Søke hjelp?

[AnonymBruker]

Jeg ble som 11-åring utsatt for jevnlige overgrep av en eldre mann. Jeg har aldri fortalt dette til noen. Jeg er redd for hva slags reaksjoner jeg vil bli møtt med, jeg var jo på en måte med på det selv.

Jeg har i mange, mange år slitt med angst og depresjoner, har vært i behandling for det, men har aldri klart å fortelle om det som skjedde da jeg var 11, jeg skammer meg så utrolig mye.

For tiden er jeg ikke i behandling, men merker at angsten og depersjonen enda er til stede, og i perioder er den verre enn andre ganger.

Burde jeg ta dette opp med noen? Eller er det best å la det ligge? Jeg er også redd for å bli møtt med "hvorfor har du ikke sagt noe om dette før!?" Jeg er også redd for hvordan jeg kan komme til å reagere om jeg skal begynne å prate om dette....

Anonymous poster hash: 27127...4d2

[Gjest Vevila]

Jeg ble som 11-åring utsatt for jevnlige overgrep av en eldre mann. Jeg har aldri fortalt dette til noen. Jeg er redd for hva slags reaksjoner jeg vil bli møtt med, jeg var jo på en måte med på det selv.

Jeg har i mange, mange år slitt med angst og depresjoner, har vært i behandling for det, men har aldri klart å fortelle om det som skjedde da jeg var 11, jeg skammer meg så utrolig mye.

For tiden er jeg ikke i behandling, men merker at angsten og depersjonen enda er til stede, og i perioder er den verre enn andre ganger.

Burde jeg ta dette opp med noen? Eller er det best å la det ligge? Jeg er også redd for å bli møtt med "hvorfor har du ikke sagt noe om dette før!?" Jeg er også redd for hvordan jeg kan komme til å reagere om jeg skal begynne å prate om dette....

Anonymous poster hash: 27127...4d2

Ta tak i det før det setter deg, eller blir verre. Kontakt fastlegen så henviser han deg videre. De har full forståelse for at mange trenger tid på seg før de forteller om vonde opplevelser og søker hjelp. De er der for å hjelpe, ikke for å dømme deg på noen måte. Lykke til

[minister-mio]

Jeg syntes du skal søke hjelp. Fortell hva som skjedde med deg.

[AnonymBruker]

Jeg syntes du skal søke hjelp. Fortell hva som skjedde med deg.

Ta tak i det før det setter deg, eller blir verre. Kontakt fastlegen så henviser han deg videre. De har full forståelse for at mange trenger tid på seg før de forteller om vonde opplevelser og søker hjelp. De er der for å hjelpe, ikke for å dømme deg på noen måte. Lykke til

Ja, jeg burde kanskje det. Det er bare så innamari vanskelig, spesielt når jeg har benektet tidligere at det var noe som hadde skjedd i barndommen. Jeg var 11 år, per definisjon et barn, men fremdeles fullt i stand til å ta mine egne valg, jeg var jo med på mye av det som skjedde.

Anonymous poster hash: 27127...4d2

[nattsvermer]

Ja, jeg burde kanskje det. Det er bare så innamari vanskelig, spesielt når jeg har benektet tidligere at det var noe som hadde skjedd i barndommen. Jeg var 11 år, per definisjon et barn, men fremdeles fullt i stand til å ta mine egne valg, jeg var jo med på mye av det som skjedde.

Anonymous poster hash: 27127...4d2

Nei, dette er ikke din feil uansett! Du var et barn, og et barn har aldri ansvaret for det en overgriper gjør, uansett hva han fortalte deg!

Søk hjelp! Jeg er helt sikker på at det blir mye bedre å snakke om det med noen enn du tror

[AnonymBruker]

Ja, jeg burde kanskje det. Det er bare så innamari vanskelig, spesielt når jeg har benektet tidligere at det var noe som hadde skjedd i barndommen. Jeg var 11 år, per definisjon et barn, men fremdeles fullt i stand til å ta mine egne valg, jeg var jo med på mye av det som skjedde.

