Jeg er bare trist...!

[AnonymBruker]

Jeg ble visstnok "filletante" for noen uker siden. Jeg var den første som fikk vite om at barnet var i magen og første som fikk vite at barnet var på vei ut. Jeg har alltid vært den venninna som har stilt opp 120% mer enn andre, lagt om planene mine for å støtte henne. Alltid har jeg snakket med henne masse. (tosidig dette) Jeg har ansett henne som min beste og næreste venninne og jeg er så ufattelig gla i henne!

Og her kommer tvisten - jeg er SELV MAMMA til en 2 åring! Jeg er godt klar over hva det innebærer å få barn, jeg har ikke lagt urealistiske mål for hvordan ting vil bli når hun også ble mamma.

Nå føler jeg at hun ikke egentlig ønsker kontakt med meg mer... Jeg tar meg selv i å sjekke min tlf hver time bare for å se etter livstegn..

Jeg kjenner også at jeg bare blir mer og mer trist for hver dag det går... En blanding av at jeg blir trist fordi jeg føler at alle andre får møte dette lille vidunderet, og en blanding av at jeg føler meg som en råtten venninne som blir lei meg over noe slikt.

Jeg tenker til og med så langt at at for min egen psyke så bør jeg kutte henne helt ut for en periode. Jeg sitter med tårer i øynene nå bare av tanken.

Har noen andre opplevd noe slikt som har noe positivt å komme med? Evt noen tanker fra den andre siden? Noe som kan motargumentere de følelsene jeg sitter med slik mitt mot går opp igjen?

Anonymous poster hash: 2a04f...dd3

[minister-mio]

Er det at hun ikke tar kontakt som er problemet?

Hun er kanskje litt i sin egen boble nå som hun har fått en nyfødt, og tenker ikke på annet enn babyen.

[AnonymBruker]

Er det at hun ikke tar kontakt som er problemet?

Hun er kanskje litt i sin egen boble nå som hun har fått en nyfødt, og tenker ikke på annet enn babyen.

LItt det med kontakt, men hovedsakelig det at jeg føler jeg går på gress og bare venter på at jeg får "lov" til å bare komme forbi for å hilse på.

Jeg har spurt henne flere ganger om det passer at jeg stikker innom etter jobb, men da svarer hun enten ikke i det heletatt (ser at hun har lest min mld) eller så passer det ikke. Jeg har og sagt at hun må si ifra om det skulle passe engang og at jeg da ville ordne slik at jeg kan komme.

Passer det ikke så passer det ikke, har intet problem med å skjønne det.

Andre venninner har vært innom og hilst på og jeg vet også at foreldrene deres har vært innom mange ganger, og at de til og med har lånt med seg knøttet innimellom.

Anonymous poster hash: 2a04f...dd3

[Gjest Vevila]

Er det ikke bare gått et par uker? Gi det litt tid, mye mulig hun har fått et barn med kolikk og går i svime mesteparten av tiden.

[AnonymBruker]

Men herregud, det er jo bare noen uker siden ungen ble født. Ikke alle orker besøk så tidlig, og mange har mer enn nok med å finne opp og ned p den nye tilværelsen - og prioriterer derfor seg selv og familien fremfor å tekkes alle som vil "ha en bit av kaka". Noen sliter dessuten med både fysiske og psykiske plager i etterkant av fødselen og er ikke klar for å forholde seg så mye til omverdenen hekt med en gang. Eller kanskje de har et barn som gråter mye og derfor ikke orker tanken på besøk av den grunn.

Jeg synes du virker både urimelig og temmelig selvsentrert her - hvorfor er DINE behov for å holde på så mye viktigere enn at venninna di tydeligvis har behov for å være litt i fred og ro med den lille?

Anonymous poster hash: 56921...775

[AnonymBruker]

Er det ikke bare gått et par uker? Gi det litt tid, mye mulig hun har fått et barn med kolikk og går i svime mesteparten av tiden.

Hun har ikke et barn med kolikk, ettersom andre venninner som har vært på besøk så har de vært heldige og fått et rolig barn.

Hadde hun hatt et kolikkbarn så ville jeg selvsagt satt meg ned i sofaen og ikke tenkt noe over det.

