Bli med barna i barnebursdag

[AnonymBruker]

Inspirert av en annen tråd..

Når barna er såpass små enda at de må ha med foreldre i barnebursdag, er det da avgjørende at du kjenner noen av de andre foreldrene for at du skal gå?

Er det sånn at foreldrene blir sittende sammen, mens barna gjør sitt? Hvordan gjør man det, når man ikke er av den sprudlende og utadvendte typen?

Anonymous poster hash: 408e7...3cb

[tingeling]

Hei

Som forelder blir man ( selvsagt) med barnet, uansett om man kjenner andre eller ikke. Barnebursdager er kjempeviktige for ungene, og for deg som forelder er det en gylden mulighet til å bli kjent m andre.

Hvis man er med så hjelper man gjerne barnet sitt til å bli m i gruppen/ leken. Når ens eget barn ikke trenger 110% oppmerksomhet hjelper man andre barn og tar gjerne i et tak ift servering, rydding av bord etc.

Jeg er ikke typen som trives m å sitte og småprate, så jeg sørger for å hjelpe til så mye jeg kan. Det blir som regel satt mye mer pris på enn at man sitter i sofaen og blir servert kaffe.

[Arkana]

Man blir jo med barnet uansett om man kjenner de andre. Når de skal spise pleier foreldrene å hjelpe barnet sitt ved bordet, men ellers står/sitter de gjerne og prater med andre foreldre. Jeg er ganske innadvendt, men synes det er hyggelig å bli kjent med foreldrene til mine barns venner. Jeg forventer ikke at andre foreldre hjelper meg når vi holder bursdag, faktisk er jeg typen som helst vil gjøre slikt selv siden jeg vet hva som skal gjøres og hvor ting skal være. Så jeg ser gjerne at foreldre til inviterte barn skravler og hygger seg med kaffe og kake de også.

[AnonymBruker]

Inspirert av en annen tråd..

Når barna er såpass små enda at de må ha med foreldre i barnebursdag, er det da avgjørende at du kjenner noen av de andre foreldrene for at du skal gå?

Er det sånn at foreldrene blir sittende sammen, mens barna gjør sitt? Hvordan gjør man det, når man ikke er av den sprudlende og utadvendte typen?Anonymous poster hash: 408e7...3cb

Vel, man er jo med for å hindre at den aktive lille "godklumpen" verken herper huset eller plager andre barn, og for å formane om god bordskikk og manerer. Og for å hindre at vennenes foreldre mishandler barnet. Alle de andre foreldrene er med av samme grunn.

Så ter en seg selvsagt selv slik barnet skal. En er en høflig gjest, en konverserer sine med-gjester og fremstår som et eksempel. En verken brauter seg på med nedlatende "hjelpsomhet" eller sitter med nesen i sky i en sofa og drikker kaffe menns lille Håkon klatrer i tapeten, men tilbyr seg høflig å hjelpe med det praktiske, retter seg etter et jatakk eller Neitakk og oppfører seg generelt som når en er på nettopp besøk. Om du ikke kan reglene så spør deg for hos eldre slektninger - det er jo tross alt du som må lære barnet manerer, og det kan du kun gjøre om du selv har manerer...

Anonymous poster hash: 11876...931

[Gjest Herr Heftig]

Hvor små er disse barna?

[AnonymBruker]

Vel, man er jo med for å hindre at den aktive lille "godklumpen" verken herper huset eller plager andre barn, og for å formane om god bordskikk og manerer. Og for å hindre at vennenes foreldre mishandler barnet. Alle de andre foreldrene er med av samme grunn.

Så ter en seg selvsagt selv slik barnet skal. En er en høflig gjest, en konverserer sine med-gjester og fremstår som et eksempel. En verken brauter seg på med nedlatende "hjelpsomhet" eller sitter med nesen i sky i en sofa og drikker kaffe menns lille Håkon klatrer i tapeten, men tilbyr seg høflig å hjelpe med det praktiske, retter seg etter et jatakk eller Neitakk og oppfører seg generelt som når en er på nettopp besøk. Om du ikke kan reglene så spør deg for hos eldre slektninger - det er jo tross alt du som må lære barnet manerer, og det kan du kun gjøre om du selv har manerer...

Anonymous poster hash: 11876...931

Høres ut som du selv har nesa litt høyt i sky også, som tar som en selvfølge at alle bare vet å innrette seg med fremmede mennesker. Desverre har vi ikke alle den egenskapen.

