Panikk. Tannlegetime snart. Hjelp meg.

[AnonymBruker]

Snart og snart, det er over en uke til. Allikevel har panikken satt inn. Tannlegeskrekken har ikke vært så ille på flere år. Ingen fornuftig grunn, egentlig. Bare panikk. Jeg trenger hjelp. Noen som kan hjelpe meg? Orker ikke leve som dette enda en uke. Har allerede utsatt timen en gang. Ringte og sa jeg var syk. (Selv om det strengt tatt var angsten som gjorde at jeg kastet opp.) Har gått til samme tannlege noen år, og han har alltid vært rolig og hensynsfull. Hvorfor får jeg plutselig panikk igjen nå? Etter så mange år? Pleier å "klare meg" på forhånd, angsten har de siste årene først kommet når jeg gjør meg klar til å dra. Hjelp meg. Noen. Vær så snill. Hva skal jeg gjøre? Orker ikke enda en uke (time neste fredag) på denne måten. Hva skal jeg gjøre? Jeg takler ikke dette lenger.

Anonymous poster hash: e236e...8ca

[AnonymBruker]

Snart og snart, det er over en uke til. Allikevel har panikken satt inn. Tannlegeskrekken har ikke vært så ille på flere år. Ingen fornuftig grunn, egentlig. Bare panikk. Jeg trenger hjelp. Noen som kan hjelpe meg? Orker ikke leve som dette enda en uke. Har allerede utsatt timen en gang. Ringte og sa jeg var syk. (Selv om det strengt tatt var angsten som gjorde at jeg kastet opp.) Har gått til samme tannlege noen år, og han har alltid vært rolig og hensynsfull. Hvorfor får jeg plutselig panikk igjen nå? Etter så mange år? Pleier å "klare meg" på forhånd, angsten har de siste årene først kommet når jeg gjør meg klar til å dra. Hjelp meg. Noen. Vær så snill. Hva skal jeg gjøre? Orker ikke enda en uke (time neste fredag) på denne måten. Hva skal jeg gjøre? Jeg takler ikke dette lenger.

Anonymous poster hash: e236e...8ca

Snakk med tannlegen. Han kan skrive ut resept på engangsdose beroligende medisin som tas en tid før timen

Lykke til

Anonymous poster hash: 77437...3fc

[AnonymBruker]

Snart og snart, det er over en uke til. Allikevel har panikken satt inn. Tannlegeskrekken har ikke vært så ille på flere år. Ingen fornuftig grunn, egentlig. Bare panikk. Jeg trenger hjelp. Noen som kan hjelpe meg? Orker ikke leve som dette enda en uke. Har allerede utsatt timen en gang. Ringte og sa jeg var syk. (Selv om det strengt tatt var angsten som gjorde at jeg kastet opp.) Har gått til samme tannlege noen år, og han har alltid vært rolig og hensynsfull. Hvorfor får jeg plutselig panikk igjen nå? Etter så mange år? Pleier å "klare meg" på forhånd, angsten har de siste årene først kommet når jeg gjør meg klar til å dra. Hjelp meg. Noen. Vær så snill. Hva skal jeg gjøre? Orker ikke enda en uke (time neste fredag) på denne måten. Hva skal jeg gjøre? Jeg takler ikke dette lenger.

Anonymous poster hash: e236e...8ca

Har du angst også i andre sammenhenger, er dette noe du burde snakke med fastlegen om, og få behandling for av psykolog.

Anonymous poster hash: 77437...3fc

[skruf]

Hva om du ringer tannlegen og ber om noe beroligende som du tar på forhånd? Jeg måtte gjøre det tidigere da tannlegeskrekken var på det verste. Møtte opp ei stund før jeg hadde time, og fikk en beroligende tablett. Satt på venterommet ei stund og ventet på at den kicket inn. Når jeg visste at jeg ville få en sånn beroligende tablett så ble tiden frem mot tannlegetimen bedre også. Du kan også kanskje be om å få hentet ut tabletten dagen før sånn at du tar den hjemme før timen hvis det er så ille at du ikke klarer å komme deg ut av huset når du har tannlegetime. Vær obs på at du ikke bør kjøre bil selv etter beroligende)

(nå er tannlegeskrekken min mye bedre, og jeg trenger ikke beroligende. Jobbet med skrekken sammen med tannlegen ved å ha hyppige timer der jeg rett og slett satte meg i stolen mens tannlegen pirket over tennene selv om det ikke var behov for tannpleie. Eksponeringsterapi funket veldig bra for meg.)

