Jeg orker ikke mer! 1,5 åring.

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 1,5 år. Jeg elsker han over alt på jord, men den siste måneden har det begynt å rakne litt for meg.

Jeg er "alenemor", dvs jeg har hovedansvaret for han, mens far har samvær en gang per uke. Han har ikke hatt mer enn ca 6 netter med sammenhengende søvn siden fødselen. Han våkner mange ganger på nettene og ingen ekspertråd i verden har fungert.

Han nekter å spise noe særlig, han bare kaster all maten rundt og kaster fra seg bestikk o.l. Noenganger kaster han hele tallerkenen med mat på gulvet. Han spiser omtrent ingenting i barnehagen, et par biter før han kaster maten på den som sitter ved siden av. Har forsøkt masse forskjellige løsninger/mat, men uansett hva han får servert er det ikke interessant.

Hva i all verden skal jeg gjøre? Jeg prøver å kombinere å ikke sove med jobb og skole, samtidig som jeg skal være en god mor,men nå begynner det å bli vanskelig. Jeg er utslitt og selv om jeg får sove ut en gang i blant hjelper det ikke lenger enn til dagen etter. Da er det på'n igjen.

Har vært på helsestasjonen, men de mener alt er normalt så jeg må bare la det gå over, men han har holdt på sånn siden 1 års alder med mat og dette problemet med søvn tar jo aldri slutt.

Ellers er alt et mas; å bade er et mas med hylskriking og sutring, å skifte bleie er et mareritt, han vrir og vender på seg og skriker. Å ta tempen når han har feber får jeg ikke gjort alene engang.

Kjenner jeg til tider t.o.m har tanker om at jeg angrer på at jeg fikk barn og jeg tar meg selv i å bare ville gi opp alt..han er jo tydeligvis ikke fornøyd med noen verdens ting. I barnehagen sier de at han er blid og en "solstråle" sånn generellt, han sover ca 1 time på dagen der.

Jeg føler at mammarollen kanskje ikke passer meg så bra, jeg er utslitt og desperat og gruer meg til å hente barnet mitt i barnehagen for da vet jeg at det venter noen timer med matkasting og hylskrik..

Anonymous poster hash: aacfe...539

[AnonymBruker]

Er du veldig ung? Har ingen råd, men synes at barnefar bør hjelpe deg mye mer. Ikke rart at du er utslitt.

Anonymous poster hash: 3ea3f...4f9

[AnonymBruker]

Far til barnet?

Anonymous poster hash: d2f4a...d50

[AnonymBruker]

Du overlever! Har et barn som ikke sover gjennom på natten fortsatt, er snart 3. Noen barn er bare slik, det med å skifte bleie og det med maten er vanlig! De fleste barn holder på slik en stund Det går over en gang, nyt tiden når han er så liten ennå! Vokser fort :-) Barnet mitt er også vanskelig om dagen, prøver å oppdra det riktig, men blir sliten og har lyst til å grine innimellom! Finn positive ting i hverdagen.

Anonymous poster hash: c665e...eb2

[Gjest crazycatlady]

Kjenner jeg er utrolig glad jeg ikke har barn....

Er han i en tidlig trassalder kanskje? Jeg har ikke greie på barn, men forstår frustrasjonen din godt. Håper det ordner seg for deg!

[Gjest Blomsterert]

Det er ikke rart du er sliten! Har du ingen andre som kan passe sønnen din noen timer nå og da.

Jeg tenker at du trenger å få roet ned litt alene,hente litt overskudd osv?

Humøret eller formen din,påvirker han masse. Det blir dårlig stemning rundt det som må gjøres.

Fordi du er sliten,-noe alle forstår.

Hvis han ikke vil spise,så ikke tving ham. Ta han vekk fra matbordet,for sulten blir han en eller annen gang.

Ikke jatt med ham,for han trenger faste grenser.

Med søvnen har jeg ingen råd...bare passe på å legge han FØR han blir overtrett,og til fast tid.

Håper du får flere bedre råd her.

[Ciara]

Kjære deg. Dette hørtes ikke greit ut.

