Burde jeg handlet annerledes?

[AnonymBruker]

Jenta mi på tre år spurte om å få se en ting til på barnetv i dag. Dette gjør hun noen ganger, noen ganger får hun nei, andre ganger får hun nei.

I dag fikk hun lov til å se litt til. Normalt går dette veldig bra. Når det er over pleier hun å dilte etter på badet. Men i dag gjorde hun ikke det. Hun spurte om enda mer, og jeg svarte nei. Da ble hun sur og begynte å sutre. Da sa jeg at det kom til å bli lenge til hun fikk lov til å se noe ekstra. Hun furtet seg inn på badet. Da vi gikk forbi vårt soverom så spurte hun om å få hoppe i senga. Dette pleier hun å få gjøre, men der også har det gått greit de gangene hun får nei. I dag sa jeg nei, og forklarte at det var pga at hun ikke var fornøyd med å ha sett mer barnetv, og at hun ble sur.

Hun ble jo da enda mer sint og gråt som et uvær. Jeg forklarte henne at dette skjedde fordi hun ble sint for å ikke få se mer. Jeg fortalte henne at dersom hun hadde vært glad for å ha få sett mer, og blitt velvillig med inn på badet, så hadde hun fått hoppet i senga.

Jeg spurte henne en gang på badet om hun hadde forstått hva jeg mente, og en gang til i senga. Jeg forklarte flere ganger. Burde jeg bare sagt det en gang også latt det ligge? Og ikke si det igjen og igjen? Eller burde jeg taklet det annerledes i utgangspunktet?

Anonymous poster hash: 4856c...ec5

[AnonymBruker]

Barna er som hunder, får med seg ting èn gang. Du skal ikke behøve å forklare gang på gang så lenge du er tydelig nok den første

Anonymous poster hash: b8e73...aaa

[AnonymBruker]

Barna er som hunder, får med seg ting èn gang. Du skal ikke behøve å forklare gang på gang så lenge du er tydelig nok den første

Anonymous poster hash: b8e73...aaa

Vel, da er jeg ganske sikker på at mine barn IKKE er hunder, for de må ha forklaringen gang på gang uansett hvor tydelig man er første gangen...

Ta, det du gjorde var å straffe henne fordi hun ble sint. Er det galt å bli sint? Trengte hun ekstra straff enn å ikke få se mer barnetv?

Anonymous poster hash: 0ce7f...355

[AnonymBruker]

Du forklarer og forklarer, og du bruker følelsene hennes mot henne. Det et faktisk ok å være sur og sinna.

Jeg tror at du forventer alt for mye av henne og du forklarer så mye at hun ikke forstår.

Nei er nei. Hold forklaringen enkel.

Anonymous poster hash: 23665...901

[minister-mio]

Tror du hun forstår sammenhengen med å ikke få lov å hoppe i senga og å være sint fordi hun ikke fikk se tv? Det gjorde ikke jeg

[Gjest Blomsterert]

Syns kanskje at det var straff nok å ikke få se på mer barne-tv en stund.

Hun må få lov å bli sur,det viktige er at hun oppfører seg likevel. Å gi uttrykk for følelsene som datteren din gjorde,ser jeg ikke på som noe som bør straffes egentlig.

Hvorfor forklarte du så mange ganger? Syns du selv at du var litt urimelig?

Men uansett er det ingen krise akkurat.

[Ava Mae]

Det at du forklarte henne grunnen flere ganger reagerte jeg ikke på en gang. Det jeg reagerte på var også at du fulgte opp reaksjonen hennes med en straff. Hun er en fullstendig normal 3 åring som tester grenser akkurat slik hun skal gjøre og akkurat som min 3 åring gjør. Hvis vi som foreldre skal følge opp en fullstendig naturlig reaksjon med ytterligere straff og trussel om at neste gang....osv så tror jeg raskt man kan komme inn i en vond sirkel. Den eneste begrunnelsen du hadde måttet gi var at kveldens aktiviteter var slutt siden kveldsstellet og sengen venter.

[AnonymBruker]

Barna er som hunder, får med seg ting èn gang. Du skal ikke behøve å forklare gang på gang så lenge du er tydelig nok den første

Anonymous poster hash: b8e73...aaa

Jøss. Det er mange ting jeg må si til min datter flere ganger. Hadde hun hørt etter, og gjort som hun fikk beskjed om første gangen så hadde jeg nesten blitt redd..

Vel, da er jeg ganske sikker på at mine barn IKKE er hunder, for de må ha forklaringen gang på gang uansett hvor tydelig man er første gangen...

Ta, det du gjorde var å straffe henne fordi hun ble sint. Er det galt å bli sint? Trengte hun ekstra straff enn å ikke få se mer barnetv?

