Når bør barn flytte ut?

[AnonymBruker]

Kan man forvente at samfunnet skal forsørge en da?

Kan man forvente at foreldrene forsørger en på 25 år da?

Anonymous poster hash: 7c95e...52a

[AnonymBruker]

Det er jo en fin måte for henne å spare penger på. Hvis dere orker og har råd. Jeg vil la mine barn bo hjemme så lenge de selv ønsker, man kaster da ikke ut sine barn. Jeg ville imidlertid krevd at hun sparte noe, da hun ikke har noen boutgifter... Og hun kommer til å trenge egenkapital i fremtiden...

Anonymous poster hash: 2f0d8...4ca

[mianova]

Synes ikke det kommer an på alder, men situasjon. Har ingenting til overs med store unger som bor hjemme og driver dank og som ikke vil flytte ut pga. andre grunner enn de økonomiske.

Så lenge du tar din del av husarbeidet og bidrar der du kan ser jeg ikke helt problemet?

Har venniner som har 0 studielån nettopp fordi de valgte å bo hjemme gjennom studietiden, og som fikk seg stor og fin leilighet når de fikk seg jobb!

Jeg flyttet ut etter vidergående (19år) for å ta utdannelsen i en annen by. Min mor tilbydde meg et år under deres tak etter endt studie slik at jeg da kunne betale ned store deler av lånet. Det var ikke aktuelt for meg som 25åring å flytte tilbake til mor (mest pga. at jeg ikke orket forholde meg til deres husregler, samt hjembyen), så det ble med tilbudet. Men det hadde selvfølgelig vært veldig gunstig økonomisk, og hadde jeg vært lur hadde jeg tatt tilbudet.

[Gjest Gjest]

Kan man forvente at foreldrene forsørger en på 25 år da?

Anonymous poster hash: 7c95e...52a

Nei, men det er det beste alternativet.

[AnonymBruker]

Jeg syns at det ikke er tallbestemt,men situasjonbestemt.

Hvordan er situasjonen hjemme? hva slags situasjonen er "barnet" i? Er det belastning for foreldrene å ha ungen hjemme?

Tror at en del av å bygge seg selv opp som en fullstendig menneske går ut på å klare seg litt selv. Utfordre seg og oppdage noen nye ting.

Jeg mener også at lykken ligger ofte i det å ha mål som man jobber mot. Hvis ungen bare bor hjemme uten å ta utdanning eller jobb, og ligger i sofaen i hele dag, så er det dårlig tegn. Men hvis det er noe hun eller han jobber seg opp mot så syns jeg det er greit. Folk er forskjellig...

På den andre siden er det de barna som mest vil ha tendenser til å bo hjemme lenge (de som av natur er engstelige eller uselvstendige) som mest trenger å bo alene. Uten en partner. For om de flytter rett fra foreldre til partner ender de ofte opp som totalt avhengige av vedkommende.

Som for småunger som lærer å gå er det å gå på trynet og gråte seg til fornuft igjen ikke noe som kan (eller bør) unngås. Det er nemlig noe en voksen person skal takle. Det er såpass viktig at en voksen person som ikke takler det ennå ikke er mentalt voksen.

Og ingen kan oppleve så mye mestring i å bo helt alene som en som (feks) er livredd for nattemørket på egen hånd eller som ikke ser for seg hvordan enkle oppgaver som husvask, budsjettering og matlaging skal løses og kombineres med et hektisk liv.

Anonymous poster hash: b9eef...c30

[mianova]

Lurer på hvorfor det er så mye værre for deg og jobbe ved siden av studiene enn det er for andre.

Har selv en 17 åring som går på videregående, har 2 jobber og likevel tid til egne interesser og trening, samt å være med venner.

Vet selvsagt at det ikke kan sammelignes å gå på videregående og universitet, men likevel. Har også ei stedatter som går på universitet. Hun har alltid hatt jobb ved siden av studiene.

Anonymous poster hash: 7c95e...52a

Dette vet vi ingenting om. Det kan være mange grunner, og dersom man har mulighet til å fokusere 100% på studier så gjenspeiler dette seg ofte i karakterene også. Er jo en grunn for at det alltid er et mas om størrelsen på lånet/stipendet hvor borteboende studenter er er nødt til å ta seg deltidsjobb, hvor hovedargumentet alltid er nedgradert fokus på studiet. Kjipt med tapt arbeidserfaring though...

[Red-Ruby]

Dette vet vi ingenting om. Det kan være mange grunner, og dersom man har mulighet til å fokusere 100% på studier så gjenspeiler dette seg ofte i karakterene også. Er jo en grunn for at det alltid er et mas om størrelsen på lånet/stipendet hvor borteboende studenter er er nødt til å ta seg deltidsjobb, hvor hovedargumentet alltid er nedgradert fokus på studiet. Kjipt med tapt arbeidserfaring though...

Hvis man kan ende studie med toppkarakterer og null lån fordi situasjonen var mulig uten at den gjorde livet til et helvete for verken foreldrene eller studenten, så er det jo bare flott, jeg er helt enig med mianova her.

[AnonymBruker]

Lurer på hvorfor det er så mye værre for deg og jobbe ved siden av studiene enn det er for andre.

Har selv en 17 åring som går på videregående, har 2 jobber og likevel tid til egne interesser og trening, samt å være med venner.

