Delt samvær og student -økonomi

[AnonymBruker]

Så lenge dere har delt omsorg så har du ikke rett på stønader for aleneforeldre. Du har dermed ikke rett på overgangsstønad og tilskudd til barnetilsyn. Du får lån og stipend av Lånekassen, og så kan du søke deltidsjobb den uken barnet er hos far.

Anonymous poster hash: e6f1a...1a6

[Peter007]

Det er helt klart det beste

Men når man først har ploppet ut en unge er det jo ikke noe i veien med å ta seg en utdannelse etter man har fått unge vis man har muligheten til det. Mange har fått barn uten å planlegge dette. Eksempel kondomen sprakk, man var rett og slett ung og dum ect.

Anonymous poster hash: 2a5e1...ed6

Det er noen få tilfeller jeg betaler min skatteandel med glede angående utdanning etter de har fått barn. Altså kun noen få unntak. Mange gjør feil valg i livet en eller annen gang. Hvorfor i all verden skal kvinner som føder barn være i en særstilling og tilgodeses med støtte økonomisk. Mannen som har vært med på den samme hendelsen må betale barnebidrag. Skjer det under studier blir han sannsynlig bidragsudyktig om han ikke har ekstra jobb ved siden av studiene. Har han jobb ved siden av ryker alt i bidrag. Han kan altså ikke jobbe hvitt. Straks studier er over blir han bidragsdyktig. Får han ikke jobb blir det bidragsgjeld da NAV mener han kan jobbe. Mor blir premiert for å få samme barnet. Det er en grunn til at det er utestående mye bidragsgjeld. Med urimelige og skjeve regler er det helt opplagt at det ikke blir ordne. Det skaper unødvendige konflikter mellom foreldrene. Endret 29. september 2014 av Peter007

[Peter007]

Så lenge dere har delt omsorg så har du ikke rett på stønader for aleneforeldre. Du har dermed ikke rett på overgangsstønad og tilskudd til barnetilsyn. Du får lån og stipend av Lånekassen, og så kan du søke deltidsjobb den uken barnet er hos far.

Anonymous poster hash: e6f1a...1a6

Ja det er noe sånt jeg har skrevet med litt andre ord. Har prøvd og fortelle litt rundt det.

[AnonymBruker]

Ja det er noe sånt jeg har skrevet med litt andre ord. Har prøvd og fortelle litt rundt det.

Åhh, sorry Må vel bare innrømme at jeg bare har skumlest gjennom tråden og så at noen av de første som svarte nevnte overgangsstønad og andre stønader som er forbeholdt aleneforeldre.

Anonymous poster hash: e6f1a...1a6

[AnonymBruker]

Det er noen få tilfeller jeg betaler min skatteandel angående utdanning etter de har fått barn. Altså kun noen få unntak. Mange gjør feil valg i livet en eller annen gang. Hvorfor i all verden skal kvinner som føder barn være i en særstilling og tilgodeses med støtte økonomisk. Mannen som har vært med på den samme hendelsen må betale barnebidrag. Skjer det under studier blir han sannsynlig bidragsudyktig om han ikke har ekstra jobb ved siden av studiene. Har han jobb ved siden av ryker alt i bidrag. Han kan altså ikke jobbe hvitt. Straks studier er over blir han bidragsdyktig. Får han ikke jobb blir det bidragsgjeld da NAV mener han kan jobbe. Mor blir premiert for å få samme barnet. Det er en grunn til at det er utestående mye bidragsgjeld. Med urimelige og skjeve regler er det helt opplagt at det ikke blir ordne. Det skaper unødvendige konflikter mellom foreldrene.

Dette gjelder også alene fedre, men det er jo flere alene mødre enn fedre.

Jeg er helt enig at det med bidrag er skjevt fordelt til tider.

Selv krever jeg ingenting av faren da jeg klarer meg på egenhånd, men min samboer må ut med en enorm sum til sin eks hver måned fordi hun sitter på rompa og naver og han har en god inntekt han jobber og sliter for.

