Gråter mye

[AnonymBruker]

I det siste har jeg grått forferdelig ofte. Det verste er at jeg ikke helt forstår hvor det kommer fra. Sannsynligvis har det noe med at jeg nettopp har flyttet (studiestart for en mnd siden), men jeg har jo fått meg nye venner her jeg er, så jeg forstår liksom ikke hvorfor jeg skulle være ulykkelig av den grunn.

Jeg smiler og ler, og føler meg egentlig helt ok på dagtid/sammen med folk, men med en gang jeg kommer for meg selv så er det ingenting som skal til for å vippe meg av pinnen. Og da strømmer tårene, og jeg har bare lyst til å skrike høyt. Føler meg egentlig ganske alene, men føler liksom at jeg ikke har "lov" til å føle det slik ettersom jeg faktisk har folk å være med, og derfor syns jeg det er fryktelig vanskelig å fortelle/forklare dette til noen. Jeg har også et slags forhold til en gutt som jeg syns er vanskelig å vite hvor jeg står i.

Jeg veit egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, måtte bare få det ut et sted. Er det kanskje noen som har det på samme måte? Hvordan takler dere det? Er 19 år, om noen skulle lure.

Anonymous poster hash: 0341c...1b0

Anonymous poster hash: 0341c...1b0

[Deoksyribonuklein]

Hei. Høres ut som en underliggende ensomhet.

[Gjest incognita]

Det høres ut som du er 19 år og nettopp har startet et studie i en fremmed by.

Med andre ord.. normalt.

[mianova]

Er nok en reaksjon på ny livssituasjon.

Vil likevel ikke bare plassere det under kategorien normalt og overse det. Dersom det pågår over lengre tid ville jeg har søkt om å fått time hos psykolog, eller noen andre du kan snakke med. Det trenger ikke å være noe, men av og til er det godt bare å få tømt seg til noen du ikke kjenner, og som har kompetanse og kan rettleie deg (kvinneguiden tells ikke under noen omstendigheter).

Å kjenne seg ensom kommer ikke an på hvor mange venner du har.