Jeg har noen forslag:

Barnepass: Har du foreldre som kan hjelpe deg litt? For eksempel være hos dere noen dager så du får hvilt deg ut litt skikkelig? Kan barnefar stille opp mer? Det høres ut som om du har krysset grensen for hva som er bra for deg, og det er viktig for din lille familie at du fungerer. Be om hjelp.

Mat: Er barnet normalvektig? I så fall ville jeg lagd minst mulig styr ut av maten. Her i huset maser jeg aldri om mat. Barna får en tallerken med samme middag som jeg spiser. De må smake, men ellers spiser de så mye eller lite de vil. Begynner de å tulle med maten får de én advarsel, etter mer tulling tas maten vekk og de må vente på neste måltid.

Helsestasjon: Be om hjelp. Si tydelig fra om at du er sliten og trenger råd.

Skole/jobb: Hvor mye jobber og studerer du? Kan du redusere arbeidsmengden en periode? Det er en krevende nok fase fra før om du ikke skal ha en veldig stor arbeidsbyrde i tillegg.

Lykke til

[AnonymBruker]

Dette med å kaste mat, kopper og kar i den alderen er ikke så uvanlig! Hold ut. vi gjorde det slik: kastet han en kopp tok vi den opp, gav den tilbake og sa: neste gang tar vi koppen bort. Dersom han kastet tok vi den og sa, nå tar vi koppen, ikke lov å kaste. Osv.

Følger han sin kurve vekmesdig hadde jeg ikke bekymret meg ift hva han får o seg.

Min sov ikke natta gjennom før han var 2.5. Hadde det vært en ide og sove på samme rom? Jeg slang bare hånda oppi senga og strøk i halvsøvne til vi sovna.

Anonymous poster hash: fbf31...a3d

[Ciara]

...og til slutt:

Sånn du beskriver barnet ditt høres han helt normal ut. Men på den alderen er de ganske krevende. De er sterke, får til mye, har en sterk vilje - samtidig er ikke vettet bestandig allverdens. Han tester også grenser. Barn på den alderen kan altså være slitsomme, men problemet her er (slik jeg ser det!) ikke barnet i seg selv, men at du har mer å gjøre enn du orker. Det kan også hende at han merker at du er sliten og lei, og reagerer med å bli ekstra tverr.

Hvis du tar noen grep i denne situasjonen kan den fort bli bedre, og sønnen din vokser og forstår mer. Selv om det ser mørkt ut nå blir det bedre

[AnonymBruker]

Har ikke noen tips ang mat og soving som de andre ikke har kommet med alt, men har du prøvd å bytte bleie på ham når han står? Bæsjebleier er jo ikke så lett å ta sånn, men det går fint med tissebleier i alle fall. De barna jeg har hatt i barnehagen som er vanskelige ved bleiebytting blir ofte lettere å bytte på hvis de får stå...

Anonymous poster hash: cb891...192

[Gjest Elisabeta]

Jada, barn er ditt og datt, slitsomme osv osv. Du fikk dette barnet, da blir det ditt ansvar.

Er selv alene-mamma, og vet alt om hvor tøft der kan være.

Når du sier at alt er ett mas, så lurer jeg på om han senser på det at du er sliten. Er det noe barn merker, så er det når mamma er stressa.

Jeg er også av den oppfatning at vi former våre barn som leire. Viser du stress, sinne, sliten, uff og off hele tiden, merker han det på deg og speiler dine følelser.

Hvis du allerede på vei til bhg tenker huff, har du tapt. Dette er en kort periode i ditt liv, make the best out of it

[Gjest Haaploes]

...og til slutt:

De er sterke, får til mye, har en sterk vilje - samtidig er ikke vettet bestandig allverdens.

Synes Ciara har mange fine poeng. Og summerer fint opp i den siste setningen der

[AnonymBruker]

Ciara sier i grunnen det meste.

Tenker at alt ser ganske annerledes ut om et års tid. Jeg sitter her med jenta mi på 3 år nå. Vi snakker sammen, hun skjønner hva reglene og forventningene hjemme er osv. Dette blir bedre!!