Hadde ikke jeg fått støtte til å utdanne meg hadde faren i dette tilfelle mest sannsynlig betalt en ganske grei sum til meg hver måned. Etter endt studietid vil man somregel ha høyere inntekt, ergo lavere barnebidrag til far.

Fedre har også muligheten til å studere. Når far er i studier vil jo han stå som o,- i inntekt og ingen bidrag med mindre han har en deltidsjobb, men neppe nok til at det blir noe barnebidrag ut av det som regel. Far har da ingen kostnader til barn slik som mor har.

Hadde ikke jeg fått tatt meg en utdannelse hadde jeg heller ikke klart meg økonomisk som alenemor og måtte fått støtte. Jeg klarer liksom ikke helt å se at det er noe bedre enn å få stødnader til utdannelse i en viss periode for så å klare meg alene. Mye av pengene jeg fikk er jo også lån som jeg må tilbakebetale på lik linje med de aller fleste som studerer.

Si vis jeg ikke hadde studert, men gått hjemme hadde jeg jo fått akkurat samme sum fra NAV bortsett fra noen få tusenlapper og lån/stipend fra lånekassa, fordi jeg hadde krav på overgangsstønad. Men jeg velger i stedefor å studere og ikke sitte å sutre fordi jeg har dårlig økonomi.

Det er en investering for både mor, barnet og staten.

Jeg irriterer meg heller over late mødre som lever på NAV og barnebidrag!

Anonymous poster hash: 2a5e1...ed6

[Peter007]

Dette gjelder også alene fedre, men det er jo flere alene mødre enn fedre.

Jeg er helt enig at det med bidrag er skjevt fordelt til tider.

Selv krever jeg ingenting av faren da jeg klarer meg på egenhånd, men min samboer må ut med en enorm sum til sin eks hver måned fordi hun sitter på rompa og naver og han har en god inntekt han jobber og sliter for.

Hadde ikke jeg fått støtte til å utdanne meg hadde faren i dette tilfelle mest sannsynlig betalt en ganske grei sum til meg hver måned. Etter endt studietid vil man somregel ha høyere inntekt, ergo lavere barnebidrag til far.

Fedre har også muligheten til å studere. Når far er i studier vil jo han stå som o,- i inntekt og ingen bidrag med mindre han har en deltidsjobb, men neppe nok til at det blir noe barnebidrag ut av det som regel. Far har da ingen kostnader til barn slik som mor har.

Hadde ikke jeg fått tatt meg en utdannelse hadde jeg heller ikke klart meg økonomisk som alenemor og måtte fått støtte. Jeg klarer liksom ikke helt å se at det er noe bedre enn å få stødnader til utdannelse i en viss periode for så å klare meg alene. Mye av pengene jeg fikk er jo også lån som jeg må tilbakebetale på lik linje med de aller fleste som studerer.

Si vis jeg ikke hadde studert, men gått hjemme hadde jeg jo fått akkurat samme sum fra NAV bortsett fra noen få tusenlapper og lån/stipend fra lånekassa, fordi jeg hadde krav på overgangsstønad. Men jeg velger i stedefor å studere og ikke sitte å sutre fordi jeg har dårlig økonomi.

Det er en investering for både mor, barnet og staten.

Jeg irriterer meg heller over late mødre som lever på NAV og barnebidrag!

Anonymous poster hash: 2a5e1...ed6

Hei.

Jeg ser helt tydelig ditt poeng og du har gode argumenter. Men og betale for ekstra andres utdannelse er uansett ikke riktig å de har tatt valg om å få barn. Barn plupper ikke ut av seg selv.

Ellers er det fornuftig at du utaler med og bedre sin egen situasjon. Ta tak i det og jobbe med utdannelsen. Jeg synes du har vært veldig flink. Men det rokker ikke med min overbevisning om at det feil ved støtteordninger. Har det ikke vært bedre og gi deg et rentefritt lån? Jeg synes det har vært mer realt.

Men en mann får ikke tilskudd om han begynner utdannelse når han er nybakt far slik mor kan.