Selv om jeg er dårlig på det sosiale, har jeg da manerer og barnet mitt likeså. Men manerer i seg selv, er ikke nok om man skal prøve å bli kjent og bli likt av andre mennesker. Derfor jeg lurer på hvordan andre foreldre får tiden til å gå i sånne bursdager, uten å bli sittende alene i ett hjørne, og hvordan man best skal bruke seg selv i en sånn setting. Vi er jo alle der for barna, men vi voksne skal jo ikke føle oss helt ubrukelige vi heller, når man ikke kjenner noen.

Anonymous poster hash: 408e7...3cb

[AnonymBruker]

Hvor små er disse barna?

Tenker på barn mellom 2-5 år. Er vel da det er mest vanlig å være med barna i selskap? Så begynner de å gå alene i5-års alderen?

Anonymous poster hash: 408e7...3cb

[Gjest Vinglasset]

Mine barn gikk kun til mine venninners barn + noen få i barnehagen før skolealder. Når jeg hadde dem med til venninners barn så var jeg selvsagt med - men ettersom de begynte i barnehagen så bare fulgte jeg dem til døren og hentet dem etterpå. De fleste har ikke så store barneselskap i den alderen at ikke vertskapet klarer å hamle opp med barna selv.

Så hadde vi barneselskap med nabobarna og da var aldri foreldre med.

[Gjest Herr Heftig]

Tenker på barn mellom 2-5 år. Er vel da det er mest vanlig å være med barna i selskap? Så begynner de å gå alene i5-års alderen?

Anonymous poster hash: 408e7...3cb

Nettopp, ja. Tror ikke vi var i barnebursdager før i slutten av barnehagen, så jeg bare lurte litt.

[AnonymBruker]

Som Vinglasset sier, så har vi sjelden vært invitert til fjernere venner av barna før de var gamle nok til å gå selv. Fra 3,5 år har mine barn gått alene, og jeg har lagt igjen mobilnummeret mitt hvis det skulle være noe (har aldri blitt oppringt).

Synes det er veldig greit sluk, jeg trives absolutt ikke med påtvunget småprat med folk som bare er i bekjentskapskretsen en kort periode.

Anonymous poster hash: 72b33...2c0

[AnonymBruker]

Slik, slik! Ikke sluk. DYAC...

Anonymous poster hash: 72b33...2c0

[AnonymBruker]

Som Vinglasset sier, så har vi sjelden vært invitert til fjernere venner av barna før de var gamle nok til å gå selv. Fra 3,5 år har mine barn gått alene, og jeg har lagt igjen mobilnummeret mitt hvis det skulle være noe (har aldri blitt oppringt).

Synes det er veldig greit sluk, jeg trives absolutt ikke med påtvunget småprat med folk som bare er i bekjentskapskretsen en kort periode.

Anonymous poster hash: 72b33...2c0

Når vet man om det er meningen at foreldre skal bli med eller ikke da? Det står gjerne ikke i invitasjonen. Er det frekt å da spørre? Så lenge barnet er rundt 4 eller mer selvsagt.

Noen foreldre som byr inn, synes kanskje det er rart om foreldrene ikke vil bli med også? At jeg da evt. vil bli sett på som unngående og folkesky? Eller?

Anonymous poster hash: 408e7...3cb

[Gjest Vinglasset]

Når vet man om det er meningen at foreldre skal bli med eller ikke da? Det står gjerne ikke i invitasjonen. Er det frekt å da spørre? Så lenge barnet er rundt 4 eller mer selvsagt.

Noen foreldre som byr inn, synes kanskje det er rart om foreldrene ikke vil bli med også? At jeg da evt. vil bli sett på som unngående og folkesky? Eller?

Anonymous poster hash: 408e7...3cb

Det var ytterst sjeldent at vi hadde barn fra barnehagen i selskap. Det skjedde to ganger og da var det barn som bodde i nærheten og bare ble fulgt til porten av sin mor eller far.

Nabobarn kom alene og gikk når selskapet var over.

Jeg har rett og slett aldri tenkt tanken på at foreldre skal bli med i barneselskap - dersom det ikke var mine venninner vi var hos, selvsagt.

I barneselskap så har man jo ofte nok med å lage et trivelig selskap for barna om man ikke skal måtte sitte og underholde foreldrene også. Vi holdt leker og serverte mat og passet på at alle barna hadde det kjekt.