Anonymous poster hash: 01ebd...353

[Amarinda]

Mat, kjøp tallerken med sugekopp, da kan han hvertfall ikke kaste tallerkenen i golvet Når det gjelder bleie, la han ta med seg en leke på bordet eller det som skal til for at han ligger i ro. Jeg synger eller blåser på magen hans for å få han til å slutte å vri seg.

Ellers så går det over. Han begynner etter hvert å sove, men vet hvordan dette med manglende søvn er, spesielt når man har en jobb hvor man må være opplagt for å fungere. Kanskje du i en periode kan sove inne hos han, så slipper du å gå opp fra eget rom og inn til han, kanskje lettere å sovne igjen for din del?

[AnonymBruker]

1,5 år?? Og utslitt allerede.....okei. Men var jeg deg så ville jeg ikke stresset med maten. Han spiser når han er sulten. Nå får han jo servert maten til alle tider, og noen er bare småspist. Ikke gi han noe mat på minst 4 timer. Ikke kjeks, kaker, saft, melk, frukt eller snop. Kun vann. Så får han litt mat etter 4 timer. Kaster han fortsatt og spiser smuler, så prøv på nye. Nye 4 timer uten mat, kun vann. Nå begynner han nok å merke sult, så jeg vil absolutt tro at han vil spise da. Aldri erstatt skiver og middag med kosemat som yoghurt, kjeks og alt annet usunt. Kun vanlig mat. Ellers er alle på 1,5 år nysgjerrige på livet. De har nettopp lært å gå, å tenk hvor morsomt alt han synes er. Hold ut og tell til ti, ikke lek med han HELE tiden heller. Han kan fint leke litt selv. Går han i bhg? Hvis ja, så la han få en rolig ettermiddag etter henting. Ikke stress slik, du er god nok som du er.

Anonymous poster hash: 674c4...c81

[AnonymBruker]

Deres høres sliten ut begge to.

Hvordan forbereder du gutten til bleieskift, mat osv?

Barn 'smaker' på maten med å kjenne på konsistensen, så gris blir det uansett (i flere år).

Dersom han er sulten når dere kommer hjem på ettermiddagen, ville jeg begynt med å gi en brødskive, knekkebrød eller annet for å fylle magen litt også heller ta middagen litt senere.

Og når han griser og slikt, så heller til han hva du vil han skal gjøre framfor å bruke 'ikke gjør ditt' , 'ikke gjør datt' osv.

Si at du vil han skal smake på maten, si at etter maten skal dere på badet for å skifte bleie og da vil du at han skal ligge rolig (ta gjerne med en leke). Ser du hva jeg mener?

Rutiner er alfa omega

Ja det er slitsomt! Er selv alene med lite og ingen avlastning. Vært slik siden barnet var 6mnd.

Anonymous poster hash: 4f347...c79

[AnonymBruker]

Hjelper det om du tar han over i din seng når han våkner om natten?

Kan du ta litt ulønnet perm fra jobben, slik at du kan jobbe redusert en periode? Sett studiene på vent. Du trenger ikke å gjøre alt det nå.

Etter barnehage, hva med å kose dere litt i sofaen med barnetv og litt mat han liker (banan, smoothie, brød?).

Være mye ute? Da blir det ofte mindre intenst og mindre trass...

Ved måltider, evt la han sitte i bare bleie så det blir minst styr med gris. Middag var nesten unødvendig her, for hun spiste ingenting og bare grisa.

Jeg har vært der du er nå, og jeg lover deg at det blir bedre. Jeg syns ting ble bedre rundt 2år.

Gjør ting lettvint for deg selv!

Kanskje på tide at pappaen får litt mer samvær? Kanskje gutten savner ham litt og?

Er det helt krise, så gå til legen og forklar hvordan du har det, da er sykemelding helt på sin plass. Da kan du hvile/sove/gå en tur mens han er i barnehagen. Så har du mer overskudd til å være sammen med han.

Og jeg vet det er vanskelig å tro nå, men tiden går såå fort, og plutselig vil du skru tiden tilbake..