Han opparbeider bidragsgjeld og den må han pent betale tilbake. Ellers kommer innkrevingssentralen Sør-Varanger og henter lønnen fra kontoen. Det er ikke like betingelser.

Ja din x mann er nok glad for at du har god inntekt nå. Men ikke at det ble ekstra under din utdannelse.

Jeg vet om et par stykker som ar fått veltet lasset da mor begynte sin utdanning et lite år etter fødsel.

De måtte selge hus og heim og lignende for og betale det ekstra bidraget utdannelsen til mot skapte når hennes inntekt ble redusert.

Det ble bidragsgjeld for to av de og dette måtte de betale ekstra renter på da de ikke kunne betale for seg. Ikke bare renter på bidraget med renter på lån som de ikke klarte holde.

Dette er surt når du har lagt et løp der det går rundt med samvær og det hele funke. Men så får mor en fiks ide om utdannelse og det ødelegger så mye. Samarbeidet om barna falt også sammen. Dette tenker kanskje ikke så mange på før de er midt opp det hele. Her er en masse uvitenhet om følgeskader om en kan bruke utrykket.

Det og gi ekstra offentlig støtte til utdannelse utover 3 årig- videregående skole er en luksus slik jeg ser det hele. Det mange som kunne tenke seg dette, Er alternativet, bli gravid og bli alenemor noe som tenner noen til og starte på høyskole eller universitet? Jeg har nå lurt på det når jeg ser de fleste som har denne utdanningsstøtten tar en slik utdannelse og ikke en 3-årig videregående skole. Det kan ikke være det offentliges oppgave og gi ekstra tilskudd til denne type utdannelsen for alenemødre. (Ja det er bare mødre som får denne utdannelsestøtten etter fødsel). At noen får det i forbindelse med sykdom og omskolering er noe annet. Barnefødsel og samlivsbrudd er egne valg. Heller ikke noen sykdom.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg ser helt tydelig ditt poeng og du har gode argumenter. Men og betale for ekstra andres utdannelse er uansett ikke riktig å de har tatt valg om å få barn. Barn plupper ikke ut av seg selv.

Ellers er det fornuftig at du utaler med og bedre sin egen situasjon. Ta tak i det og jobbe med utdannelsen. Jeg synes du har vært veldig flink. Men det rokker ikke med min overbevisning om at det feil ved støtteordninger. Har det ikke vært bedre og gi deg et rentefritt lån? Jeg synes det har vært mer realt.

Men en mann får ikke tilskudd om han begynner utdannelse når han er nybakt far slik mor kan.

Han opparbeider bidragsgjeld og den må han pent betale tilbake. Ellers kommer innkrevingssentralen Sør-Varanger og henter lønnen fra kontoen. Det er ikke like betingelser.

Ja din x mann er nok glad for at du har god inntekt nå. Men ikke at det ble ekstra under din utdannelse.

Jeg vet om et par stykker som ar fått veltet lasset da mor begynte sin utdanning et lite år etter fødsel.

De måtte selge hus og heim og lignende for og betale det ekstra bidraget utdannelsen til mot skapte når hennes inntekt ble redusert.

Det ble bidragsgjeld for to av de og dette måtte de betale ekstra renter på da de ikke kunne betale for seg. Ikke bare renter på bidraget med renter på lån som de ikke klarte holde.

Dette er surt når du har lagt et løp der det går rundt med samvær og det hele funke. Men så får mor en fiks ide om utdannelse og det ødelegger så mye. Samarbeidet om barna falt også sammen. Dette tenker kanskje ikke så mange på før de er midt opp det hele. Her er en masse uvitenhet om følgeskader om en kan bruke utrykket.

Det og gi ekstra offentlig støtte til utdannelse utover 3 årig- videregående skole er en luksus slik jeg ser det hele. Det mange som kunne tenke seg dette, Er alternativet, bli gravid og bli alenemor noe som tenner noen til og starte på høyskole eller universitet? Jeg har nå lurt på det når jeg ser de fleste som har denne utdanningsstøtten tar en slik utdannelse og ikke en 3-årig videregående skole. Det kan ikke være det offentliges oppgave og gi ekstra tilskudd til denne type utdannelsen for alenemødre. (Ja det er bare mødre som får denne utdannelsestøtten etter fødsel). At noen får det i forbindelse med sykdom og omskolering er noe annet. Barnefødsel og samlivsbrudd er egne valg. Heller ikke noen sykdom.