[kisskissbangbang]

Når vet man om det er meningen at foreldre skal bli med eller ikke da? Det står gjerne ikke i invitasjonen. Er det frekt å da spørre? Så lenge barnet er rundt 4 eller mer selvsagt.

Noen foreldre som byr inn, synes kanskje det er rart om foreldrene ikke vil bli med også? At jeg da evt. vil bli sett på som unngående og folkesky? Eller?

Anonymous poster hash: 408e7...3cb

Min gutt på tre og et halvt var invitert i bursdagsselskap i går. Jeg sendte melding til mammaen til bursdagsbarnet og spurte om han var invitert med eller uten forelder.

Hun ønsket at en forelder ble med, så vi dro sammen i går og hadde det veldig kjekt.

En har alltids noe å snakke med de andre om, en har jo minst én stor felles interesse i ungene,og der er det mye å småprate om.

[Tante-Sofie]

Som Vinglasset sier, så har vi sjelden vært invitert til fjernere venner av barna før de var gamle nok til å gå selv. Fra 3,5 år har mine barn gått alene, og jeg har lagt igjen mobilnummeret mitt hvis det skulle være noe (har aldri blitt oppringt).

Synes det er veldig greit sluk, jeg trives absolutt ikke med påtvunget småprat med folk som bare er i bekjentskapskretsen en kort periode.

Anonymous poster hash: 72b33...2c0

Det kunne jo hende du ble kjent med noen du vil ha i bekjentskapskretsen lenger enn barnehagetiden, og dessuten er det å kunne konversere også med folk du ikke kjenner en veldig god egenskap å få øvet opp.

[Gjest Blomsterert]

Inspirert av en annen tråd..

Når barna er såpass små enda at de må ha med foreldre i barnebursdag, er det da avgjørende at du kjenner noen av de andre foreldrene for at du skal gå?

Er det sånn at foreldrene blir sittende sammen, mens barna gjør sitt? Hvordan gjør man det, når man ikke er av den sprudlende og utadvendte typen?

Anonymous poster hash: 408e7...3cb

Vet du? at MINST en av de andre foreldrene tenker det samme!

Og uansett,-er det barn tilstede,og spesielt når dere er foreldre,så dukker det ALLTID opp et tema alle kan si noe om,og det er ungene. Det er også garantert sånne leder-type mennesker der. De som snakker og slapper av og LIKER fokus. De setter også pris på type menneske du er : den som lytter og er takknemlig ( ) for at noen LIKER å få fokus. Jeg er veldig privat selv,så liker godt de som er ekstroverte.

Det går nok bra!

[Britneyspears]

Tilby deg høflig om å hjelpe til med noe. Rydde av bordet er alltid greit.

Om tilbud om hjelp blir avslått, så er det greit at de foreldrene som er til overs underholder hverandre mens verten setter igang leker med barna.

Jeg har aldri opplevd dette som et problem, hverken som gjest eller vertinne.

Tiden går fort, og det er full rulle med så små barn.

[AnonymBruker]

Her er det normalt å ha barnebursdag m de i bhg fra 2-3 års alder og det er da en selvfølge at en forelder blir med. Så lenge ikke barnet klarer å gå på do selv og høre selvhjulpen tenker jeg at jeg blir med iallefall. Stakkar vertskapet som ikke skal ha nok med mat og kaker og leker, men også unger som skal på do og kle av og på i ett...

Anonymous poster hash: 96f62...f90

[AnonymBruker]

Det kunne jo hende du ble kjent med noen du vil ha i bekjentskapskretsen lenger enn barnehagetiden, og dessuten er det å kunne konversere også med folk du ikke kjenner en veldig god egenskap å få øvet opp.

Har øvd i over 10 år, nå er jeg lei

Misforstå meg rett, det kan sikkert være hyggelig. Men med to eldre søsken synes jeg vi forholder oss mer enn nok til foreldre som det er, og med mindre det fremstår veldig uhøflig foretrekker jeg å sende barna alene. Men som sagt er det ikke så vanlig med bursdager for 2 eller 3 åringer her vi bor, og etter den tid går de fleste selv.

Anonymous poster hash: 72b33...2c0

[Frisørdama]

Hvis det er forventet at foreldre er med, så er jeg med. Kan være litt kleint men det blir som regel hyggelig alikevel. Avslår ikke hvis ungen vil og vi kan dra i bursdagen bare fordi foreldrene må bli med