Anonymous poster hash: 5ec36...8a5

[AnonymBruker]

Hva i all verden skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: aacfe...539

Hvis situasjonen du er i er veldig vanskelig, ville jeg prøvd å tenke annerledes. Dette er ikke ment provoserende, så før du blir sint, les gjennom!

Eksempel: La oss si du forsøker å skifte bleie, du er skikkelig sliten og har ikke fått spist selv, du burde ha gjort noe husarbeid for det ser ikke ut, og ungen skriker og du "kjemper" med ham.

Pust dypt ut og inn et par ganger. La ham få krabbe litt rundt på badet. Skift strategi, vær til stede akkurat her og nå. Snakk litt med ham mens han stabber rundt: "Oj, nå var du sint! Men mamma må få skifte bleie likevel." La ham stå mot noe, pruspre ham litt på magen. Bruk noen minutter ekstra. Lirk og lur.

Situasjonene du beskriver er jo ikke uvanlige. Unger hyler og skriker og griner, de tuller med mat, de vil ikke alltid skifte bleie. Men du er sliten, nokså alene om ansvaret og har svarte tanker. Det er derfor jeg ber deg om å endre tankene dine. Nå gruer du deg til "kampen". Men ungen din sulter jo ikke i hjel, og ingen har dødd av alderdom på badet mens de venter på å skifte en bleie.

Er det ting i hverdagen din som du kan lirke på for å gjøre det litt enklere? Søvn er viktig: Hva med samsoving?

Jeg ønsker deg og barnet ditt alt godt.

Anonymous poster hash: b6f26...65e

[marihihia]

Jeg synes at den alderen var den aller mest slitsomme! ble bedre fra 2 år, og MYE bedre fra 2,5 år. Da forstår de så mye mer

Ellers hang jeg opp silkebånd i taket over stellebordet. Da ble han opptatt av å ligge å sutte på de, og bleieskiftingen gikk bedre

[AnonymBruker]

1,5 år?? Og utslitt allerede.....okei. Men var jeg deg så ville jeg ikke stresset med maten. Han spiser når han er sulten. Nå får han jo servert maten til alle tider, og noen er bare småspist. Ikke gi han noe mat på minst 4 timer. Ikke kjeks, kaker, saft, melk, frukt eller snop. Kun vann. Så får han litt mat etter 4 timer. Kaster han fortsatt og spiser smuler, så prøv på nye. Nye 4 timer uten mat, kun vann. Nå begynner han nok å merke sult, så jeg vil absolutt tro at han vil spise da. Aldri erstatt skiver og middag med kosemat som yoghurt, kjeks og alt annet usunt. Kun vanlig mat. Ellers er alle på 1,5 år nysgjerrige på livet. De har nettopp lært å gå, å tenk hvor morsomt alt han synes er. Hold ut og tell til ti, ikke lek med han HELE tiden heller. Han kan fint leke litt selv. Går han i bhg? Hvis ja, så la han få en rolig ettermiddag etter henting. Ikke stress slik, du er god nok som du er.

Anonymous poster hash: 674c4...c81

Den første setningen din viser veldig liten forståelse for TS sin situasjon.

Du forstår ikke at 1,5 år uten sammenhengende nattesøvn vil føre til at man blir trøtt/sliten? Da har man mindre tålmodighet med alt, man har mindre overskudd, man har mindre av alt og særlig immunforsvar...

Selv har jeg vært borti det samme. 1,5 år uten sammenhengende søvn noen gang. Jeg fikk ikke avlastning (sammen med far, men på natta var kun mamma bra nok den perioden). Og gud bedre, hvor sliten jeg var. Det er ikke spesielt bra og kombinere konstant underskudd på søvn med jobb heller akkurat.

Når barnet nærmet seg to så begynte han plutselig og sove rundt, og med søvn kom tålmodighet og overskudd.

Så nå har jeg en ekstremt viljesterk 2,5 åring som tar alle kamper i verden, men jeg er ikke i nærheten av å være så sliten nå som jeg var da jeg ikke fikk søvn.

Anonymous poster hash: a0108...916