Hei.

Faren betalte her ingenting til meg når jeg var student. Jeg fikk såpass bra støtte at jeg ikke krevde noe av han. Og har var glad for at jeg fikk denne støtten og synes det var kjempe flott.

Men desverre er det mange mødre som ikke tenker slik og skal kreve alt en kan kreve.

Ja, vet også om personer som har måtte selge sitt hus eller tatt på seg ekstra jobber pga bidrag. Men her er grunnen en helt annen. Men uansett synes jeg også dette er kjempe dumt og synd. Den andre blir straffet fordi den med hovedomsorgen enten er lat eller har redusert inntekt pga utdannelse. Jeg har sett endel frustrerte fedre pga dette.

Men overgangstønaden telles også som inntekt, og mange uten utdannelse har ikke mange tusen ekstra i måneden enn denne stønaden.

Jeg skulle gjerne ha tatt meg en utdannelse før jeg ble gravid (ja min egen feil jeg ble gravid, men ikke min egen feil å måtte gå fra samboer og heller ikke stort valg). Og angrer på dette nå. Det var ekstremt tungt å være student med en unge som ikke sov og måtte ha tilsyn til enhver tid samt ingen hjelp. Penger var ingen motivasjon for å studere for min del, heller fremtiden og at jeg vil være et godt eksempel for barnet mitt. Jeg hadde ingen fritid. Etter barnet var lagt var det lesing igjen. I helger var det lesing når barnet la seg til å sove. Hele tiden stresset over alt som må gjøres. Det var kjempe tungt og ikke noe idyll.

Men fedre som har hovedansvaret alene har også krav på samme måte som mødre med ansvaret alene. Så det er ikke kun alenemødre som har muligheten til dette. Fedre som ikke har hovedomsorgen kan også ta seg utdannelse samt ingen utgifter på barnet utenom mat og eventuelt aktiviteter når barnet er der og 0,- i bidrag. Da står han likt som hvem som helst annen person uten barn.

Og som sagt er det ikke stor forskjell mellom stønadene til en som sitter på rumpa i 3 år med overgangsstønad og en som studere (man må kunne ha krav på overgansstønad for å få utdannelsestønad. Utdannelsestønaden er ikke stor).

Overgangsstønaden lå vel på ca 13 000,- per måned (avhengig av skatt) og alle aleneforeldre har rett til dette i 3 år uavhengig om man tar seg en utdannelse eller ikke.

Så har man lånekassen på ca 8000,- i måneden, 1000,- kr mer enn vanlig stipend/lån.

Så få man en engangssum januar og februar gjennom lånekassen. Dette får også studenter uten barn. Så har du barnetrygdt på 970,- eller noe. Det får også alle andre aleneforeldre. Så har du en engangssum på 7 450,- til bøker og div. Man kan søke om skole penger også, men da må man ha en svært god grunn.

Så tilsammen hadde jeg en stønad på ca 2000,- per måned ekstra fra NAV og lånekassen. Så det er ikke så mye som mange skal ha det til.

Alle har jo rett til stønad ved utdannelse i Norge uansett gjennom stipend. Og alle alenemødre har krav på overgangsstønad innenfor visse krav, men når man setter disse sammen blir det jo endel.

Og rentefritt lån på pengene man får utover overgangstønaden (ca 2000,-) hadde sikkert vært en ide. Men jeg synes de 300 000 tusen kronen jeg har i gjeld til lånekassen holder i massvis

Anonymous poster hash: 2a5e1...ed6

[Peter007]

Hei.

Faren betalte her ingenting til meg når jeg var student. Jeg fikk såpass bra støtte at jeg ikke krevde noe av han. Og har var glad for at jeg fikk denne støtten og synes det var kjempe flott.

Men desverre er det mange mødre som ikke tenker slik og skal kreve alt en kan kreve.