Men herregud, det er jo bare noen uker siden ungen ble født. Ikke alle orker besøk så tidlig, og mange har mer enn nok med å finne opp og ned p den nye tilværelsen - og prioriterer derfor seg selv og familien fremfor å tekkes alle som vil "ha en bit av kaka". Noen sliter dessuten med både fysiske og psykiske plager i etterkant av fødselen og er ikke klar for å forholde seg så mye til omverdenen hekt med en gang. Eller kanskje de har et barn som gråter mye og derfor ikke orker tanken på besøk av den grunn.

Jeg synes du virker både urimelig og temmelig selvsentrert her - hvorfor er DINE behov for å holde på så mye viktigere enn at venninna di tydeligvis har behov for å være litt i fred og ro med den lille?

Anonymous poster hash: 56921...775

Tydeligvis så orker hun visitt av andre venninner og familie.

Og ja, jeg er et snev av selvsentrert her.. Hvorfor tror du at jeg ikke maser på henne?

Vi snakker ikke om ei venninne jeg bare henger med innimellom. Jeg sendte henne på spa før fødslen fordi hun trengte det (på min regning), jeg har også tatt imot bestillinger av strikkeklær og utført dette selv om jeg ikke akkurat bader i god tid til slikt, eller gjør dette for andre.

Dette er ting jeg har gjort og som jeg genrelt alltid har fått tilbake igjen fordi vi er såpass gode venner.

Så ja, jeg hadde håpet på en "bit av kaka" siden jeg går under navnet "tante" og er kommende fadder til barnet.

Jeg har andre venninner som også får barn om dagen, og der føler jeg ikke en millimeter av det samme. Der går jeg ikke og tenker at jeg vil møte barna mens barnet er såpass sykende fersk.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt at jeg ville få møte barnet til venninna mi før det hadde gått 3 uker, men vi er forbi 3 uker nå.

Jeg er ikke dum, jeg vet veldig godt at man har en del å styre med. Så når venninna mi sa før fødsel at jeg skulle komme på føden på besøk og det ikke ble noe av så tenkte jeg ikke noe over det. De første 2 ukene hjemme tenkte jeg ikke noe over det, og så begynner jeg å få meldinger fra folk som har vært på besøk om at barnet er så vakker og så snill og rolig.. Da stikker det faktisk litt.

Anonymous poster hash: 2a04f...dd3

[Pås]

Jeg skjønner ikke: hun hadde sagt at du skulle komme på besøk på føden, hvorfor kom du ikke da? Skjønner ikke hvorfor det ikke ble noe av?

[AnonymBruker]

Kanskje venninnen din HATER at folk kommer på besøk og tenker at dere er så gode venner at du skjønner at du må gi henne tid.

Det er ikke alle det er så lett å si nei til. Ikke akkurat sikkert at de som har vært der, var invitert. Kanskje de bare tvang seg på.

Anonymous poster hash: d6299...1bc

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke: hun hadde sagt at du skulle komme på besøk på føden, hvorfor kom du ikke da? Skjønner ikke hvorfor det ikke ble noe av?

Hun ombestemte seg og ønsket kun familie/minst mulig på besøk brått, hvilket jeg visste kunne skje og har ikke skjenket det en tanke.

Jeg selv følte mye mas når jeg lå der selv og orket først besøk når jeg kom hjem.

Kanskje venninnen din HATER at folk kommer på besøk og tenker at dere er så gode venner at du skjønner at du må gi henne tid.

Det er ikke alle det er så lett å si nei til. Ikke akkurat sikkert at de som har vært der, var invitert. Kanskje de bare tvang seg på.

Anonymous poster hash: d6299...1bc

Jeg håper virkelig at det er noe slikt, så prøver å ha det i bakhodet - takk for påminnelsen

Anonymous poster hash: 2a04f...dd3

[kari2]

Det høres kjemperart ut, og jeg skjønner godt at du er skuffet. Hadde jo vært en ting hvis ingen andre hadde vært på besøk heller, men når mange andre venner har vært der, og du ikke får komme, så syns jeg det er veldig merkelig. Du har jo sagt at det passer når som helst også. Syns overhodet ikke du er selvsentrert!

