempel er ikke det å vite hvilken mat som er sunn, det samme som å faktisk spise den.

Dersom du sliter med angst og depresjon, vil jeg anbefale deg å gjøre et nytt forsøk. Som de skriver over - det er ikke alle en har en like god kjemi med.

Anonymous poster hash: f9149...52b

[AnonymBruker]

Ja, det hjelper dersom du finner en du har kjemi med. :-)

Og så lage seg konkrete mål som er mulig å nå.

Anonymous poster hash: cee1b...d3c

[AnonymBruker]

Når man går til psykolog skal man ikke bare sette seg ned og bli behandlet. Man må ha en viss motivasjon selv for å i det hele tatt være mottagelig for terapi. Man må være villig til å gjøre en betydelig innsats selv. Og man må være åpen for at man ikke har alle svarene selv, og tørre å utfordre sine egne tanker.

Anonymous poster hash: 139cf...48b

[altflyter]

Kanskje du ikke har truffet en psykolog som er den rette for deg? Min har hjulpet meg mye. Vi snakker lite om problemene som har vært, fordi jeg ikke blir bedre av det. Vi snakker om det som ER og hvordan jeg kan håndtere det:) er mange måter å jobbe på. Du må finne din måte. Kanskje psykolog ikke er noe for deg. Jeg ville gitt det en sjanse til. Kanskje kurs og/eller gruppenehandling hadde hjulpet deg?