[AnonymBruker]

Jeg slet med angst og tilbakevendende depresjoner i flere år, og fikk etterhvert god hjelp for det. Har i noen år nå stort sett vært symptomfri, men går på medisiner.

Hadde tannlegeskrekk mange år også før psyken fikk seg en knekk. Hadde den mer eller mindre kontroll, og bruker alltid beroligende før timen. Allikevel er det tusen ganger verre enn på lenge nå. Og det er bare snakk om en undersøkelse. Neste fredag. Denne angsten har vært der siden jeg fikk innkallelsen, men har virkelig eskalert denne uka. Orker ikke en sånn uke til, og sannsynligvis med økende angst. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Klarer ikke sove, og hvis jeg først sovner har jeg mareritt. Det er helt ekstremt, her og nå er det så ille at jeg vurderer selvmord for å slippe unna. Jeg klarer ikke dette mer. Jeg klarer ikke. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Orker ikke mer. Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: e236e...8ca

[skruf]

Jeg slet med angst og tilbakevendende depresjoner i flere år, og fikk etterhvert god hjelp for det. Har i noen år nå stort sett vært symptomfri, men går på medisiner.

Hadde tannlegeskrekk mange år også før psyken fikk seg en knekk. Hadde den mer eller mindre kontroll, og bruker alltid beroligende før timen. Allikevel er det tusen ganger verre enn på lenge nå. Og det er bare snakk om en undersøkelse. Neste fredag. Denne angsten har vært der siden jeg fikk innkallelsen, men har virkelig eskalert denne uka. Orker ikke en sånn uke til, og sannsynligvis med økende angst. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Klarer ikke sove, og hvis jeg først sovner har jeg mareritt. Det er helt ekstremt, her og nå er det så ille at jeg vurderer selvmord for å slippe unna. Jeg klarer ikke dette mer. Jeg klarer ikke. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Orker ikke mer. Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: e236e...8ca

Du har jo fått endel svar på akkurat hva du kan gjøre ift tannlegetimen.

For den generelle angsten bør du oppsøke fastlege hvis du ikke allerede har gjort det.

[AnonymBruker]

Jeg slet med angst og tilbakevendende depresjoner i flere år, og fikk etterhvert god hjelp for det. Har i noen år nå stort sett vært symptomfri, men går på medisiner.

Hadde tannlegeskrekk mange år også før psyken fikk seg en knekk. Hadde den mer eller mindre kontroll, og bruker alltid beroligende før timen. Allikevel er det tusen ganger verre enn på lenge nå. Og det er bare snakk om en undersøkelse. Neste fredag. Denne angsten har vært der siden jeg fikk innkallelsen, men har virkelig eskalert denne uka. Orker ikke en sånn uke til, og sannsynligvis med økende angst. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Klarer ikke sove, og hvis jeg først sovner har jeg mareritt. Det er helt ekstremt, her og nå er det så ille at jeg vurderer selvmord for å slippe unna. Jeg klarer ikke dette mer. Jeg klarer ikke. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Orker ikke mer. Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: e236e...8ca

Kan du snakke med fastlegen og høre om du evt kan øke dosen i engangstilfeller/ kortere perioder (som bl.a. før tannlegetimen)?

Anonymous poster hash: 77437...3fc

[AnonymBruker]

Det som kanskje kan hjelpe deg akkurat nå er at du ser for deg en del av tannlegebesøket som ikke er skummelt. For eksempel at du står og betaler etter at du er ferdig. Eller at du sitter på venterommet. Eller at du sitter i tannlegestolen og ser på at tannlegen smiler og sier at du er ferdig. Hemmeligheten er å fokusere på en liten handling eller situasjon som ikke er skummel. Hver gang tankene dine går mot tannlegen, se for deg det ikke-skumle bildet.

Anonymous poster hash: 30baf...c97

[AnonymBruker]

Du har jo fått endel svar på akkurat hva du kan gjøre ift tannlegetimen.

For den generelle angsten bør du oppsøke fastlege hvis du ikke allerede har gjort det.

Den generelle angsten har jeg fått god behandling for, og går på medisiner mot, så merker ikke noe særlig til den i det daglige. (Kun i perioder med ekstra mye stress, som da jeg flyttet for en stund siden.)

