Null jobbmuligheter?

[AnonymBruker]

Jeg har en samfunnsvitenskapelig master med en oppgave rettet inn mot medier og kommunikasjon. Nå jobber jeg som høyskolelektor og underviser i samfunnsfaglige emner, utrolig gøy. Jobben fikk jeg veldig raskt. Med tiden tenker jeg å fylle på med litt ledelsesfag og bevege meg mot ledelse.

Anonymous poster hash: f37fa...bcb

[AnonymBruker]

Anbefaler deg forresten å melde deg inn i Samfunnsviterne, spesielt om de har et studentlag der du er. Da får du tilgang til samlinger og kurs som er nyttige for deg i tiden fremover.

Anonymous poster hash: f37fa...bcb

[AnonymBruker]

Spetalen var vel etter det jeg husker litt opp i årene og i tillegg så hadde han en doktorgrad og ikke master? Eldre arbeidstakere er jo som kjent ikke like ettertraktet.

Kort opptjening? Fordi en begynner å jobbe når en er sånn 26? Det er vel da en begynner å jobbe om en har tatt en høyere utdanning? Tror ikke du taper så alt for mye pensjon på det, for jeg (og mange andre med universitetsutdanning) vil trolig tjene mer enn de som jobber innen typiske praktiske yrker- som det du gjør. Så da går det kanskje opp i opp pensjonsmessig?

Dragefangere? Er tydlig at du ikke helt vet hva du snakker om. Du er sikkert en av disse bitre rørleggerne eller kanskje en trailersjafør som aldri hadde vett i skallen til å ta deg en utdanning- og angrer i ettertid fordi du innså at du kunne hatt mye bedre muligheter:)

Tror det kalles bitter sjalusi på godt norsk!

Men for all del- ønsker deg alt godt og tenker litt at dette kan jeg sikkert ta lærdom av;

Uansett jobb, skal jeg gjøre mitt beste for ikke å bli like bitter og hatefull..

Du kan jo alltids flytte til Tyskland slik at du får leve fullt, helt og hodent med de tyske verdiene som du er så glad i.. Bare et forslag:)

Anonymous poster hash: 8566b...812

Jeg var faktisk trailersjåfør, så tok jeg kjørelærerutdanning, synes du ikke det er godt nok? Ikke teoretisk nok? Ser du ned på yrker som er praktiske? Du skriver at jeg ikke hadde vett på å ta utdannelse fordi det skulle gi meg bedre muligheter, som hva? Er 5 år så mye bedre enn 1 års praktisk?

Anonymous poster hash: e7aad...a18

[AnonymBruker]

Det er vel mest det at dersom man rakker ned på andres utdanning, så røper man litt at man 1.) ikke har gjort det så bra selv (etter egen mening vel og merke) 2.) at man ikke er helt fornøyd med hvor man er i livet generelt. Det er egentlig enkel menneskeforskning, er det ikke?

Det er jo meget typisk at en spør om konstruktive tilbakemeldinger og så får en sånne tullesvar- alt tilsier jo at dersom en svarer på slike tråder for å rakke ned, så er det for å prøve å snakke seg selv opp. Hvorfor? Fordi en har behov for det. En annen vesentlig ting er at en ikke får troverdige svar i slike tråder, nettopp fordi det er mennesker som ikke selv har akademisk utdanning, men som jobber med noe helt annet som svarer. Tenker litt sånn at dersom en ikke har erfaring med feltet, så lar man være å svare:)

jo, man kommer mer i dybden på en tema med en 5 års utdanning enn 1 år.

Dersom det er så ille at du må rakke ned på andre for å føle at jobben din gir mening, så vil ikke jeg si at du gjorde rett i å ikke velge en lenger utdanning- dersom du selv ikke føler at det er bra nok.

Jeg er egentlig litt sånn; Samme hva man gjør så lenge man selv er nøgd med det man gjør og trives. Vætt var vel kanskje å ta litt hardt i, men som sagt så lenge du tydeligvis ikke er helt tilfreds selv, var det kanskje ikke helt fornuftig allikevel?

Trist at de som er "praktiske" ikke evner å se nytten i de som er mer teoretisk orienterte- føler at det er mer den veien det går enn at akademikerne ser ned på dem som er praktiske. Vi er jo bare opptatt av ulike ting, og begge parter ønsker tross alt å bidra i samfunnet. Møter og kjenner mange på universitetet som studerer noe som de virkelig brenner for og det tror jeg er fordelen med universitetsutdanning- at en får økt kunnskap om et felt.

Anonymous poster hash: 8566b...812

[OddBlood]

Jeg vet om mange som har tatt samfunnsfaglig utdannelse. De jobber med vilt forskjellige ting. I UDI, UNE, ulike departementer som rådgivere, driver med forbruksforskning for privat bedrifter, underviser, driver med ledelse utvikling, pr for en stor bedrift, flere jobber i HR, tenketank, noen jobber med marketing, konsulent for NGOs, jobber i NGOs, i FN, diplomater, i NAV, innenfor helse, i salg, som journalister, event management, ledelse, forskning, jobber for oljebransjen, i bank, som kunderådgivere, i militæret, som forsker, i fagforeninger, startet sin egen bedrift osv.

Det er mange veier man kan gå som samfunnsviter. Noen av de jeg kjenner som har gjort det best er de som har satset på å skrive masteroppgaven i noe som øker sjansen for jobb, har jobbet med å spesialisere sin kunnskap (ved valg av vag/emnegrupper) slik den blir mer attraktiv for en bestemt type arbeidsgiver, samarbeidet med en bedrift eller organisasjon under skrivingen av masteroppgaven, tatt minst et semester i utlandet, lært et annet nyttig språk godt nok til å kunne bruke det i arbeidssammenheng, drevet med frivillig arbeid, og/eller startet for seg selv.

Jeg anbefaler å gå på flest mulig sammenkomster, blant annet fra samfunnsviterne. Bygg nettverk og nevn at du snart er ferdig utdannet og leter etter jobb. Bruk linkedin og lett etter relevante fag og diskusjonsgrupper. Send en åpen stilling til steder der du gjerne vil jobbe. Ofte lyses samfunnsvitenskaplige stillinger ikke ut. Vurderer om du kan styrke din kompetanse med å involvere deg i en frivillig organisasjon. Begynn å lær et nytt språk. Og tenk ut av boksen. Lykke til!