Anonymous poster hash: 27127...4d2

Når du er 11 har du ingen forstålese av hva det er som skjer, og det er i prinsippet ikke et eget valg. Det er på ingen som helst måte din feil - feilen og skylden ligger hos personen som gjorde dette mot det.

Søk hjelp, snakk om dette og søk råd.

Anonymous poster hash: 7d7c7...25d

[AnonymBruker]

Ja, ehm, hvordan gjør jeg det egentlig? Har flyttet til ny by og har nå en fastlege jeg aldri har møtt. Hva skal jeg si? "Hei, jeg ble utsatt for overgrep da jeg var 11, og nå vil jeg ha hjelp.."? Hva om han ber meg om å utdype? Jeg vet ikke om jeg klarer å få fram et ord. Hva om jeg ikke blir trodd, eller at det hele blir bagatellisert..? Det er jo mange som har opplevd mye verre ting en meg, og som klarer seg fint likevel, har jeg egentlig noen grunn til å slite så mange år etterpå? Det er jo tross alt 12 år siden nå.

Anonymous poster hash: 27127...4d2

[nattsvermer]

Ja, ehm, hvordan gjør jeg det egentlig? Har flyttet til ny by og har nå en fastlege jeg aldri har møtt. Hva skal jeg si? "Hei, jeg ble utsatt for overgrep da jeg var 11, og nå vil jeg ha hjelp.."? Hva om han ber meg om å utdype? Jeg vet ikke om jeg klarer å få fram et ord. Hva om jeg ikke blir trodd, eller at det hele blir bagatellisert..? Det er jo mange som har opplevd mye verre ting en meg, og som klarer seg fint likevel, har jeg egentlig noen grunn til å slite så mange år etterpå? Det er jo tross alt 12 år siden nå.

Anonymous poster hash: 27127...4d2

Start hos fastlegen, du. Fortell hvordan du har det og at det hemmer deg i hverdagen. Og du må nok regne med å utdype litt hva som har skjedd. Hvordan ellers skal legen forstå at du sliter?

Men uansett skal du ikke være redd for å be om hjelp! Det kan være en høy terskel, men du kommer nok ikke til å angre.

[AnonymBruker]

Start hos fastlegen, du. Fortell hvordan du har det og at det hemmer deg i hverdagen. Og du må nok regne med å utdype litt hva som har skjedd. Hvordan ellers skal legen forstå at du sliter?

Men uansett skal du ikke være redd for å be om hjelp! Det kan være en høy terskel, men du kommer nok ikke til å angre.

Takk for svar Jeg skal prøve å bestille meg time til fastlegen min. Er det noen sjanse for at jeg kan bli avvist? Om jeg blir det vet jeg ikke hva jeg gjør...

Anonymous poster hash: 27127...4d2

[nattsvermer]

Takk for svar Jeg skal prøve å bestille meg time til fastlegen min. Er det noen sjanse for at jeg kan bli avvist? Om jeg blir det vet jeg ikke hva jeg gjør...

Anonymous poster hash: 27127...4d2

Tror ikke du skal være bekymret for å bli avvist, altså. Det er jobben til legen din å hjelpe deg. Jeg har selv gått til legen med psykiske problemer, og selv om jeg tenkte som deg at det bare var tull og at det var mange som trengte mer hjelp enn mer, tok hun meg seriøst og henviste meg til psykolog. Viste seg at jeg hadde veldig godt av den hjelpen jeg fikk

Om legen din mot formodning er av den typen som egentlig ikke vil hjelpe og mener at psykiske problemer bare er tull, ville jeg undersøkt om det var noen andre leger som har ledig plass. Folk tenker ikke over hvor lett det egentlig er å bytte lege.

Lykke til!

[Mental]

Lykke til med valget