Beklager, vil ikke være utakknemlig, men de eneste rådene jeg har fått i forhold til tannlegetimen er å ta beroligende på forhånd. Det må jeg alltid gjøre uansett, og tar dobbel dose av det jeg gjør når jeg ellers trenger noe en sjelden gang (stort sett for å sove). Hvordan jeg skal komme meg gjennom nok en uke i dette helvetet jeg nå opplever har jeg null peiling på. Tanken på at jeg kan ta noe beroligende hjelper ikke nå, selv om det har vært god hjelp i å vite det tidligere. Eksponeringsterapi er heller ikke særlig aktuelt, tviler på om hadde fått daglige timer frem til neste fredag for å bli mer vant til det/tryggere på situasjonen uansett.

Kan du snakke med fastlegen og høre om du evt kan øke dosen i engangstilfeller/ kortere perioder (som bl.a. før tannlegetimen)?

Anonymous poster hash: 77437...3fc

Gå fast på "høye doser" beroligende (sobril, 10 mg x 4, minst), i over en uke frister ikke. Er redd jeg skal bli avhengig, selv om det bare er for en kort periode. Tror heller ikke fastlegen synes det er en god ide. (Er dessuten redd for å gå til legen, og vil ikke/tør ikke/klarer ikke innrømme hvor redd jeg er for tannlegen. Ja, jeg vet det er irrasjonelt, men klarer ikke legge angsten til side nå.)

Når jeg skal til tannlegen tar jeg alltid dobbel dose (20 mg) sobril. Vanligvis er 10 mg nok til at jeg roer meg ned og får sove de få gangene jeg har bruk for det.

Det som kanskje kan hjelpe deg akkurat nå er at du ser for deg en del av tannlegebesøket som ikke er skummelt. For eksempel at du står og betaler etter at du er ferdig. Eller at du sitter på venterommet. Eller at du sitter i tannlegestolen og ser på at tannlegen smiler og sier at du er ferdig. Hemmeligheten er å fokusere på en liten handling eller situasjon som ikke er skummel. Hver gang tankene dine går mot tannlegen, se for deg det ikke-skumle bildet.

Anonymous poster hash: 30baf...c97

For meg er det ikke noe som ikke er skummelt med tannlegen. Beklager, prøver ikke å være vrang. Er bare vettskremt, og aner ikke hva jeg skal gjøre. Vettskremt, og orker ikke dette her enda en uke.

Helst ville jeg droppet hele tannlegen, men vet at det fungerer veldig dårlig. Gikk flere år uten å gå til tannlege, trosset tannverk og betennelse i kjeven og holdt meg unna, så kjevebenet er varig skadet allerede. Har ingen tro på at noe som helst vil bli bedre av å droppe tannlegen. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare dette. Får selvmordstanker og mareritt. Angst på dagtid/når jeg er våken.

Anonymous poster hash: e236e...8ca

[AnonymBruker]

Den generelle angsten har jeg fått god behandling for, og går på medisiner mot, så merker ikke noe særlig til den i det daglige. (Kun i perioder med ekstra mye stress, som da jeg flyttet for en stund siden.)

Beklager, vil ikke være utakknemlig, men de eneste rådene jeg har fått i forhold til tannlegetimen er å ta beroligende på forhånd. Det må jeg alltid gjøre uansett, og tar dobbel dose av det jeg gjør når jeg ellers trenger noe en sjelden gang (stort sett for å sove). Hvordan jeg skal komme meg gjennom nok en uke i dette helvetet jeg nå opplever har jeg null peiling på. Tanken på at jeg kan ta noe beroligende hjelper ikke nå, selv om det har vært god hjelp i å vite det tidligere. Eksponeringsterapi er heller ikke særlig aktuelt, tviler på om hadde fått daglige timer frem til neste fredag for å bli mer vant til det/tryggere på situasjonen uansett.

Gå fast på "høye doser" beroligende (sobril, 10 mg x 4, minst), i over en uke frister ikke. Er redd jeg skal bli avhengig, selv om det bare er for en kort periode. Tror heller ikke fastlegen synes det er en god ide. (Er dessuten redd for å gå til legen, og vil ikke/tør ikke/klarer ikke innrømme hvor redd jeg er for tannlegen. Ja, jeg vet det er irrasjonelt, men klarer ikke legge angsten til side nå.)

Når jeg skal til tannlegen tar jeg alltid dobbel dose (20 mg) sobril. Vanligvis er 10 mg nok til at jeg roer meg ned og får sove de få gangene jeg har bruk for det.

