"Slitsomme" kolleger

[AnonymBruker]

Hei dere

Jeg har jobbet på et kontor i snart tre år nå. Jeg trives godt, mestrer arbeidsoppgavene og har verdens beste sjef. Kollegene er greie, men jeg er ikke så "nær" de da de stort sett er 20 år eldre enn meg. Jeg kommer godt overens med kollegene mine, men vi ikke så mye tilfelles utenfor jobben. Jeg er litt stille og innadvendt og trenger et skille mellom jobb og privat for å "hente meg inn" og fungere på begge arenaer.

I det siste har jeg merket at enkelte av kollegene mine har fattet interesse for privatlivet mitt, og hinter og spør stadig om familie- og kjæresteforhold. Jeg er egentlig ikke så glad i dele mine mest private ting med perifere bekjente eller kolleger, og reagerer litt på det. Jeg er singel og i det siste har noen kolleger begynt å "spleise" meg med andre menn på enheten. Jeg er ikke interessert og har inntrykk av at det er slik for de "utvalgte" mennene også. Jeg syns det er så kleint og ufint. Føler meg litt trampet på. Hvordan skal jeg si i fra uten å skape dårlig stemmning? Noen andre som er "fritt vilt" på jobb som kan dele erfaringer? Jeg hører særlig fra dere andre innadvendte som har det sånn på jobb.

Forøvrig kommenterer jeg ikke singelstatusen min, klager ikke over den og snakker generelt lite om privatlivet mitt der, så kan ikke se at jeg "oppmuntrer" til det.

Hilsen ei som ikke passer inn.

Anonymous poster hash: bdc46...484

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen. Jeg er også litt innadvendt og når mine svært utadvendte kolleger legger ut om sine privatliv er det nok en viss forventning fra deres side om at jeg skal fortelle mer om mitt privatliv til dem.

Men likevel tror jeg ikke de tar det så tungt, det virker som de aksepterer at jeg ikke forteller så mye.

Når det gjelder spleising med single menn ville jeg bare gitt beskjed i en vennlig og lattermild tone at et slikt opplegg ikke er helt deg, eller at du trives som singel

Anonymous poster hash: d1a7d...68c

[Puny]

Det å dele litt av privatlivet sitt på jobb, med nære kollegaer ser jeg på som helt naturlig. Ikke å bli superprivat, men å ikke fortelle litt om deg selv og ditt liv utenfor jobben er jo litt rart.

Det sagt så er det frekt av dem å prøve å spleise deg med andre, si ifra at det er uønsket, eller dra en spansk en og si at du er interessert i noen andre

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen. Jeg er også litt innadvendt og når mine svært utadvendte kolleger legger ut om sine privatliv er det nok en viss forventning fra deres side om at jeg skal fortelle mer om mitt privatliv til dem.Men likevel tror jeg ikke de tar det så tungt, det virker som de aksepterer at jeg ikke forteller så mye. Når det gjelder spleising med single menn ville jeg bare gitt beskjed i en vennlig og lattermild tone at et slikt opplegg ikke er helt deg, eller at du trives som singel Anonymous poster hash: d1a7d...68c

Tusen takk for svar Jeg har allerede sagt i fra på en høflig måte og med et smil at jeg ikke er interessert, men når jeg har fått en til å slutte begynner det liksom bare fra en annen kant..Virker som om flere har "heng seg opp" i at jeg er singel plutselig og jeg syns det er litt slitsomt. Godt å lese at jeg ikke er alene om å reagere sånn..

Det å dele litt av privatlivet sitt på jobb, med nære kollegaer ser jeg på som helt naturlig. Ikke å bli superprivat, men å ikke fortelle litt om deg selv og ditt liv utenfor jobben er jo litt rart.

Det sagt så er det frekt av dem å prøve å spleise deg med andre, si ifra at det er uønsket, eller dra en spansk en og si at du er interessert i noen andre

Jeg er ikke stille som en østers altså, jeg deler ting om meg selv og deltar i samtaler. Akkurat kjæresteforhold syns jeg imidlertid er ganske privat..Jeg har allerede sagt i fra at jeg ikke er interessert med det respekteres ikke virker det som.

Anonymous poster hash: cbe1e...9b7