Vil ikke bli lærer likevel

[AnonymBruker]

Tror jeg.

Jeg trodde at det var det jeg ville bli, men etter å ha gått 1,5 måned på studiet er jeg blitt veldig usikker. Jeg synes ikke praksisen var noe særlig, nå er det snart praksis igjen, og jeg gruer meg veldig. Jeg driver for tiden og ser på andre studier som jeg heller kunne tenke meg, men får jo uansett ikke begynt før til høsten.

Hva tror dere om sosinom, vernepleier eller barnevernspedagog?

Egentlig har jeg alltid hatt et ønske om et yrke der man hjelper andre, det er først det siste året at jeg plutselig tenkte på lærer, men innser nå at jeg ikke liker å måtte stå å prate foran mange barn, der sikkert ikke halvparten en gang er interessert i å lære noe, dessuten liker jeg bedre å forholde meg til ikke så mange barn om gangen. Yrket virker også så utrolig slitsomt, mye planlegging og mye undervisning.

Anonymous poster hash: 84da4...8f7

[AnonymBruker]

Siden du har gått såpass kort tid, så tror jeg at jeg ville sluttet når du allerede virker å være negativ til yrket. Da er det bedre å jobbe et år, finne ut hva du vil bli i løpet av det året. På den måten slipper du et helt unødvendig år med studielån (går ut i fra at du har det).

Anonymous poster hash: c0bb3...723

[AnonymBruker]

Barnevernspedagog har jeg hørt er tøft yrke. Jeg ønsker å bli det selv, men valgte bachelor i pedagogikk for å bli mer moden for barnevern senere. Dersom du er usikker, er pedagogikk bachelor en veldig fin mellomting, hvor en har mange muligheter til videre valg. Dersom du er usikker. Beste tre årene jeg har hatt på skole

Anonymous poster hash: 92b02...9c4

[Gjest Vampen]

Bare for å ha sagt det, praksis og å være lærer er to helt forskjellige ting.

[Aviale]

Tror jeg.

Jeg trodde at det var det jeg ville bli, men etter å ha gått 1,5 måned på studiet er jeg blitt veldig usikker. Jeg synes ikke praksisen var noe særlig, nå er det snart praksis igjen, og jeg gruer meg veldig. Jeg driver for tiden og ser på andre studier som jeg heller kunne tenke meg, men får jo uansett ikke begynt før til høsten.

Hva tror dere om sosinom, vernepleier eller barnevernspedagog?

Egentlig har jeg alltid hatt et ønske om et yrke der man hjelper andre, det er først det siste året at jeg plutselig tenkte på lærer, men innser nå at jeg ikke liker å måtte stå å prate foran mange barn, der sikkert ikke halvparten en gang er interessert i å lære noe, dessuten liker jeg bedre å forholde meg til ikke så mange barn om gangen. Yrket virker også så utrolig slitsomt, mye planlegging og mye undervisning.

Anonymous poster hash: 84da4...8f7

Vurdert spesialpedagog? Da jobber man med færre barn om gangen, og det er ikke så mye tavleundervisning så vidt jeg har skjønt. Men de har kanskje heller ikke motivasjon for å lære da...

[Bruker_Anonym93]

Sliter med det samme, bare at jeg nå er på mitt tredje år på grunnskolelærer 1-7. Er så usikker på om det er det jeg vil, er den planlegginga av undervisning jeg ikke trives så godt med. Men er heller ikke sikker på noe annet jeg vil, derfor har jeg bare valgt at jeg skal fullføre dette. Tenker så å jobbe litt etter det, og håpe på at jeg finner ut hva jeg egentlig vil. Men er iallefall sikker på at jeg ønsker å arbeide med mennesker, og har også tenkt litt på vernepleier og sosionom, men vet liksom ikke helt hva de gjør :S Har valgt spesialpedagogikk siste semester, så håper dette blir spennende.

[AnonymBruker]

er den planlegginga av undervisning jeg ikke trives så godt med.

Om noen år får vi nok utdelt manus og detaljerte beskrivelser av hvordan vi skal snakke til elevene av kommunen uansett, så slapp av! ;-)

Men fra (litt) spøk til alvor, planlegging tar tid,men det blir bare lettere og lettere! Jeg har jobbet i 3 uker og allerede nå jobber jeg mer effektivt enn jeg gjorde i uke 1 og 2.

Anonymous poster hash: 5208f...582

[AnonymBruker]

Haha Ja får håpe det blir lettere Føler bare når vi er i praksis må vi være så utrolig kreative hele tiden.. Gruer meg alltid så til praksis, og går nesten å teller dager til vi blir ferdige... er så slitsomt..

Anonymous poster hash: c64dd...6de

[AnonymBruker]

Haha Ja får håpe det blir lettere Føler bare når vi er i praksis må vi være så utrolig kreative hele tiden.. Gruer meg alltid så til praksis, og går nesten å teller dager til vi blir ferdige... er så slitsomt..

Anonymous poster hash: c64dd...6de

Det blir bedre, det kan jeg nesten love deg. Praksis og det å jobbe som lærer kan ikke sammenlignes. I praksis er det mest fokus på å være kreativ og "å trene på å snakke foran to medstudenter og en praksislærer". Praksis for meg handler mest om å være en god praksisstudent, ikke en god lærer. Derfor det er så slitsomt :-(

VELDIG mye gøyere og mer avslappende å være alene i klasserommet :-)

Anonymous poster hash: 5208f...582

[AnonymBruker]

Det er godt å høre!! Merker bare at siden jeg er så usikker på hva jeg egentlig vil, bruker jeg så mye tid og krefter på å bare tenke på dette, at det går litt ut over arbeidet på skolen. Føler meg ikke så veldig motivert når jeg ikke er så usikker. Men tenker at jeg hadde sikkert ikke vært sikker uansett hva jeg hadde gått på.. Må vel starte å jobbe litt for å finne ut om det er noe, ellers har jeg jo hørt at "man kan bruke lærerutdanninga til så mye".. stemmer dette? hehe, for synes det er så mange som sier det, men samtidig vet jeg liksom ikke helt hva for mange sier eks. at for å være ped.leder i bhg må man ta barnehagelærerutdanninga i tillegg.. synes dette høres merkelig ut, siden det står på beskrivelser av grunnskolelærerutdanningen at man også er egnet til å arbeide i barnehage. Har vært i praksis i bhg tidligere, da jeg tok barn og ungdom på vgs, føler jo jeg kunne trenge et år kanskje med småbarnspedagogikk, men å ta 3 år synes jeg blir for mye..

Anonymous poster hash: c64dd...6de