En i familien har MS

[AnonymBruker]

Hei,

Lurte på om noen har erfaringer med MS?

Jeg er så uheldig å ha en tante og mor som har fått sykdommen.

Er selvsagt livredd for at den skal være arvelig.

(Som de egentlig ikke vet helt sikkert i dag- har hørt/lest om alt fra mangel på vitamin D, for lite sollys, stress (hormonet, kortison osv).

Er det noen som har sykdommen eller evt har noen i nær familie som har den som har noen gode tips til å gjøre ting bedre, eller evt bremse sykdomsforløpet?

Noe man kan spise/aktiviteter som skal være bra/kosttilskudd osv.?

Per dags dato jobber hun ikke, men ser seg om etter en fysisk jobb.

Er dette lurt når kroppen og nervesystemet "svekkes"?

Har også hørt at det er veldig individuelt mtp sykdomsforløpet, og at det kan variere veldig fra person til person.

Anonymous poster hash: 2a8d8...6e1

[AnonymBruker]

En i min familie har dette. H*n er veldig opp og ned i formen. Som du sier, det er individuelt. Her har vedkommende familieliv som holder det oppe. Fire barn fra 7-24 som gir glede og aktivitet i hverdagen. H*n har den siste tiden jobbet lite og i sommer sluttet h*n i jobb, da det ble for mye. Vanskelig å si hva som kan hjelpe, men her er det livsverdien og familieforhold som hjelper.

H*n spiser lite mat generelt, orker ikke alltid, men spiser sunt og går tur med hundene.

Usikker på om en fysisk jobb hjelper, det klarte ikke mitt familiemedlem, som arbeidet som sykepleier.

Anonymous poster hash: ac611...c3b

[AnonymBruker]

Lev som normalt. Spis vanlig mat, tren som vanlig, gå til lege om du føler deg syk osv. Jo mer du uroer deg, jo større sjanse for å bli syk.

Anonymous poster hash: 41cc5...3e2

[AnonymBruker]

Takk for gode tips og svar! Hvor gammel var ditt familiemedlem (trenger ikke nevne en eksakt alder, men type ung/middelaldret/gammel) ?

Anonymous poster hash: 2a8d8...6e1

[fuksia]

Jeg går ut ifra at din tante og din mor går på medisiner og har kontakt med lege? Utenom det tror jeg nok ikke det er så mye å gjøre utenom å prøve å føre en normalt sunn livsstil.

Min mor har også ms, hun var i førtiårene når hun fikk diagnosen. Når det kommer til selve sykdommen tror jeg ikke det er så mye jeg kan gjøre fra eller til. Det eneste er at jeg vet hun har satt pris på at jeg hører på henne når hun trenger det. Det var noe som egentlig overrasket meg, for jeg følte ikke at jeg gjorde noe annet enn å høre på, jeg skulle gjerne hatt noen svar å komme med.

Jeg synes og du skal prøve å la vær å tenke på at sykdommen muligens er arvelig. Det kan ikke du gjøre noe med, så det er liten vits i å bruke tid og energi på å bekymre seg for det.

[AnonymBruker]

takk for gode tips! hun har god kontakt med lege og tar en sprøyte jevnlig som skal dempe symptomene. Hun er veldig trøtt da, men ellers så tror jeg hun føler seg ok- bortsett fra når hun har tatt den sprøyten. Prøver å ikke tenke på arveligheten, men de utelukker det jo ikke heller.. Men sånn er det, man vet jo aldri sånt. Hun jobber ikke nå, men prøver vertfall å finne seg noe:) Men det er liksom fysiske jobber hun er kvalifisert til, så får se om det er noe hun orker med den diagnosen. Får håpe den utvikler seg seint.. Skjønner meg egentlig ikke på MS- har inntrykk av at det blir mer og mer av det, og det er jo ingen som vet sikkert hva det kommer av.

Anonymous poster hash: 2a8d8...6e1

[AnonymBruker]

Jeg har en gammeltante som har MS. Hun fant vel ut at det for ca. ti år siden og har gradvis blitt svekket. Sluttet raskt å jobbe. Etter noen år var det på det stadiet at hun ble avhengig av å alltid ha med seg rullestol, i tilfelle hun skulle miste følelse i kroppen. Hun måtte sove mye, orkey ikke mye.

Hun gikk fra fast arbeid, til å bli hjemmeværende, noe som etterhvert gikk på psyken løs også. Hun begynte å kutte ut folk rundt seg, ble veldig selvopptatt og følte at ingen rundt forsto henne.

Men når det kommer til daglige ting og råd, må man nesten forhøre seg med sykehuset, støttegrupper og folk som selv har MS.

Anonymous poster hash: 01541...206