Anonymous poster hash: 0ce7f...355

Jeg tenkte vel det at hun fikk se ekstra barnetv, så burde hun være fornøyd med det. Og ikke bli sint for å se ytterligere mer. For jeg kunne jo sagt nei til ekstra barnetv også. Jeg ble litt usikker på hva du mener med den siste setningen din?

Du forklarer og forklarer, og du bruker følelsene hennes mot henne. Det et faktisk ok å være sur og sinna.

Jeg tror at du forventer alt for mye av henne og du forklarer så mye at hun ikke forstår.

Nei er nei. Hold forklaringen enkel.

Anonymous poster hash: 23665...901

Bruker følelsene hennes mot henne? Ja, det er ok å være sur og sinna. Men det må likevel være greit å si nei til ytterligere ting?

Jeg er ikke noe fan av å bare si at nei er nei. Det er greit å gi en litt utdypende forklaring. Men at jeg da det for mange ganger, det er jeg enig i.

Tror du hun forstår sammenhengen med å ikke få lov å hoppe i senga og å være sint fordi hun ikke fikk se tv? Det gjorde ikke jeg

Det forklarte jeg henne.

Anonymous poster hash: 4856c...ec5

[minister-mio]

Jøss. Det er mange ting jeg må si til min datter flere ganger. Hadde hun hørt etter, og gjort som hun fikk beskjed om første gangen så hadde jeg nesten blitt redd.. Jeg tenkte vel det at hun fikk se ekstra barnetv, så burde hun være fornøyd med det. Og ikke bli sint for å se ytterligere mer. For jeg kunne jo sagt nei til ekstra barnetv også. Jeg ble litt usikker på hva du mener med den siste setningen din? Bruker følelsene hennes mot henne? Ja, det er ok å være sur og sinna. Men det må likevel være greit å si nei til ytterligere ting? Jeg er ikke noe fan av å bare si at nei er nei. Det er greit å gi en litt utdypende forklaring. Men at jeg da det for mange ganger, det er jeg enig i. Det forklarte jeg henne. Anonymous poster hash: 4856c...ec5

og sammenhengen mellom å være sint for tv og ikke få hoppe i senga er?

[AnonymBruker]

Syns kanskje at det var straff nok å ikke få se på mer barne-tv en stund.

Hun må få lov å bli sur,det viktige er at hun oppfører seg likevel. Å gi uttrykk for følelsene som datteren din gjorde,ser jeg ikke på som noe som bør straffes egentlig.

Hvorfor forklarte du så mange ganger? Syns du selv at du var litt urimelig?

Men uansett er det ingen krise akkurat.

Ikke få se mer barnetv på en stund? Det var snakk om før leggetid, og ikke noe mer tv den dagen uansett. Noe jeg ikke forstår i den setningen? Men jeg tar til meg det andre du skriver. At hun ikke skal straffes for å utrykke følelsene hennes. Og godt mulig jeg forklarte litt ekstra fordi jeg følte jeg var litt for streng.

Det at du forklarte henne grunnen flere ganger reagerte jeg ikke på en gang. Det jeg reagerte på var også at du fulgte opp reaksjonen hennes med en straff. Hun er en fullstendig normal 3 åring som tester grenser akkurat slik hun skal gjøre og akkurat som min 3 åring gjør. Hvis vi som foreldre skal følge opp en fullstendig naturlig reaksjon med ytterligere straff og trussel om at neste gang....osv så tror jeg raskt man kan komme inn i en vond sirkel. Den eneste begrunnelsen du hadde måttet gi var at kveldens aktiviteter var slutt siden kveldsstellet og sengen venter.

Dette traff meg veldig. Jeg er redd jeg nok, for ofte, kanskje reagere med å straffe henne ved lik type oppførsel. Jeg skal virkelig ta til meg det du skriver og tenke godt over det neste gang. Jeg føler vel egentlig jeg er for streng. Jeg syns det er vanskelig å finne en balansegang på hva som er rett. Jeg er redd for å være for slapp. Samtidig som jeg er redd for å være for streng, med de konsekvenser det er.

Æsj, nå sitter jeg med en litt vond følelse i meg...

Anonymous poster hash: 4856c...ec5

[AnonymBruker]

og sammenhengen mellom å være sint for tv og ikke få hoppe i senga er?

At dersom hun hadde vært blid for å se litt ekstra så hadde hun fått hoppet.

Men jeg ser den at jeg ikke burde straffe henne på denne måten og jeg legger meg langflat

Anonymous poster hash: 4856c...ec5

[Harlekin]

Jeg er glad for at du tar til deg det Ava Mae skrev. Jeg er enig. Straffen her, å ikke få hoppe i sengen, har ingen sammenheng med TV-titting, og det er veldig viktig for barn. Da forstår de at det som skjedde, var en direkte konsekvens av deres egen oppførsel.

