Gå til innhold

Jeg tør å si "hjelp"


Fremhevede innlegg

Skrevet

Etter å ha hatt depresjon og angst ila oppveksten besluttet jeg i voksen alder å skaffe meg selv hjelp.

Over altfor mange år fikk kroppen kjenne på slitet og det resulterte i "innbilt" og reel symptomer på fysisk sykdom. Det mest ødeleggende var stress. Jeg sa "Jeg stresser ikke alltid". Men kroppen min stresset over at jeg tenkte på stress. Ubevisst stresset jeg kroppen, på et nivå det er vanskelig å se med det blotte øye, og definisjonen av et stresssymptom kan være flertydet. Plagene som dukket opp var:

1. Frykt for dødssykdom (spesielt kreft, hiv, og hjertesykdom)

2. Mareritt (annenhver dag, ble verre jo eldre jeg ble)

3. Økt behov for tilfredsstilling (avhengig, mat, sex, søvn)

4. Innbilt sykdom på bakgrunn av pkt 1.

5. Energitap.

6. Ryggsmerter

7. Nakkesmerter

8. Hodesmerter

9. Synsforstyrrelser

10. vannlatingsproblemer (lekkasje)

11. Enorme humørsvingninger.

12. Lære og konsentrasjonsvansker.

Dette førte til:

1.Overdrevent mange legebesøk

2. Unødvendig bruk av medikamenter

3. Unødvendig energibruk på å lete etter svar

4. Brukte opp mine venner som støtte (sytingen ble uutholdelig for dem)

5. Økt selvinnsikt og viljestyrke med håp om endring av livssituasjon.

Disse symptomene som jeg har beskrevet over kom gradvis. Jeg var aldri syk. Alle prøver var negative (ikke syk).

I løpet av denne tiden hadde jeg timer og god oppfølging hos psykolog.

Men det hjalp lite på angsten og all den elektriske summingen i hodet og følelsen av å ikke bety noe, følelsen av å være alene, og måten jeg sakte dyttet mennesker vekk fra livet mitt.

Min mor sa "du trenger ikke medisin, du er bare dårlig på å takle motgang"

Allikevel valgte jeg ett siste legebesøk, da jeg fikk øyemigrene, jeg var hos en nevrolog, som spurte meg litt ut om hvordan jeg hadde det. Hun hørte hva jeg sa, men kroppsspråket mitt stemte ikke med det jeg fortalte. Jeg fikk medisin mot depresjonen og angsten.

Det er 2 år siden nå...

Jeg studerer og har et fantastisk liv. Det fungerte for meg å skaffe hjelp. Det er ingen skam. Min kropp og mitt sinn jobbet for å bli bra og vant.


Anonymous poster hash: 82694...c8a



Anonymous poster hash: 25761...4f1
  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har veldig mange av (i realiteten alle) de symptomene/plagene du skriver opp, i tillegg til flere andre... Har i løpet av det siste året fått flere og flere migreneanfall (i hvert fall mener legene at det er migrene, uten at jeg har blitt fysisk sjekket). Har aura i ca. en halvtime, så kommer migreneanfallet med ensidig hodepine som varer alt fra et par timer til et døgn. De er heldigvis ikke så fryktelig sterke enda. Har du blitt kvitt migrenen? Jeg har gått på antidepressiva i mange år allerede, men ønsker å slutte.



Anonymous poster hash: d107c...d2b
Skrevet

Etter å ha hatt depresjon og angst ila oppveksten besluttet jeg i voksen alder å skaffe meg selv hjelp.