Ja, vet også om personer som har måtte selge sitt hus eller tatt på seg ekstra jobber pga bidrag. Men her er grunnen en helt annen. Men uansett synes jeg også dette er kjempe dumt og synd. Den andre blir straffet fordi den med hovedomsorgen enten er lat eller har redusert inntekt pga utdannelse. Jeg har sett endel frustrerte fedre pga dette.

Men overgangstønaden telles også som inntekt, og mange uten utdannelse har ikke mange tusen ekstra i måneden enn denne stønaden.

Jeg skulle gjerne ha tatt meg en utdannelse før jeg ble gravid (ja min egen feil jeg ble gravid, men ikke min egen feil å måtte gå fra samboer og heller ikke stort valg). Og angrer på dette nå. Det var ekstremt tungt å være student med en unge som ikke sov og måtte ha tilsyn til enhver tid samt ingen hjelp. Penger var ingen motivasjon for å studere for min del, heller fremtiden og at jeg vil være et godt eksempel for barnet mitt. Jeg hadde ingen fritid. Etter barnet var lagt var det lesing igjen. I helger var det lesing når barnet la seg til å sove. Hele tiden stresset over alt som må gjøres. Det var kjempe tungt og ikke noe idyll.

Men fedre som har hovedansvaret alene har også krav på samme måte som mødre med ansvaret alene. Så det er ikke kun alenemødre som har muligheten til dette. Fedre som ikke har hovedomsorgen kan også ta seg utdannelse samt ingen utgifter på barnet utenom mat og eventuelt aktiviteter når barnet er der og 0,- i bidrag. Da står han likt som hvem som helst annen person uten barn.

Og som sagt er det ikke stor forskjell mellom stønadene til en som sitter på rumpa i 3 år med overgangsstønad og en som studere (man må kunne ha krav på overgansstønad for å få utdannelsestønad. Utdannelsestønaden er ikke stor).

Overgangsstønaden lå vel på ca 13 000,- per måned (avhengig av skatt) og alle aleneforeldre har rett til dette i 3 år uavhengig om man tar seg en utdannelse eller ikke.

Så har man lånekassen på ca 8000,- i måneden, 1000,- kr mer enn vanlig stipend/lån.

Så få man en engangssum januar og februar gjennom lånekassen. Dette får også studenter uten barn. Så har du barnetrygdt på 970,- eller noe. Det får også alle andre aleneforeldre. Så har du en engangssum på 7 450,- til bøker og div. Man kan søke om skole penger også, men da må man ha en svært god grunn.

Så tilsammen hadde jeg en stønad på ca 2000,- per måned ekstra fra NAV og lånekassen. Så det er ikke så mye som mange skal ha det til.

Alle har jo rett til stønad ved utdannelse i Norge uansett gjennom stipend. Og alle alenemødre har krav på overgangsstønad innenfor visse krav, men når man setter disse sammen blir det jo endel.

Og rentefritt lån på pengene man får utover overgangstønaden (ca 2000,-) hadde sikkert vært en ide. Men jeg synes de 300 000 tusen kronen jeg har i gjeld til lånekassen holder i massvis

Anonymous poster hash: 2a5e1...ed6

Samværsforelder som starter opp utdanning etter farskap får BETALINGSUTSETTELSE på bidrag. Ikke fritak. Det opparbeides bidragsgjeld med renter

[AnonymBruker]

Samværsforelder som starter opp utdanning etter farskap får BETALINGSUTSETTELSE på bidrag. Ikke fritak. Det opparbeides bidragsgjeld med renter

Det er godt mulig det. Men hvordan kan man kreve at en som ikke har inntekt skal betale barnebidrag? Hva med de samværsforeldrene som ikke har inntekt eller svært lav som betaler minimalt eller ingenting. Jeg har vært borti menn som har betalt 200,- i bidrag pga lav inntekt.

Vis dette stemmer at dem opparbeider seg en bidragsgjeld jo bare systemet helt hull i hode og jeg merker jeg blir irritert.