[Euphemia]

Kan jo hende at alle de andre venninnene bare stikker innom uten å spørre eller bli invitert først. Bare vær glad for at du er en hensynsfull venn, du. Og så synes jeg du skal fortsette å høre med venninnen din om det passer med besøk - ikke hver dag, men følg opp.

[AnonymBruker]

Når barnet mitt ble født trodde de det var noe galt med henne. Ventet i flere uker på prøvesvar som måtte sendes til ett større sykehus. Ville ikke ga kontakt med noen uten om familien da. Bare en tanke. Kan være mange grunner til att hun trenger tid før hun klarer besøk.

Anonymous poster hash: 84c59...acf

[AnonymBruker]

Kanskje hun er redd for at du skal ta med deg 2-åringen din. En to-åring som går i barnehage er gjerne en vandrende smitte-bombe og mange førstegangsmammaer er ganske så redde for at babyen skal bli syk. Svigerinna mi er for eksempel helt fanatisk på denslags selv etter å ha fått flere barn. Går litervis med antibac der om vinteren og man kan glemme å komme innenfor døra hennes hvis man er bittelitt snufsete.

Anonymous poster hash: 72ab3...b7f

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at andre har sett babyen? Er det felles venninner? Stakk de bare innom eller planla de besøk?

Anonymous poster hash: 9c2ee...1e2

[Quiet]

Kan jo hende at alle de andre venninnene bare stikker innom uten å spørre eller bli invitert først. Bare vær glad for at du er en hensynsfull venn, du. Og så synes jeg du skal fortsette å høre med venninnen din om det passer med besøk - ikke hver dag, men følg opp.

Enig! Sånn var det i alle fall her! Fortsett å bry deg!

[Gjest Mrs. Random Nick]

Hun har ikke et barn med kolikk, ettersom andre venninner som har vært på besøk så har de vært heldige og fått et rolig barn.

Hadde hun hatt et kolikkbarn så ville jeg selvsagt satt meg ned i sofaen og ikke tenkt noe over det.

Tydeligvis så orker hun visitt av andre venninner og familie.

Og ja, jeg er et snev av selvsentrert her.. Hvorfor tror du at jeg ikke maser på henne?

Vi snakker ikke om ei venninne jeg bare henger med innimellom. Jeg sendte henne på spa før fødslen fordi hun trengte det (på min regning), jeg har også tatt imot bestillinger av strikkeklær og utført dette selv om jeg ikke akkurat bader i god tid til slikt, eller gjør dette for andre.

Dette er ting jeg har gjort og som jeg genrelt alltid har fått tilbake igjen fordi vi er såpass gode venner.

Så ja, jeg hadde håpet på en "bit av kaka" siden jeg går under navnet "tante" og er kommende fadder til barnet.

Jeg har andre venninner som også får barn om dagen, og der føler jeg ikke en millimeter av det samme. Der går jeg ikke og tenker at jeg vil møte barna mens barnet er såpass sykende fersk.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt at jeg ville få møte barnet til venninna mi før det hadde gått 3 uker, men vi er forbi 3 uker nå.

Jeg er ikke dum, jeg vet veldig godt at man har en del å styre med. Så når venninna mi sa før fødsel at jeg skulle komme på føden på besøk og det ikke ble noe av så tenkte jeg ikke noe over det. De første 2 ukene hjemme tenkte jeg ikke noe over det, og så begynner jeg å få meldinger fra folk som har vært på besøk om at barnet er så vakker og så snill og rolig.. Da stikker det faktisk litt.

Anonymous poster hash: 2a04f...dd3

Siden du er mamma selv, så burde du vite at barselperioden er 6 uker. Så lenge den kommende moren er inne i denne perioden bør du regne med at hun er inne i sin egen lille boble en stund, særlig dersom det er hennes første barn. Jeg tror ikke det er vondt ment fra hennes side ettersom at du er utnevnt som fadder til barnet.

Hvor mye besøk hun orker kan nok også variere fra dag til dag. Dette kommer jo sannsynligvis blant annet an på nattesøvnen.