For meg er det ikke noe som ikke er skummelt med tannlegen. Beklager, prøver ikke å være vrang. Er bare vettskremt, og aner ikke hva jeg skal gjøre. Vettskremt, og orker ikke dette her enda en uke.

Helst ville jeg droppet hele tannlegen, men vet at det fungerer veldig dårlig. Gikk flere år uten å gå til tannlege, trosset tannverk og betennelse i kjeven og holdt meg unna, så kjevebenet er varig skadet allerede. Har ingen tro på at noe som helst vil bli bedre av å droppe tannlegen. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare dette. Får selvmordstanker og mareritt. Angst på dagtid/når jeg er våken.

Anonymous poster hash: e236e...8ca

Går du til psykolog?

Terapi kan hjelpe deg

Anonymous poster hash: 77437...3fc

[AnonymBruker]

Jeg har gått til psykiater i flere år, og fått god hjelp av det. Tannlegeskrekk var ikke tema for behandlingen, det har jeg tidligere "løst" med beroligende medisiner og en tålmodig og forståelsesfull tannlege. Og det har gått greit noen år nå. Men, nå er panikken tilbake for fullt.

Har ingen tro på at behandling hos psykolog vil være til så mye hjelp mot tannlegeskrekken, da har jeg mer nytte av en tålmodig og forståelsesfull tannlege. Eksponering er det som hjelper, og det får jeg ikke hos en psykolog. Tannlegen er faktisk flink til å la meg "snakke om" problemet, og det hjelper mye mer at han vet hva som gjør det vanskelig for meg, enn at en psykolog som ikke er til stede vet det. Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. Ikke denne gangen. Og hvor mye terapi vil jeg egentlig rekke på en uke?

En ting som skremmer meg er at (jeg tror) tannlegen regner med jeg er kommet over fobien. Noe jeg slett ikke har. Jeg sitter her og strigråter bare ved tanken på å dra dit om en uke. Og det bare for en undersøkelse. Jeg klarer ikke dette. Hva skal jeg gjøre?

Skulle gjerne prøvd psykolog, jeg er desperat nok til å prøve hva som helst. Men hvor finner jeg en psykolog som kan hjelpe meg i løpet av uka?

Anonymous poster hash: e236e...8ca

[AnonymBruker]

Jeg har gått til psykiater i flere år, og fått god hjelp av det. Tannlegeskrekk var ikke tema for behandlingen, det har jeg tidligere "løst" med beroligende medisiner og en tålmodig og forståelsesfull tannlege. Og det har gått greit noen år nå. Men, nå er panikken tilbake for fullt.

Har ingen tro på at behandling hos psykolog vil være til så mye hjelp mot tannlegeskrekken, da har jeg mer nytte av en tålmodig og forståelsesfull tannlege. Eksponering er det som hjelper, og det får jeg ikke hos en psykolog. Tannlegen er faktisk flink til å la meg "snakke om" problemet, og det hjelper mye mer at han vet hva som gjør det vanskelig for meg, enn at en psykolog som ikke er til stede vet det. Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. Ikke denne gangen. Og hvor mye terapi vil jeg egentlig rekke på en uke?

En ting som skremmer meg er at (jeg tror) tannlegen regner med jeg er kommet over fobien. Noe jeg slett ikke har. Jeg sitter her og strigråter bare ved tanken på å dra dit om en uke. Og det bare for en undersøkelse. Jeg klarer ikke dette. Hva skal jeg gjøre?

Skulle gjerne prøvd psykolog, jeg er desperat nok til å prøve hva som helst. Men hvor finner jeg en psykolog som kan hjelpe meg i løpet av uka?

Anonymous poster hash: e236e...8ca

Hør om du kan få snakke litt med tannlegen på tlf før timen, kanskje allerede i dag. Ring og hør i dag

Psykologtime kan du være heldig å få innen få dager, hos privat psykolog uten avtaleprsaksis

Lykke til!

Anonymous poster hash: 77437...3fc

[AnonymBruker]

Jeg har gått til psykiater i flere år, og fått god hjelp av det. Tannlegeskrekk var ikke tema for behandlingen, det har jeg tidligere "løst" med beroligende medisiner og en tålmodig og forståelsesfull tannlege. Og det har gått greit noen år nå. Men, nå er panikken tilbake for fullt.