Jeg er personlig er litt imot barnebidrag i mang tilfeller da mange fedre ikke velger å ikke ha barnet sitt. Jeg er kjempe heldig å få oppdra barnet mitt og ha han mesteparten av tiden hos meg, da burde jeg jo ikke være avhengig av faren og hans bidrag (i hvertfall gjøre det jeg kan for å ikke være avhengig). Mange fedre "straffs" nok ved at de ikke får se barna sine så ofte, så skal vi i tillegg kreve penger for dette. Jeg sier heller til faren at han kan beholde pengene sine og heller bruke det når barnet kommer og gjøre noe artig.

Anonymous poster hash: 2a5e1...ed6

[Peter007]

Det er godt mulig det. Men hvordan kan man kreve at en som ikke har inntekt skal betale barnebidrag? Hva med de samværsforeldrene som ikke har inntekt eller svært lav som betaler minimalt eller ingenting. Jeg har vært borti menn som har betalt 200,- i bidrag pga lav inntekt.

Vis dette stemmer at dem opparbeider seg en bidragsgjeld jo bare systemet helt hull i hode og jeg merker jeg blir irritert.

Jeg er personlig er litt imot barnebidrag i mang tilfeller da mange fedre ikke velger å ikke ha barnet sitt. Jeg er kjempe heldig å få oppdra barnet mitt og ha han mesteparten av tiden hos meg, da burde jeg jo ikke være avhengig av faren og hans bidrag (i hvertfall gjøre det jeg kan for å ikke være avhengig). Mange fedre "straffs" nok ved at de ikke får se barna sine så ofte, så skal vi i tillegg kreve penger for dette. Jeg sier heller til faren at han kan beholde pengene sine og heller bruke det når barnet kommer og gjøre noe artig.

Anonymous poster hash: 2a5e1...ed6

Sitat: Men hvordan kan man kreve at en som ikke har inntekt skal betale barnebidrag?

Svar: Finner NAV mannen bidragsdyktig blir han krevd barnebidrag. Dette går på evnen til og kunne tjene penger. Ikke inntekten direkte i slike tilfeller.

En mann som slutter og jobbe og begynner studere når han blir far blir automatisk beskyldt for og sluntre unna bidraget. Han blir derfor bidragsdyktig med inntaksgrunnlag som han hadde da han var i jobb. Dette blir indeksregulert hvert år av NAV. Det opparbeides gjeld av ubetalte barnebidrag. Dette må betales etter studier, når betalingsutsettelsen går ut.

Mor derimot får ikke noe inntekt når hun velger føde. Hennes tidligere inntekt blir ikke lagt til grunn.

Merkelig spør du meg.

[AnonymBruker]

Sitat: Men hvordan kan man kreve at en som ikke har inntekt skal betale barnebidrag?

Svar: Finner NAV mannen bidragsdyktig blir han krevd barnebidrag. Dette går på evnen til og kunne tjene penger. Ikke inntekten direkte i slike tilfeller.

En mann som slutter og jobbe og begynner studere når han blir far blir automatisk beskyldt for og sluntre unna bidraget. Han blir derfor bidragsdyktig med inntaksgrunnlag som han hadde da han var i jobb. Dette blir indeksregulert hvert år av NAV. Det opparbeides gjeld av ubetalte barnebidrag. Dette må betales etter studier, når betalingsutsettelsen går ut.

Mor derimot får ikke noe inntekt når hun velger føde. Hennes tidligere inntekt blir ikke lagt til grunn.

Merkelig spør du meg.

Huff, for et system. Jeg visste ikke at samværsforeldren opparbeidet seg en gjeld når samværsforeldren selv skal studere. Da skjønner jeg mer frustrasjonen rundt bidrag og utdannelse. Da er det jo utrolig merkelig at de med hovedomsorgen skal få mer i bidrag når de studerer pga lavere inntekt, men motsatt er det ikke slik. Virkelig noen regler som burde endres på. Synd at det skal være slik og rimelig urettferdig ovenfor samværsforeldre.