Flott at hun ikke har et barn med kolikk. Det betyr ikke at hun kanskje trenger tid til å finne seg til rette i rollen som mor etc.

Jeg tror du bare må ha tålmodighet med henne. Ring henne gjerne inni mellom, spør hvordan det går med henne og barnet (ikke bare anta at de svever på en rosa sky), og spør om dere kunne avtalt å møtes en gang i nærmeste fremtid.

[AnonymBruker]

Hun har ikke et barn med kolikk, ettersom andre venninner som har vært på besøk så har de vært heldige og fått et rolig barn.

Hadde hun hatt et kolikkbarn så ville jeg selvsagt satt meg ned i sofaen og ikke tenkt noe over det.

Tydeligvis så orker hun visitt av andre venninner og familie.

Og ja, jeg er et snev av selvsentrert her.. Hvorfor tror du at jeg ikke maser på henne?

Vi snakker ikke om ei venninne jeg bare henger med innimellom. Jeg sendte henne på spa før fødslen fordi hun trengte det (på min regning), jeg har også tatt imot bestillinger av strikkeklær og utført dette selv om jeg ikke akkurat bader i god tid til slikt, eller gjør dette for andre.

Dette er ting jeg har gjort og som jeg genrelt alltid har fått tilbake igjen fordi vi er såpass gode venner.

Så ja, jeg hadde håpet på en "bit av kaka" siden jeg går under navnet "tante" og er kommende fadder til barnet.

Jeg har andre venninner som også får barn om dagen, og der føler jeg ikke en millimeter av det samme. Der går jeg ikke og tenker at jeg vil møte barna mens barnet er såpass sykende fersk.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt at jeg ville få møte barnet til venninna mi før det hadde gått 3 uker, men vi er forbi 3 uker nå.

Jeg er ikke dum, jeg vet veldig godt at man har en del å styre med. Så når venninna mi sa før fødsel at jeg skulle komme på føden på besøk og det ikke ble noe av så tenkte jeg ikke noe over det. De første 2 ukene hjemme tenkte jeg ikke noe over det, og så begynner jeg å få meldinger fra folk som har vært på besøk om at barnet er så vakker og så snill og rolig.. Da stikker det faktisk litt.

Anonymous poster hash: 2a04f...dd3

Har du i det hele tatt spurt om å komme? Jeg var i min egen verden og husket ingen ting den første tiden. Det siste jeg tenkte på var å selv invitere venninner uansett hvor nære de var. Men de som spurte selv fikk komme om jeg hadde overskudd. Sånn var det de to første månedene vertfall

Anonymous poster hash: 84c59...acf

[AnonymBruker]

Har du i det hele tatt spurt om å komme? Jeg var i min egen verden og husket ingen ting den første tiden. Det siste jeg tenkte på var å selv invitere venninner uansett hvor nære de var. Men de som spurte selv fikk komme om jeg hadde overskudd. Sånn var det de to første månedene vertfall

Anonymous poster hash: 84c59...acf

Senest i dag, men hun orket ikke besøk (eller, hun unnlot å fortelle at mora var der, jeg så nettopp fb-oppdateringene til mora).

Spør ikke hver dag, har typisk spurt hvis jeg er i området eller hvis jeg har hatt tidlig fri. Siden dette ikke kan planlegges har jeg ikke spurt om en spesifikk dato.

Jeg kan ikke helt skjønne meg på jugingen heller...! Sier man ikke bare "jeg har familie på besøk så det passer ikke" i stedet for å si at man ikke orker besøk.

Hvordan vet du at andre har sett babyen? Er det felles venninner? Stakk de bare innom eller planla de besøk?

Anonymous poster hash: 9c2ee...1e2

Fordi jeg kjenner de som var vært innom og mølla gikk etterpå. De spurte og kom innom noen timer etterpå.

De som lurer på om barnet er sykt, så er barnet ikke syk og mor har det også bra. Jeg snakker jo litt med henne innimellom så da fikk vi avkreftet sykdom.

Av hensyn til at babyen er så liten og min er såpass stor har jeg nevnt at jeg ikke skal ha med noe barn selv.