Har ingen tro på at behandling hos psykolog vil være til så mye hjelp mot tannlegeskrekken, da har jeg mer nytte av en tålmodig og forståelsesfull tannlege. Eksponering er det som hjelper, og det får jeg ikke hos en psykolog. Tannlegen er faktisk flink til å la meg "snakke om" problemet, og det hjelper mye mer at han vet hva som gjør det vanskelig for meg, enn at en psykolog som ikke er til stede vet det. Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. Ikke denne gangen. Og hvor mye terapi vil jeg egentlig rekke på en uke?

En ting som skremmer meg er at (jeg tror) tannlegen regner med jeg er kommet over fobien. Noe jeg slett ikke har. Jeg sitter her og strigråter bare ved tanken på å dra dit om en uke. Og det bare for en undersøkelse. Jeg klarer ikke dette. Hva skal jeg gjøre?

Skulle gjerne prøvd psykolog, jeg er desperat nok til å prøve hva som helst. Men hvor finner jeg en psykolog som kan hjelpe meg i løpet av uka?

Anonymous poster hash: e236e...8ca

PS

Om denne tannlegetimen er kun sjekk, uten at du vet at du har hull/andre tannskader o.l. som må utbedres straks, kan det være en løsning å utsette timen til du har funnet måter å mestre det på.

Men ta en prat med tannlegen på forhånd

Jeg er sikker på at det ordner seg

Anonymous poster hash: 77437...3fc

[AnonymBruker]

Eksponeringsterapi, som Skruf nevner, kan være bra å prøve! Altså, gå mange ganger og pare få "pirket" i tennene, uten noe mer.

For meg er pirkingen det verste, da, så min tannlege bruker ikke den fæle pirkenåla, han tar et mer butt instrument, heldigvis. Jeg foreslå q-tips

Anonymous poster hash: 135a9...d27

[AnonymBruker]

Eksponeringsterapi, som Skruf nevner, kan være bra å prøve! Altså, gå mange ganger og pare få "pirket" i tennene, uten noe mer.

For meg er pirkingen det verste, da, så min tannlege bruker ikke den fæle pirkenåla, han tar et mer butt instrument, heldigvis. Jeg foreslå q-tips

Anonymous poster hash: 135a9...d27

Lurt!

Til TS: Hva om du snakker med tannlegen på tlf og får gjort om den vanlige timen til en kortvarig "eksponeringstime" der tannlegen går svært forsiktig frem?

Anonymous poster hash: 77437...3fc

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke dette. Orker ikke mer. Skjønner ikke hvorfor jeg plutselig er så vettskremt, det er mange år siden sist jeg var så redd. Ikke vet jeg hva som skremmer meg mest heller. Tror jeg er redd for å få kjeft. Har gått til samme tannlege i flere år, og han har aldri kjeftet. Skjønner ikke hvorfor jeg plutselig skulle være så redd nå. Orker ikke ringe å snakke med han. Orker ikke snakke med et ukjent menneske om problemet. Orker ikke eksponering, vil bare bli ferdig fortest mulig. Ser ikke det helt store poenget med å gå dit flere ganger for at det skal bli enklere. Orker ikke. Bare strigråter. Tør ikke innrømme for noen hvor redd jeg faktisk er. Er redd noen skal avsløre hvor dårlig det står til med tennene mine. Tør ikke be noen bli med meg, tør ikke fortelle at jeg skal til tannlegen. Orker ikke tanken på å bli spurt hvordan det gikk, spørsmål om jeg må tilbake. Hvis jeg får en ny time vil jo den som er med få vite om det også. Utrolig pinlig å være så redd for tannlegen. Strigråter. Skulle ønske jeg klarte å slippe frem noen av følelsene når jeg er der, tannlegen tror jeg er "kommet over" frykten. Jeg vil ikke skuffe han, vil han skal tro jeg er trygg på han, så later som det går greit mens jeg er der. Og får masse skryt for at jeg er så flink, noe som gjør det enda vanskeliger å innrømme at jeg er vettskremt. Skjønner ikke hvordan jeg skal komme gjennom dette. Bryter nesten sammen allerede.

Anonymous poster hash: e236e...8ca

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Ble nødt til å ta en sobril, og har det bedre akkurat her og nå. Orker ikke tanken på å ringe og snakke med tannlegen/kontordamen, men vurderer å sende en mail hvis det blir for ille igjen. Tror dere det ville hatt noe for seg? At det overhodet er noen som leser den eller tar seg tid til å svare?

Jeg vet ikke om noen hull/andre ting som bør gjøres noe med, men hvis jeg utsetter enda en gang (har allerede utsatt en gang) kan det bli for lett å bare fortsette å utsette.

Anonymous poster hash: e236e...8ca