Jeg synes også du skal anerkjenne følelsene hennes, det er helt greit å bli sur og lei seg. Hun skal få lov til å vise det.

I tillegg synes jeg du burde finne den linjen du vil følge ift. oppdragelsen, og følge den. Barnet blir bare forvirret hvis du er så vinglete

Men det er en ny dag i morgen

Endret 29. september 2014 av Harlekin

[AnonymBruker]

Beklager, men her handlet du feil mener jeg. Jenta er bare 3 år og er bare lille barnet. Det er HELT GREIT å bli sur og sint noen ganger, blir ikke du også sint når ting ikke går din vei/det er noe du ikke får lov til som du har veldig lyst til? Du bruker følelsene hennes mot henne og som straff rett og slett. Ikke rette måten å gjøre ting på! Dessuten er hun bare 3 år og selv om du forklarer i vildens sky så er det ikke sikkert det går inn eller at hun forstår alt.

Anonymous poster hash: 1e52b...939

[AnonymBruker]

Jeg er glad for at du tar til deg det Ava Mae skrev. Jeg er enig. Straffen her, å ikke få hoppe i sengen, har ingen sammenheng med TV-titting, og det er veldig viktig for barn. Da forstår de at det som skjedde, var en direkte konsekvens av deres egen oppførsel.

Jeg synes også du skal anerkjenne følelsene hennes, det er helt greit å bli sur og lei seg. Hun skal få lov til å vise det.

I tillegg synes jeg du burde finne den linjen du vil følge ift. oppdragelsen, og følge den. Barnet blir bare forvirret hvis du er så vinglete

Men det er en ny dag i morgen

Det er vel det å finne den linjen jeg syns er vanskelig å finne.

Beklager, men her handlet du feil mener jeg. Jenta er bare 3 år og er bare lille barnet. Det er HELT GREIT å bli sur og sint noen ganger, blir ikke du også sint når ting ikke går din vei/det er noe du ikke får lov til som du har veldig lyst til? Du bruker følelsene hennes mot henne og som straff rett og slett. Ikke rette måten å gjøre ting på! Dessuten er hun bare 3 år og selv om du forklarer i vildens sky så er det ikke sikkert det går inn eller at hun forstår alt.

Anonymous poster hash: 1e52b...939

Jeg ser at jeg handlet feil. Og at jeg var urettferdig mot henne. Uff, nå sitter jeg å gråter og tenker på hva jeg har gjort mot henne.

Hva burde jeg gjort da hun ble sint. Bare si at nå er det nattatid, og latt henne være sint og gråte. Jeg er ikke selv så god på å takle ulike følelser, så det er kanskje en sammenheng

Anonymous poster hash: 4856c...ec5

[AnonymBruker]

Det at du forklarte henne grunnen flere ganger reagerte jeg ikke på en gang. Det jeg reagerte på var også at du fulgte opp reaksjonen hennes med en straff. Hun er en fullstendig normal 3 åring som tester grenser akkurat slik hun skal gjøre og akkurat som min 3 åring gjør. Hvis vi som foreldre skal følge opp en fullstendig naturlig reaksjon med ytterligere straff og trussel om at neste gang....osv så tror jeg raskt man kan komme inn i en vond sirkel. Den eneste begrunnelsen du hadde måttet gi var at kveldens aktiviteter var slutt siden kveldsstellet og sengen venter.

Dette!

Også tror jeg du gjør lurt i å slutte å stresse så mye rundt hva du gjør. Du sier du sitter med en vond følelse etter å ha lest Ava Mae sitt svar: ikke legg så mye i dette! Datteren din har allerede glemt det, og det bør du også gjøre.

Når det gjelder barneoppdragelse, spesielt på såpass små barn som datteren din, så tenker jeg det er viktig å holde det enkelt, ikke bruk for mange ord, og ikke gjør handlingsrekkene dine så innviklede. Hun forstår det ikke, og blir bare forvirret.

Jeg må si jeg ofte blir helt matt av hva småbarnsforeldre kan finne på å spørre om her. Gjør nettfora oss fullstendig hjelpeløse? Prøv å tenke selv, stol på magefølelse og fornuft (ts, du visste jo selv at du ikke hadde håndtert situasjonen helt ok), og slutt å være så innmari usikre!

Anonymous poster hash: cff96...f1d

[AnonymBruker]

Hva burde jeg gjort da hun ble sint. Bare si at nå er det nattatid, og latt henne være sint og gråte. Jeg er ikke selv så god på å takle ulike følelser, så det er kanskje en sammenheng

Anonymous poster hash: 4856c...ec5

Avledet! F.eks spurt henne hvilken nattasang hun hadde lyst til at du skulle synge, hvis du pleier å gjøre det, eller spurt om hun kunne foreslå en bok med en fin godnatthistorie. Det skal ikke mer til.