Over altfor mange år fikk kroppen kjenne på slitet og det resulterte i "innbilt" og reel symptomer på fysisk sykdom. Det mest ødeleggende var stress. Jeg sa "Jeg stresser ikke alltid". Men kroppen min stresset over at jeg tenkte på stress. Ubevisst stresset jeg kroppen, på et nivå det er vanskelig å se med det blotte øye, og definisjonen av et stresssymptom kan være flertydet. Plagene som dukket opp var:

1. Frykt for dødssykdom (spesielt kreft, hiv, og hjertesykdom)

2. Mareritt (annenhver dag, ble verre jo eldre jeg ble)

3. Økt behov for tilfredsstilling (avhengig, mat, sex, søvn)

4. Innbilt sykdom på bakgrunn av pkt 1.

5. Energitap.

6. Ryggsmerter

7. Nakkesmerter

8. Hodesmerter

9. Synsforstyrrelser

10. vannlatingsproblemer (lekkasje)

11. Enorme humørsvingninger.

12. Lære og konsentrasjonsvansker.

Dette førte til:

1.Overdrevent mange legebesøk

2. Unødvendig bruk av medikamenter

3. Unødvendig energibruk på å lete etter svar

4. Brukte opp mine venner som støtte (sytingen ble uutholdelig for dem)

5. Økt selvinnsikt og viljestyrke med håp om endring av livssituasjon.

Disse symptomene som jeg har beskrevet over kom gradvis. Jeg var aldri syk. Alle prøver var negative (ikke syk).

I løpet av denne tiden hadde jeg timer og god oppfølging hos psykolog.

Men det hjalp lite på angsten og all den elektriske summingen i hodet og følelsen av å ikke bety noe, følelsen av å være alene, og måten jeg sakte dyttet mennesker vekk fra livet mitt.

Min mor sa "du trenger ikke medisin, du er bare dårlig på å takle motgang"

Allikevel valgte jeg ett siste legebesøk, da jeg fikk øyemigrene, jeg var hos en nevrolog, som spurte meg litt ut om hvordan jeg hadde det. Hun hørte hva jeg sa, men kroppsspråket mitt stemte ikke med det jeg fortalte. Jeg fikk medisin mot depresjonen og angsten.

Det er 2 år siden nå...

Jeg studerer og har et fantastisk liv. Det fungerte for meg å skaffe hjelp. Det er ingen skam. Min kropp og mitt sinn jobbet for å bli bra og vant.

Anonymous poster hash: 82694...c8a

Anonymous poster hash: 25761...4f1

Å, så hyggelig å høre! Er virkelig glad på dine vegne:)

Skrevet

Jeg har veldig mange av (i realiteten alle) de symptomene/plagene du skriver opp, i tillegg til flere andre... Har i løpet av det siste året fått flere og flere migreneanfall (i hvert fall mener legene at det er migrene, uten at jeg har blitt fysisk sjekket). Har aura i ca. en halvtime, så kommer migreneanfallet med ensidig hodepine som varer alt fra et par timer til et døgn. De er heldigvis ikke så fryktelig sterke enda. Har du blitt kvitt migrenen? Jeg har gått på antidepressiva i mange år allerede, men ønsker å slutte.

Anonymous poster hash: d107c...d2b

Jeg har ingen hodepine. Øyemigrenen er betrakelig mindre men ikke helt borte. Jo mer jeg fokuserte på det da jeg la merke til det i starten jo værre ble det. I tillegg til at jeg la merke til at jeg strammet musklene i hodet og aniktet ubevisst, da ble det verre. Jeg forsøkte å kutte ned på medisinen men ble etterhvert dårlig igjen, ikke som før, men fikk en intens følelse av pulsslag i hodet når jeg beveget øynene og om jeg våknet etter en middagslur så føltes livet som en byrde. Begynte på igjen men holder meg til 5mg. Noen tar 10 og enkelte 20 til og med.

Anonymous poster hash: ca6fd...67f

Skrevet

Å, så hyggelig å høre! Er virkelig glad på dine vegne:)

Takk for det! ;)

Anonymous poster hash: ca6fd...67f

Skrevet

Har vært i lignende situasjon selv, da måtte det medisiner til ja :) Gratulerer med resultatene :)



Anonymous poster hash: b6053...223

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...