Vet selvsagt at det ikke kan sammelignes å gå på videregående og universitet, men likevel. Har også ei stedatter som går på universitet. Hun har alltid hatt jobb ved siden av studiene.

Jeg er 24 år og student. Har hatt deltidsjobb siden jeg var 14. MEN, det siste året mitt på universitet har jeg måttet slutte i jobb, fordi studiet krever såpass mye tid og er ...vanskelig. Jeg støtter TS i å bo hjemme til hun er ferdig med studiene, for så å kunne komme seg ut i arbeid uten lån. Da blir det myyyye enklere å spare, samt du sitter ikke med flere hundre tusen i minus på konto.

Anonymous poster hash: 02576...d71

[Pås]

Mine flyttet ikke ut, men kjærestene deres flyttet inn...

[AnonymBruker]

Når de er ferdige på videregående! Da er det enten tid for videre studier eller evt jobb og da er det på tide å flytte hjemmefra!

Anonymous poster hash: 649c0...f5f

[kvinneguide]

Jeg er en jente på 25år som fortsatt bor hjemme. Har selvsagt veldig lyst til å flytte ut, men er student og meste parten av tiden går til å vær på skolen/skolearbeid er ikke tid til mye jobbing da.

Og idag er det heller ikke så lett å etablere seg alene

Andre på samme alder som er i samme situasjon?

Når flyttet dere/deres barn ut?

Med tanke på boligpriser forstår jeg at folk velger å bo hjemme lenge. Men hvis du er over 20 synes jeg du bør betale for deg, spare bsu og ha en mål om egen bolig i fremtiden. Du bør også ta ansvar for egen klesvask osv, og hjelpe til med annet husarbeid.

[AnonymBruker]

Hva med foreldre som bor oss sine voksne barn. Burde barna kaste dem ut tross alt foreldrene er voksne. Er det ikke feil av dem og leve på barnas nåde ?

Anonymous poster hash: 33519...91b

[Gjest Nosoul]

Jeg var selv 16 år. Mamma var ganske skeptisk, men pappa mente jeg burde få en sjangse.
Og jeg har aldri sett meg tilbake. Ja, jeg var ung. Men jeg vokste godt med den oppgaven.
Dessuten reddet det forholdet mellom meg og min mor, da det var ganske heftig mellom oss på slutten når jeg bodde hjemme. Dessuten har alltid, og kommer alltid døren hjemme til å stå åpen hvis noe skulle skje.
Bror var forholdsvis 22 år når han fløy ut av redet. Så vi er forskjellige

[AnonymBruker]

Synes også at dette er situasjonsbetinget.

Det er ikke dumt å bo hjemme og spare opp egenkapital til bolig for eksempel, i mange europeiske land er det helt normalt å bo hjemme til man er over 30.

Samtidig kan det være godt for deg å flytte for deg selv, det gir en frihet og gjør deg mer selvstendig (selvsagt med ansvar for å betale for dine egne levekostnader). Da må du også ha jobb.

Men å sette et spesifikt tall på det synes jeg er feil, mine foreldre sa alltid til meg at det var tull å leie bolig, det var å "kaste pengene ut av vinduet". Så jeg ventet med å flytte til jeg var 25 selv og kunne kjøpe min egen bolig.

Om du venter enda noen år, og det ikke er et herk å bli boende hjemme så dømmer ihvertfall ikke jeg deg for det :-)

Anonymous poster hash: 07d25...8d9

[Anciol]

Jeg var 21 da jeg flyttet hjemmenfra og inn i kollektivet min bror og hans lekre kamerat (som jeg nå har vært gift med i 5 år😃) de trengte en ekstra beboer 😃

Endret 25. september 2014 av Anciol

[nattsvermer]

Jeg var 19. Jeg fikk mye verdifull lærdom om økonomi og ansvarlighet som har kommet godt med senere.

[Gjest Hummels]

Jeg er 24 år og bor hjemme. Pga jeg sliter her i livet, og pga mamma er syk og trenger hjelp. Skal jo flytte ut men ikke i år. Mamma sier jeg må bare flytte når jeg vil, hun klarer seg, men jeg vet ikke helt. Venter på ei dame som vil flytte sammen med meg Hvis det finnes ei der ute som ikke bare vil være med meg pga sexen!

Uansett barn må få flytte ut når de vil. Ingen regel for det!

[Gjest Hummels]

Kan man forvente at foreldrene forsørger en på 25 år da?

Anonymous poster hash: 7c95e...52a

Vel tror ikke det er så mange som kaster ut barna sine med tvang.

[AnonymBruker]

Synes de bør flytte ut før 21.Det er noe med å klare seg selv,og å trives også. jeg flyttet da jeg var 20. Hadde vært klar lenge. Hadde aldri likt å bodd hjemme i en alder av 24-25

Anonymous poster hash: da94e...0b9

[mon_nom]

Det faller seg vel naturlig når man skal gå på universitet/ høyskole hvis ikke det er i nærheten av hjemstedet.

Ellers synes jeg 25 år var seint. Tjener du overhode ikke penger, eller bruker du alt du tjener på deg selv?

Uansett, så gjør foreldrene dine deg en bjørnetjeneste. Du blir/ er bortskjemt og forvent...

Anonymous poster hash: 7c95e...52a

Det lille jeg tjener, går til sparing, busskort, mobilregning, mat (av og til) samt jeg betaler også litt for å bo hjemme. hvis jeg har noe til overs unner jeg meg selv noe en gang i blant.