Anonymous poster hash: cff96...f1d

[Harlekin]

Det er vel det å finne den linjen jeg syns er vanskelig å finne.

Jeg ser at jeg handlet feil. Og at jeg var urettferdig mot henne. Uff, nå sitter jeg å gråter og tenker på hva jeg har gjort mot henne.

Hva burde jeg gjort da hun ble sint. Bare si at nå er det nattatid, og latt henne være sint og gråte. Jeg er ikke selv så god på å takle ulike følelser, så det er kanskje en sammenheng

Anonymous poster hash: 4856c...ec5

Ikke vær for hard mot deg selv! Dette er glemt i morgen. Klem henne og fortell at du er glad i henne og at du er lei for at du var sint. Jeg har bedt om unnskyldning utallige ganger til min datter, for jeg gjør også dumme ting som jeg angrer på.

Når hun blir sint, ville jeg sagt noe a la "jeg forstår at du er sint, det har du lov til, men mamma bestemmer, og nå er det leggetid". Og så gjerne ta en koselig avslutning, f.eks. lese en bok, fortelle en historier eller synge et par sanger. Hent frem en god stemning.

Endret 29. september 2014 av Harlekin

[AnonymBruker]

Avledet! F.eks spurt henne hvilken nattasang hun hadde lyst til at du skulle synge, hvis du pleier å gjøre det, eller spurt om hun kunne foreslå en bok med en fin godnatthistorie. Det skal ikke mer til.

Anonymous poster hash: cff96...f1d

Takk for tips! Jeg er som sagt ikke så god på følelser selv, så det er vel kanskje noe av grunnen til at jeg reagerte som jeg gjorde. Skal forsøke på nytt på en bedre måte neste gang.

Anonymous poster hash: 4856c...ec5

[Ava Mae]

Dette traff meg veldig. Jeg er redd jeg nok, for ofte, kanskje reagere med å straffe henne ved lik type oppførsel. Jeg skal virkelig ta til meg det du skriver og tenke godt over det neste gang. Jeg føler vel egentlig jeg er for streng. Jeg syns det er vanskelig å finne en balansegang på hva som er rett. Jeg er redd for å være for slapp. Samtidig som jeg er redd for å være for streng, med de konsekvenser det er.

Æsj, nå sitter jeg med en litt vond følelse i meg...

Anonymous poster hash: 4856c...ec5

Jeg skjønner godt hva du mener og tro meg, de aller aller fleste med treåringer har vært der selv Oppdragelse i det hele tatt er en evig stor balansegang og jeg forsøker i grunnen å tenke at det lønner seg å velge sine kamper med omhu. For meg blir det litt feil å si nei bare for å si nei og kun fordi man skal sette grenser. Jeg tror ofte vi foreldre kan gjøre det litt på automatikk uten at vi tenker over hva barna faktisk spør om. Da har jeg større tro på å si nei til de riktige og viktige tingene og holde seg til det når et nei først er gitt. Jeg synes du er flink som snakker med datteren din og gir henne en begrunnelse, vi gjør det selv og har gjort det siden før han egentlig skjønte hva vi sa og han er flink til å akseptere begrunnelsen vi kommer med selv om han kanskje er midt i et trassanfall. På den måten må vi som foreldre tenke litt gjennom hvorfor vi gir det svaret vi også gir, men som sagt de trenger ingen lang avhandling. I ditt tilfelle i kveld ville det vært tilstrekkelig med at kvelden var over og kveldsstellet ventet på begge spørsmål. Synes ikke du skal slå deg selv i hode over dette. Du gjør nok en mye bedre jobb enn du tror

[AnonymBruker]

Ikke vær for hard mot deg selv! Dette er glemt i morgen. Klem henne og fortell at du er glad i henne og at du er lei for at du var sint. Jeg har bedt om unnskyldning utallige ganger til min datter, for jeg gjør også dumme ting som jeg andrer på.

Når hun blir sint, ville jeg sagt noe a la "jeg forstår at du er sint, det har du lov til, men mamma bestemmer, og nå er det leggetid". Og så gjerne ta en koselig avslutning, f.eks. lese en bok, fortelle en historier eller synge et par sanger. Hent frem en god stemning.

Jeg sa til henne at dette med legging er slike ting mamma og pappa bestemmer. Jeg fortalte henne at jeg alltid er glad i henne, uansett hva. Og vi leste eventyr før legging.

Anonymous poster hash: 4856c...ec5