Anonymous poster hash: 2a5e1...ed6

[Britt Banditt]

Og som sagt er det ikke stor forskjell mellom stønadene til en som sitter på rumpa i 3 år med overgangsstønad og en som studere (man må kunne ha krav på overgansstønad for å få utdannelsestønad. Utdannelsestønaden er ikke stor).

Overgangsstønaden lå vel på ca 13 000,- per måned (avhengig av skatt) og alle aleneforeldre har rett til dette i 3 år uavhengig om man tar seg en utdannelse eller ikke.

Så har man lånekassen på ca 8000,- i måneden, 1000,- kr mer enn vanlig stipend/lån.

Så få man en engangssum januar og februar gjennom lånekassen. Dette får også studenter uten barn. Så har du barnetrygdt på 970,- eller noe. Det får også alle andre aleneforeldre. Så har du en engangssum på 7 450,- til bøker og div. Man kan søke om skole penger også, men da må man ha en svært god grunn.

Så tilsammen hadde jeg en stønad på ca 2000,- per måned ekstra fra NAV og lånekassen. Så det er ikke så mye som mange skal ha det til.

Alle har jo rett til stønad ved utdannelse i Norge uansett gjennom stipend. Og alle alenemødre har krav på overgangsstønad innenfor visse krav, men når man setter disse sammen blir det jo endel.

Og rentefritt lån på pengene man får utover overgangstønaden (ca 2000,-) hadde sikkert vært en ide. Men jeg synes de 300 000 tusen kronen jeg har i gjeld til lånekassen holder i massvis

Anonymous poster hash: 2a5e1...ed6

Vil vare si at man kan ikke lenger "sitte på rumpa i tre år". Hvis barnet er over året så er det aktivitetskrav til den som har hovedomsorgen. Enten 50% eller mer i jobb, eller studere 50% eller mer.

Det er også viktig å poengtere at alle aleneforeldre ikke får så mye i OS, det spørs hvor mye man tjener utenom. Jo mer man tjener, jo mindre i OS (du jeg siterer visste sikkert dette, men alle vet ikke det, og tror alle som har hovedomsorgen får så mye ekstra.)

[AnonymBruker]

Vil vare si at man kan ikke lenger "sitte på rumpa i tre år". Hvis barnet er over året så er det aktivitetskrav til den som har hovedomsorgen. Enten 50% eller mer i jobb, eller studere 50% eller mer.

Det er også viktig å poengtere at alle aleneforeldre ikke får så mye i OS, det spørs hvor mye man tjener utenom. Jo mer man tjener, jo mindre i OS (du jeg siterer visste sikkert dette, men alle vet ikke det, og tror alle som har hovedomsorgen får så mye ekstra.)

Jo, så lenge man er arbeidssøkende på NAV kan man få overgangsstønad.

"Hvis du fyller vilkårene, kan du ha rett til overgangsstønad. Dersom barnet er under ett år, står du fritt til å velge om du vil være i aktivitet (arbeid eller utdanning). Fra barnet fyller ett år, må du være i aktivitet som utgjør minst halvparten av full tid, for eksempel halvtidsarbeid eller utdanning som utgjør halvparten av fullt studium. Dersom du ikke har arbeid eller skoleplass, må du være registrert hos NAV som reell arbeidssøker." nav.no

Anonymous poster hash: 2a5e1...ed6

[AnonymBruker]

Dette er nok litt utafor det TS spør etter, men må bare si at jeg kjenner flere jenter som nyter godt av NAV. når OS forsvinner etter 5 år, skal de plutselig studere for å få mest mulig inn i mnd. Selv om jeg vet de ikke møter opp på skolen. Det er kun for å få mer penger i mnd.

Kjenner jeg blir helt matt av folk som bare utnytter systemet.

Hva angår barnebidrag, vet jeg om folk som utnytter fedre maximalt ved foreksempel å kreve bidrag selv om det er del omsorg.

Jeg skjønner det er hardt å være alene annenhver uke med et lite barn! Men det er ikke rettferdig at ofte far må betale bidrag når han står for akkurat de samme kostnadene i mnd som mor!

Anonymous poster hash: e5c43...176