For min del og mitt barns del synes jeg det blir stressende å ta med en vilter tass som egentlig ikke er interessert i annet enn dinosaurus rex.

Samboeren min mener at jeg bare burde kutte henne ut, at hun nå viser sitt ekte jeg og at jeg fortjener mye bedre. Men jeg føler han bare sier det for å være en moralsk støtte akkurat nå mer enn en objektiv part i alt.

Jeg får bare være den dumme gåsa som sitter på en pinne og bare venter på at det skal bli min tur.. Venskapet vårt har hun nok ødelagt litt (føler derfor at det ikke er riktig å være fadder), men alt kan sikkert repareres over tid.

Takk til de som har tatt tid til å lese hva jeg har skrevet og kommet med ulike meninger til meg.

Anonymous poster hash: 2a04f...dd3

[Ciara]

Jeg ville tatt det opp med henne. Dere er i utgangspunktet veldig nære venner, virker det som, og da mener jeg det bør være rom for å ta det opp. På en mild måte, selvfølgelig, og uten anklager. Du kan jo rett og slett si at du savner henne og gleder deg sånn til å se henne og babyen?

[Gjest Blomsterert]

Jeg ble visstnok "filletante" for noen uker siden. Jeg var den første som fikk vite om at barnet var i magen og første som fikk vite at barnet var på vei ut. Jeg har alltid vært den venninna som har stilt opp 120% mer enn andre, lagt om planene mine for å støtte henne. Alltid har jeg snakket med henne masse. (tosidig dette) Jeg har ansett henne som min beste og næreste venninne og jeg er så ufattelig gla i henne!

Og her kommer tvisten - jeg er SELV MAMMA til en 2 åring! Jeg er godt klar over hva det innebærer å få barn, jeg har ikke lagt urealistiske mål for hvordan ting vil bli når hun også ble mamma.

Nå føler jeg at hun ikke egentlig ønsker kontakt med meg mer... Jeg tar meg selv i å sjekke min tlf hver time bare for å se etter livstegn..

Jeg kjenner også at jeg bare blir mer og mer trist for hver dag det går... En blanding av at jeg blir trist fordi jeg føler at alle andre får møte dette lille vidunderet, og en blanding av at jeg føler meg som en råtten venninne som blir lei meg over noe slikt.

Jeg tenker til og med så langt at at for min egen psyke så bør jeg kutte henne helt ut for en periode. Jeg sitter med tårer i øynene nå bare av tanken.

Har noen andre opplevd noe slikt som har noe positivt å komme med? Evt noen tanker fra den andre siden? Noe som kan motargumentere de følelsene jeg sitter med slik mitt mot går opp igjen?

Anonymous poster hash: 2a04f...dd3

Du er utvilsomt en god venninne som bryr deg om,og ofrer en del for venninnen din!

Men. Jeg tror ikke du skal ta dette så personlig. Du skriver at du har barn selv,og ikke har lagt urealistiske planer om hvordan ting ville bli når hun ble mamma.

Du har altså hatt "planer"og ønsker etter hvordan DU opplevde å bli mamma? For det oppleves jo langt fra likt for alle? Du vet ikke hvordan hun opplever det,og mye mulig har hun nok med seg selv og babyen enda. Kanskje hun ikke opplever omveltningen i livet ,som det er å få baby,som du opplevde det.

Du skriver ikke om hun er alene om omsorgen,og det må du ta i betrakning,uansett om de er blitt to,eller tre,i den nye familien.

Hun tenker nok på deg! Men nå har det jo heller ikke gått mer enn noen UKER.

Hadde du skrevet MÅNEDER,så hadde svaret mitt blitt annerledes.

Og så tror jeg du bør tenke litt på om du ikke er litt for avhenngig av din rolle ovenfor henne,enn hva du er opptatt av deg selv. Det tenker jeg ut fra at du vil gå så drastisk til verks som å kutte kontakten med henne.

Og at du tar dette såpass tungt...

Hun tar nok kontakt! Men ikke mas og lag drame i den fasen hun er i nå?

Det tror jeg ikke hun vil betrakte som en GOD venninnehandling.